Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

26. januar 2026

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen – hva er forskjellen?

Sykepleier som holder hånden til en sykehjemsbeboer.
Alle de tre initiativene har til formål å bringe kunnskap og ferdigheter ut i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ill. foto: Mostphotos.

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen er tre ulike, men beslektede satsinger for å styrke kunnskap, kompetanse og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. De har forskjellige geografiske nedslagsfelt og hovedformål.

Satsingene retter seg mot litt forskjellige ledd i «kunnskapskjeden»: fra forskning og innovasjon, via kompetansedeling, til bruk i kommunale tjenester.

Kunnskapsbroen

«Kunnskapsbroen» brukes som betegnelse på modeller og prosjekter som skal styrke overføringen av kunnskap fra forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester. «Kunnskapsbroen» er blant annet omtalt av FHI og i kvinnehelse-NOUen.

Et typisk mål for arbeidet er å sikre at forskningsbasert kunnskap faktisk tas i bruk i tjenestene, gjennom strukturer for samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og eventuelle regionale aktører.

Kompetansebroen

Kompetansebroen er en omfattende digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom sykehus, kommuner og bydeler, og utdanningsinstitusjoner. Kompetansebroen ble opprinnelig til i Ahus-området, men i dag bidrar også Innlandet, Oslo, Østfold og Vestfold med innhold.

Kompetansebroen tilbyr e-læring, fagressurser, kurs og informasjon som skal styrke kompetanse og samhandling for studenter og ansatte i både spesialist– og kommunehelsetjenesten.

Kunnskapskommunen

«Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest» er et samarbeid mellom kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergensregionen.

Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggerne får mer kunnskapsbaserte tjenester.

Denne artikkelen ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: kompetanseoverføring, kvalitetsforbedring, kommunehelsetjeneste

0

Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

Ung kvinne med koffert på jernbanestasjon
Verktøyet bruker «en tung koffert vi bærer med oss» som metafor Ill. foto: Colourbox.

RVTS Sør har utviklet «Kofferten min og meg» et psykoedukativt samtaleverktøy for tjenesteutøvere som møter mennesker med traumeerfaringer/belastende opplevelser fra barndommen, ofte omtalt som utviklingstraumer.

Eskil Skjeldal

Psykoedukasjon for voksne

«Kofferten min og meg» skal bidra til gode, trygge samtaler, for å utforske og forstå vonde opplevelser – og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre. Dette er en psykoedukasjonsperm (i psykiske traumer) som kan bidra til samtale for å utforske og forstå vonde opplevelser og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre.

Tunge belastninger påvirker mennesket

Verktøyet, som kan bestilles her, bruker metaforen om «en tung koffert vi bærer med oss» som er en konkret og gjenkjennbar måte å snakke om hvordan belastninger påvirker mennesket. Innholdet kan brukes i samtaler, undervisning, veiledning og fagutvikling.,

Innhold i permen

  • En reise i traumeforståelse.
  • Barndomserfaringer setter spor.
  • Stress på godt og vondt.
  • Når kofferten blir for tung å bære.
  • Hvordan beskytter jeg meg.
  • Toleransevinduet.
  • På triggerjakt.
  • Mine smerteuttrykk.
  • Det handler om mye mer enn ord.

Kofferten fokuserer også på håp og heling, og inneholder tema som: Min indre styrke, å lete etter følelsene, å våge å reise sammen med andre, å se sammenhenger og om å gjøre traumene til en mindre sentral del av livshistorien.

Les hele saken: Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

0

Pasienters og ansattes erfaringer av medisinfri behandling (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog og kvinnelig pasient
Pasientene ble spurt om forventninger til og erfaringer med behandlingen. Ill. foto: Colourbox.

– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan om sitt doktorgradsarbeid.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi hadde to problemstillinger som vi søkte kunnskap om fra mennesker med erfaring fra dette behandlingstilbudet. Den første problemstillingen var om forventninger: Hvorfor vil/ville du prøve denne behandlingen? Da fikk vi også informasjon om erfaringer de hadde fra tidligere. Den andre problemstillingen var hvilke erfaringer de hadde fra denne behandlingen. Her fikk vi også vite om hvordan behandlingen var sammenlignet med det de hadde erfaring med fra tidligere. Med den tredje problemstillingen ønsket vi svar fra ansatte ved den konkrete behandlingsenheten og andre ansatte på samme sykehus. Vi spurte om deres erfaringer av behandlingen.

Les hele saken: Pasienters og ansattes erfaringer av medisinfri behandling ( Erfaringskompetanse.no)

0

Fagartikkel: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og tenåringsdatter
Patologisering av ungdommen svekker vår forståelse av ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Vi må tåle ungdommens kriser og motstå å styrte til med klare svar – være seg i form av symptomer eller enkle løsninger.

Per Are Løkke

Jeg har tidligere skrevet tre bokessay i Psykologtidsskriftet om henholdsvis Paula, Sofia og Elise (Løkke, 2023, 2024a, 2024b). Ungdommene tilhører forskjellige generasjoner og går gjennom hver sin krise. De er i begynnelsen av en av livets mest urovekkende og lystskapende faser. Integrasjonen av den seksuelle kroppen varsler at barneidentiteten er i ferd med å gå i oppløsning, og at vandringsårene mot å bli voksen er i sin begynnelse.

Ungdommen skal inn i smeltedigelen og gå igjennom mange etapper, konflikter og prøvelser før de er klare for å ta ansvar for sine liv. I bokessayene har jeg understreket at de i dagens samfunn blir invadert av forskjellige former for ytrestyring, der dramatiske uttrykk for liv i vekst og forandring blir patologisert.

Vår kriseforståelse av ungdommen er i seg selv i en krise, skriver den danske psykologen Joachim Meier i sin viktige bok En ny forståelse af unges mistrivsel. Modspil til sygeliggørelsen af unges liv. Samfunnet møter ungdommens strev ved å plassere dem i sosiologiske og psykologiske diagnosekategorier, fremfor å være fødselshjelpere som lytter til deres eksistensielle undring og individuelle kompleksitet (Meier, 2025).

I tråd med en slik tenkning vil jeg her argumentere for at vårt samfunn og helseapparat i økende grad tilbakefører symptomer til noe generelt og kjent, fremfor å se det nye som er i emning. Jeg mener psykologien og sosiologien patologiserer ungdommen, hvilket bidrar til å svekke vår forståelse av både ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv.

Deres selvforståelse blir også i økende grad formet av diagnosene de får. Ungdommens første livskriser blir altså objektivert og lenket til en generell og abstrakt virkelighetsforståelse, før de selv aner hvem de er. Det spirende livet blir kvalt før det får mulighet til å vokse frem. Ungdommene har blitt kategorisert før de er klare til å bli funnet. Det oppfattet psykoanalytikeren Donald Winnicott som en form for symbolsk vold.

Psykiater Henriette Kirkaune Sandven kaller det en diagnosefelle (2025). Redaktør og forfatter Lena Lindgren (2025) spør om det ikke er på tide å repolitisere vår forståelse av psykisk helse. Jeg mener samfunnet og behandlingsapparatet er i et akutt behov for å finne andre språk og metoder å møte ungdommen på.

Les hele artikkelen: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Klassikeren: En banebrytende bok om intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne hos mannlig psykolog
Anmelderen opplever at Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) er en god hjelp for å forstå menneskesinnet. Ill. foto: Colourbox.

Davanloos klassiske verk skisserer ikke bare en terapeutisk teknikk, men selve arkitekturen i menneskesinnet.

Jonas Sharma-Bakkevig

Det forbløffer meg fortsatt hvor sterkt mitt ubevisste styrer meg. Jeg handler og snakker før jeg vet hvorfor. Først i ettertid ser jeg klart – og så forstår jeg. Et plutselig røntgensyn inn i psyken og mønstrene mine – og alt gir mening. Overgangen fra forvirring til forløsning er fantastisk, og vi opplever det alle fra tid til annen.

Jo lenger jeg har arbeidet som psykolog og veileder, jo tydeligere har det blitt for meg hvordan de samme usynlige trådene fra det ubevisste trekker i oss alle. Det samme skjulte mønsteret som jeg aner i meg selv og andre, ble først forståelig for meg da jeg ble introdusert for intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP).

Reiseguiden min i dette landskapet ble Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) av Habib Davanloo. Jeg vender stadig tilbake til denne boken. Den fungerer både som en metode og et speil – for meg som terapeut, veileder, ektefelle, pappa og menneske i utvikling.

Les hele anmeldelsen: En banebrytende bok om intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑