I tillegg til disse finnes det tester for angst og smerte, angst og grad av fungering med mere. Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på angstsidene til Helsebiblioteket.
Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/
i gatelagsmodellen brukes fotball for å gi personer med rusproblemer et bedre liv med flere dager uten rus. Ill. foto: Colourbox.
Vi hører stadig at utfordringene innen rus og utenforskap er store. Men en ny rapport fra Oslo Economics viser at gatelagene gir store gevinster, både økonomisk og i verdien disse fellesskapene gir for den enkelte spiller.
Eskil Skjeldal
Mestringsgevinst: flere dager uten rus
På gatelaget.no kan vi lese at i gatelagsmodellen brukes fotball som en arena for å gi personer med rusmiddelutfordringer et bedre liv med flere dager uten rus. Antall gatelag og-spillere er i stadig vekst, og det siste året har gitt en særlig økning i antallet kvinnelige spillere. Med flere spillere og flere lag, skapesstadig flere rusfrie timer.
Gatelagsmodellen har vist seg å være en effektiv ordning, og løftes ofte frem som en suksess innen rusfeltet. Da Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 ble satsingen landsomfattende, og bare i løpet av de siste årene er satsingen tredoblet.
«De går fra utenforskap og en utfordrende hverdag, til rutiner og mening i byens fotballstolthet. Det åpner så mange nye muligheter.»
33 lag, 1500 spillere
I september i år ble gatelag nummer 33 etablert under Fotballstiftelsen-paraplyen. Samtidig har det gjennomsnittlige antall spillere på hvert gatelag økt betydelig de siste årene. Det gjør at det er 1 500 spillere årlig–mennesker som har eller har hatt rusutfordringer, men som gjennom gatelagene får etablert en ny hverdag med tilhørighet, mestring, aktivitet og opplevelser.
Gatelagene organiserer trening på klubbens anlegg, i klubbens utstyr og ledet av sentrale og gode fotballfolk. 2-5 ganger hver uke, på dagtid og med tilhørende måltider. Rundt disse faste aktivitetene organiseres sosiale aktiviteter, deltagelse på klubbens øvrige arrangementer, fengselsprosjekter og ikke minst arbeidstrening i samarbeid med Nav, kommune og andre på rusfeltet.
Samfunnsøkonomisk gevinst
Men hva er den samfunnsøkonomiske gevinsten for et så stort prosjekt? Det har Oslo Economics regnet på, og rapporten er den tredje i rekken av samfunnsøkonomiske regnskap for Fotballstiftelsen og gatelagene i norske fotballklubber. Årets rapport er igjen utvidet–ikke minst med et eget kapittel om gatelagsjentene. For også de er mange, 185 var innom siste år, noe som gjør dette til et av landets største rusprosjekt også for kvinner.
677 millioner kroner er summen av gevinstene som Oslo Economics har regnet seg frem til. Dette er alt fra helsegevinster, reduserte kostnader i justissektoren, på helsefeltet og i verdiskapning, men også gevinster for pårørende, en effekt som alene har en verdi på 134 millioner kroner. Bak disse tallene ligger det mange sterke historier, og noen av de involverte er intervjuet i rapporten.
Forskerne har undersøkt om systematisk kartlegging kan gi mer målrettet oppfølging. Ill. foto: Colourbox.
Systematisk kartlegging kan identifisere ungdom i risiko og gi grunnlag for tiltak som snur en negativ utviklingsbane.
Harald Kanestrøm
Ungdom som utviser alvorlige atferdsvansker som kriminalitet, vold og rusmisbruk, utgjør en liten, men svært krevende gruppe i barnevernet. Ofte er plassering i barnevernsinstitusjoner siste utvei når andre og mindre inngripende tiltak ikke har hatt ønsket effekt.
Institusjonene skal gi hjelp av høy kvalitet, men hvordan skal man avgjøre hva som er rett tiltak til rett ungdom? I et nylig avsluttet doktorgradsprosjekt har vi gjennom tre studier undersøkt om systematisk kartlegging av risiko og behov kan bidra til mer treffsikre beslutninger og målrettet oppfølging.
Forskerne håper at genetisk informasjon skal hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko. Ill. foto: Colourbox.
Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.
Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år.
– Vårt håp er at genetisk informasjon skal kunne hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko som kan trenge mer støtte og tettere oppfølging, sier seniorforsker og medforfatter av studien, Lu Yi, ved instituttet for medisinsk epidemiologi og biostatistikk til nyhetsavdelingen ved Karolinska Institutet i Sverige.
Studien er basert på informasjon fra helseregistre og genetiske data fra over 150.000 personer med depresjon og 360.000 kontrollpersoner i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Estland. Fra Norge er det data fra den store «mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa) som er brukt.
Det kan være vanskelig å få time hos psykolog. Ill. foto: Colourbox.
I en tid der tilgangen til primærhelsetjenesten fortoner seg som en ørkenvandring, kan etisk og reflektert bruk av KI styrke folks helsemyndiggjøring.
Rune Johan Krumsvik
I Etikkpanelet i Psykologtidsskriftet i januar løftet Gaute Godager frem ulike sider ved kunstig intelligens innenfor en terapikontekst (Godager, 2025). Selv om viktige etiske aspekt blir berørt, kunne det vært adressert i større grad hva KI kan bidra med når det gjelder helsemyndiggjøring (health empowerment) – spesielt når primærhelsetjenesten knaker i sammenføyningene og time hos fastlege og psykolog er lettere sagt enn gjort (Krumsvik & Slettvoll, 2025a).
Kan KI fremme helsemyndiggjøring hos folk flest, hva viser kunnskapsgrunnlaget, og er vi inne i en brytningstid rundt «KI-hjelp til selvhjelp»?
