Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

5. januar 2026

Etikk i helsevesenet

eldre par
Spesielt innenfor eldreomsorg og alderspsykiatri kan etiske vurderinger av tvangstiltak være aktuelle. Ill. foto: Colourbox.

Etikk er viktig for alle helsepersonellgrupper. Helsebiblioteket har en egen ressursside for etikk i Retningslinjebasen på Helsebiblioteket.

Der finner du lenker til blant annet veiledere for de enkelte yrkesgruppene:

Arbeidsgivere og etikk

Også arbeidsgivere har satset på etikk. Kommunene (ved KS) har etablert Samarbeid om etisk kompetanseheving. Der finner du blant annet verktøy og metoder for arbeid med etikk.

Det finnes en klinisk etikk-komité i de fleste norske helseforetak. Disse komiteene er tverrfaglig sammensatt.

Etikk i sammenheng

Den mest aktuelle måten å søke på vil kanskje være å søke på etikk i en kontekst, som for eksempel etikk ved lindrende behandling. Når vi søker på etikk lindrende behandling i Google, finner vi tema: lindrende behandling på Kompetansebroen og Etikk ved livets slutt fra UiO høyt oppe i trefflisten. Sykepleien har en artikkel Livsforlengende behandling gir etiske utfordringer.

Oppslagsverk og verktøy

Ved UiO er det opprettet et eget senter for medisinsk etikk (SME). Senteret er finansiert av Helsedirektoratet for å øke kompetansen i etisk refleksjon i helsetjenesten. Målsetningen er:

  1. Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
  2. Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
  3. Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

Hos Senter for Medisinsk Etikk (SME) finner du nyttige kasuistikker og sentrale tema.
Noen eksempler:

SME driver også  forskning i medisinsk etikk.

Etikk i forskning

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. I medisin og helsefag er etikken spesielt viktig. Det er utarbeidet retningslinjer for etikk i medisinsk og helsefaglig forskning. Det finnes også et eget forskningsetisk nettbibliotek.

Etikk og tvangsbehandling

Tvangsbehandling er spesielt brukt innenfor psykiatrien og demensomsorgen. Bruk av tvang reiser flere etiske spørsmål. Et viktig kriterium er om pasienten er samtykkekompetent.

Relevante søkeord: etikk, helsetjeneste, psykisk helse, alderspsykiatri, tvang, lindrende behandling, demens, samtykkekompetanse

0

Tre mini-metodevurderinger som du bør se nærmere på

tenåringsjente foran speilet
En av mini-metodevurderingene gjelder samhandling ved spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Mini-metodevurderinger  er en forenklet, lokalt tilpasset metode for å vurdere nye eller eksisterende tiltak (prosedyrer, tester, utstyr) i sykehus og kommuner. Målet er å treffe kunnskapsbaserte beslutninger.

FHI utarbeider mini-metodevurderinger på oppdrag fra kommuner og helseforetak. Du finner alle mini-metodevurderingene her: Mini-metodevurderinger

De kan filtreres på helseforetak og kommuner. Flere av mini-metodevurderingene er gjort innen psykisk helse-feltet.

Noen eksempler:

Samhandling ved spiseforstyrrelser

Se mini-metodevurderingen: Samhandling- Spiseforstyrrelser

Det ble ikke funnet oppsummert forskning på strukturerte samhandlingstiltak for spiseforstyrrelser, men Kristiansand kommune gjorde sammen med Sørlandet sykehus en spørreundersøkelse i 2024 som de sendte  til kommuneansatte, sykehus, pasienter og deres pårørende.  Konklusjon: Både for kommuner og sykehus var konklusjonen at samhandlingstiltak bør innføres. Tilbakemeldinger fra Spiseforstyrrelsesforeningen tyder på det samme.

Pasienter og pårørende savner informasjon ved første henvendelse i primærhelsetjenesten, samt bedre planlegging og overføring tilbake til kommunen. Overganger i behandlingen beskrives som sårbare og vanskelige. Flere rapporterer om brå avslutninger med lite informasjon om videre oppfølging. Mange mangler kjennskap til kommunale tilbud, og dette kan øke risikoen for tilbakefall.

Samlet sett understreker disse funnene behov for tiltak som styrker samarbeid, informasjonsflyt og kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene.

Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD)

Se mini-metodevurderingen: Dialektisk adferdsterapi (DBT) ved Posttraumatisk Stress-syndrom (PTSD)

Dialektisk atferdsterapi (DAT, på engelsk DBT) ble opprinnelig utviklet for å behandle suicidtruede pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hovedelementene i behandlingen består av bekreftende psykoterapi/miljøterapi inkludert korrigerende erfaringer, samt innlæring av nye ferdigheter knyttet til emosjonsregulering og samhandling med andre.

Standard behandling i dag er kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er utviklet ut fra kognitiv atferdsterapi. Hvis DAT innføres som metode overfor pasienter med PTSD, vil DAT erstatte KAT. I enheter i psykisk helsevern (spesielt i døgnenheter) som ikke bruker en manualbasert metode, vil DAT for PTSD kunne erstatte «treatment as usual».

Oslo universitetssykehus har vedtatt å innføre dialektisk atferdsterapi for pasienter med PTSD.

Kognitiv atferdsterapi for insomni til personer med psykose

Se mini-metodevurderingen: Kognitiv atferdsterapi for insomni/bedre søvn tilpasset personer med psykoselidelser

Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) tilpasset personer med psykoselidelser innebærer overordnet tiltak for å optimalisere søvntrykk, stabilisere døgnrytme og redusere aktivering kveld og natt. Behandlingen er basert på standard CBT-I, som tradisjonelt innebærer fem behandlingskomponenter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.

Standard CBT-I blir tilpasset for pasientgruppen ved at søvnrestriksjon utelates. Grunnen er at søvndeprivasjon kan føre til psykose eller psykoseliknende symtomer. Tilpasningene inkluderer imidlertid tiltak for å øke søvntrykket. Disse innebærer bl.a. tiltak for mer regelmessig søvn tilpasset pasientens døgnrytme, mindre søvn på dagtid og økt aktivitet på dagtid.

Metoden har i betydelig modererte varianter blitt benyttet i tidsavgrensede prosjekter ved Oslo universitetssykehus og som poliklinisk gruppebehandling ved førstegangspsykose ved Vestre Viken. Resultater fra disse prosjektene er (ennå) ikke publiserte. Oppstart av poliklinisk gruppebehandling er også under planlegging i Helse Bergen.

Relevante søkeord: mini-metodevurdering, psykisk helse, insomni, psykose, spiseforstyrrelser, PTSD, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, psykoterapi, samhandling, brukermedvirkning, pårørende

0

Forstå lovverk og taushetsplikt – nytt nettkurs for deg som jobber med psykose (NAPHA)

samarbeid kontor
Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter den helt nye e-læringsmodulen. Ill foto: Colourbox.

I dag lanserer Psykosekompetanse.no en ny kursmodul utviklet av NAPHA. Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter modulen. Den består av korte filmer og refleksjonsoppgaver, som vi anbefaler å ta i gruppe.

Ragnhild Krogvig Karlsen

Jobber du med mennesker som har en psykosetilstand eller risiko for det, kjenner du til behovet for samhandling – og forventningene om samhandling.

Lær om samhandling

Hvordan samhandle på tvers av tjenester? heter den helt nye e-læringsmodulen NAPHA har laget for Psykosekompetanse.no. Her får du korte filmer og oppgaver til refleksjon individuelt eller i gruppe.

Hvem har ikke stått i en skvis i dette feltet. Hva kan du opplyse de pårørende om og ikke? Når skal du invitere kommunehelsetjenesten inn, og hvor er NAV-medarbeideren du gjerne skulle ha snakket med?

– Med denne modulen ønsker vi å bidra til at helsepersonell blir tryggere i samhandling med andre tjenester og på tvers av tjenestenivåene. Det er gjennom bedre forståelse av lovverket, håndtering av taushetsplikten, evne til dialog og samspill at vi sammen kan bidra til bedre forløp av samtidige og tverrfaglige tjenester og behandling, sier Marianne Borthen, faglig rådgiver i NAPHA.

Les hele saken: Forstå lovverk og taushetsplikt – nytt nettkurs for deg som jobber med psykose ( NAPHA)

0

Har undersøkt faresignala blant unge døgnet før sjølvmordsforsøk (Suicidologi)

bekymret mor med datter
Tilbaketrekking frå aktivitetar kan vere eit faresignal, Ill. foto: Colourbox.

Viss ungdomar trekkjer seg tilbake frå aktivitetar, har konfliktar med foreldra eller kommuniserer sjølvmords­tankar eller ­planar, skal vi vere obs, ifølgje forsking.

Silje Pileberg

Medan tidlegare studiar har identifisert meir lang­siktige risikofaktorar for sjølvmordsforsøk blant unge, har forskarar no sett nærmare på korleis helsearbei­darar, pårørande og andre kan forstå det når risikoen for eit sjølvmordsforsøk er aller størst. To tredjedelar av planlegginga av eit sjølvmords­forsøk skjer nemleg dei siste tolv timane før forsøket blir gjennomført, ifølgje tidlegare forsking gjort av Alexander J. Millner og kollegaer.

Tilbaketrekking frå sosiale aktivitetar

Gjennom sms­rapportar frå rundt 1.000 ungdomar mellom 13 og 18 år og intervju med vel 100 av dei, samt med foreldra deira, har forskarar identifisert faresignal som kan oppstå dei siste 24 timane før eit sjølvmords­forsøk.

Studien blei leia av Cheryl King, professor i psy­kiatri ved University of Michigan.Både foreldre og ungdomar peika på fleire typar faresignal. Då forskarane analyserte dataa nærmare, stod dei att med to ting som begge grupper rapporterte om: at ungdomane trekte seg tilbake frå sosiale eller andre aktivitetar, og at dei kommuniserte sjølv­mordstankar eller ­planar (engelsk: «suicidial commu­nication»). Slik kommunikasjon kan skje både direkte og indirekte, og han kan også ha form av trugslar om å ta sitt eige liv, forklarer Anne Brager­Larsen, psykolog­spesialist i barne­ og ungdomspsykiatrien ved Diakon­hjemmet sykehus.

Les hele artikkelen: Visning av Har undersøkt faresignala blant unge døgnet før sjølvmordsforsøk (Suicidologi)

0

Selvskading: «Frida» skal gjøre det lettere å snakke med unge (Suicidologi)

Avataren Frida
Spillets viktigste oppgave er å gi øvelse i både å spørre, snakke og ikke minst høre om selvskading. Ill. foto: Colourbox.

Målet med samtalesimulatoren «Frida» er at flere skal ønske – og klare – å gå inn i samtaler om selvskading, ifølge psykologspesialist Hannah Lydvo.

Spesialrådgiver og psykologspesialist Synøve Magnussen Wiig intervjuer Hannah Lydvo, spesialrådgiver og psykologspesialist i RVTS Øst.

I april 2023 ble samtalesimulatoren «Frida» lansert. Spilleren møter der avataren Frida, ei 16 år gammel jente som strever med selvskading. Spilleren går inn i rollen som klassekontakten hennes og får slik trening i å snakke med Frida på en måte som gjør det mulig for henne å bli trygg nok til å fortelle om hvordan hun har det. Gjennom samtalen kommer det frem at van-skene utspiller seg og forsterkes på sosiale medier. Hannah Lydvo, psykologspesialist ved RVTS Øst, har vært med å utvikle spillet. Hun er til daglig tilknyttet selvmordsforebyggende team og har også klinisk erfaring.

Hvem er simuleringsspillet «Frida» ment for?

Vi har valgt å gå bredt ut: «Frida» kan være til nytte både for lærere og andre i skoleverket, helsesykepleiere og ansatte i spesialisttjenesten. Generelt kan både de som jobber med barn og unge, og de som arbeider med voksne, ha nytte av det.

Hva er motivasjonen for å lage spillet?

Vi vet at stadig flere barn og ungdommer får erfaring med selvskading. For noen er det en erfaring de får gjennom å faktisk skade seg selv, men mange opplever også å se selvskading tematisert på sosiale medier, og være vitne til andres selvskading. Vi snakker generelt for lite med barn og unge om hva de opplever på sosiale medier. Også de som mottar behandling, opp-lever at de i liten grad blir spurt og snakket med om det virtuelle livet sitt. Slik kan vi ikke ha det. Rundt 16 prosent av norske barn og unge skader seg selv en eller flere ganger (Tørmoen et al., 2020). Dette er veldig høye tall. Det er opplagt at ikke alle disse unge menneskene skal eller kan få behandling i helsevesenet. Flere av oss må klare å ta samtaler om selvskading. Siden fenomenet er så utbredt, er det viktig at vi alle kan mer om det, og ikke minst at vi vet noe om hvordan selvskadingstemaet gjør seg gjeldende på sosiale medier.

Videre vet vi at en del kan vegre seg for å gå inn i samtaler om selvskading. De kan være redde for å si noe som gjør situasjonen verre, eller de kan tenke at de ikke er i stand til å sitte med ansvaret for hva de eventuelt får høre. Samtidig kan det ikke være et alternativ å la være å forholde seg til dette hvis man er bekymret for noen. Derfor må vi øve. Mange kan vegre seg for å øve gjennom rollespill, men med et spill som «Frida» kan treningen kjennes ufarlig, men likevel relevant og lærerik.

Hvordan fungerer det?

Spillets viktigste oppgave er å gi øvelse i både å spørre, snakke og ikke minst høre om selvskading. Vi ønsker at spillet skal danne et utgangspunkt for å reflektere over egne holdninger og reaksjoner, og kanskje også fordommer mot selvskading, på en trygg måte. Dette kan spillerne gjerne reflektere over sammen med kollegaer. Ved å snakke sammen, tenke oss om og øve blir vi bedre rustet til å ta den praten som kanskje kjennes krevende.

Det er også et viktig poeng at spillerne skal trene på å lytte og utforske uten å komme med korreksjoner og løsninger. Gjennom spillet får man dessuten kunnskap om selvskading som kan være nyttig å ha med seg i slike samtaler.

Les hele artikkelen: Visning av «Frida» skal gjøre det lettere å snakke med unge

0

Bokmelding: Forskingsbasert om helsekompetanse (Tidsskriftet Michael)

bokomslag
Boka framstår som ein heilskap trass i mange forfattarar. Lite gjentakingar og godt språk gjer at det er ei lettlesen bok.

Helsekompetanse er den offisielle omsettinga av det engelske omgrepet health literacy, og denne boka er den første i sitt slag i Noreg. Boka har som mål å femne breitt og vere til nytte både for studentar, forskarar, helsepersonell og helseleiarar.

Anmeldt av Torstein Hole

34 forfattarar har bidratt i 26 kapittel. Dei fleste har forskarkompetanse og er med i det norske nettverket for forsking på helsekompetanse: HELINOR.

Boka er delt inn i fire delar med 5–10 kapittel: Introduksjon til helsekompetanse som fagfelt; Helsekompetanse i et mangfoldig samfunn; Intervensjoner og tiltak for å fremme helsekompetanse; Helsetjenestevennlige helsetjenester og utdanning.

Redaktørane har gjort eit godt arbeid med å få boka til å framstå som ein heilskap med så mange forfattarar. Det er lite gjentakingar og språket er godt, slik at det alt i alt er ei rimeleg lettlesen bok. Ho ber preg av at det er forskarar som er forfattarar, med vekt på eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstatus innan dei ulike temaa.

Kilde: Forskingsbasert om helsekompetanse(Tidsskriftet Michael)

Sølvi Helseth, Kjell Sverre Pettersen og Astrid K. Wahl, red. Helsekompetanse: teori, forskning og praksis Bergen: Fagbokforlaget, 2024   296 s.   ISBN 978-82-450-4342-6

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑