Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har mottatt flere meldinger om manglende oppfølging av somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at pasienter har fått lite forebyggende helsehjelp eller mangelfull helsehjelp når akutt sykdom oppstår.
MARTE FRIMAND
Den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er hjerte- og karsykdom. Det er også kjent at disse pasientene lever 15-20 år kortere enn den øvrige befolkningen. Det er somatisk sykdom, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av deres psykiske lidelse, som hovedsakelig forklarer forskjellen.
Psykisk sykdom og rus øker risikoen for hjerte- kar og kreftsykdommer. Ill.foto: Colourbox.
Mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet har som gruppe gjennomsnittlig 20 år kortere levealder enn befolkningen ellers. Er denne ulikheten i livsutsikter noe vi bare skal akseptere, eller er tiden inne for målrettede tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller?
Anne-Karin Rime, president i legeforeningen, Ole Marius Minde Johnsen landsleder i Mental helse.
NESTEN 60 PROSENT av overdødeligheten skyldes i all hovedsak somatiske sykdommer. Denne gruppen har blant annet høyere forekomst av en rekke sykdommer, som kreft og hjerte- karsykdom, infeksjoner og tannhelseproblemer. For mange med psykisk sykdom sitter det langt inne å søke hjelp for både psykiske og fysiske helseutfordringer.
Ulikhetene i leveutsikter har ikke endret seg på mange tiår tross utallige løfter fra skiftende regjeringer om økt satsing på psykiatrien og på forebyggende tiltak. Skal vi godta at det faktisk er slik eller skal vi endelig få gjort noe med det? Regjeringen lanserte før sommeren en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Gir det håp?
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
BMJ Best Practice
Ved lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du erpålogget Helsebiblioteket eller er på kjent IP-adresse.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.09.2020.
Samlingen av skåringsverktøy omfatter også tester for barn. Ill.foto: Colourbox.
Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på Helsebiblioteket.
I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
En mulig forklaring er at når barna var mer hjemme, ble ADHD-symptomer mer synlige for familien. Ill.foto: Colourbox.
Tall publisert i Folkehelserapporten viser en økning i ADHD-diagnoser i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter.
Fra 2020 til 2022 har ADHD-diagnoser i spesialisthelsetjenesten blant barn og unge økt hos begge kjønn. Dette står i kontrast til en relativt stabil utvikling de ti foregående årene. Det viser nye tall publisert i Folkehelserapporten, som analyserer data fra Norsk pasientregister (NPR).
ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Hovedsymptomene på ADHD er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.
Forskere mener det kan være flere årsaker til økningen under pandemien.
– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD. De som har klart seg greit med rutinene og hjelpen de har fått på skolen, kan ha fått problemer med utholdenhet når støtte og rammer falt bort, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
Økning i ADHD-diagnoser har vært spesielt høy blant jenter i alderen 12–24 år. Mens det blant unge menn er en nokså jevn økning i andeler med ADHD-diagnose de to siste årene, har det vært en dobling blant unge kvinner fra 16 til 24 år. Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter 16-19-år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter 20-24-år.
– Det kan være at mange jenter og unge kvinner har “gått under radaren” fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter. Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, fortsetter Aase.
Bosettingen er mer spredt i Norge enn i Nederland der den opprinnelige FACT-modellen ble til.
FACT-team gir oppsøkende og integrerte tjenester til personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse og eller rusproblematikk. Nå er modellen de skal jobbe etter bearbeidet slik at den passer bedre til norske forhold.
MARTE GOPLEN
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. Modellen ble opprinnelig etablert i Nederland og ble adoptert til Norge i 2013. I løpet av de siste 10 årene er det etablert nærmere 75 FACT-team i Norge.
Norske FACT-team har tatt utgangspunkt i en oversatt versjon av den nederlandske FACT-håndboka. Den gir veiledning om hvordan tjenestene skal utformes og utøves.
– Den opprinnelige FACT-håndboka er skrevet ut fra en nederlandsk kontekst, på en bestilling fra Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Vi har derfor sett behov for å tilpasse modellbeskrivelsen, både med tanke på særtrekkene i en norsk kontekst og på bakgrunn av at vi har hatt FACT-team i Norge i 10 år, forteller faglig rådgiver ved NKROP, Thomas Kulbrandstad.
Topiramat er kontraindisert for gravide med migrene eller epilepsi. Ill.foto: Colourbox.
EMAs sikkerhetskomite (PRAC) anbefaler nye tiltak for å hindre at barn i mors liv eksponeres for topiramat.
Det har lenge vært kjent at bruk av topiramat under graviditet kan gi alvorlige misdannelser. Nye studier tyder på at eksponering for topiramat under svangerskapet også gir økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme spekter forstyrrelser og ADHD.
Legemidler med topiramat (Topimax, Topomax) brukes i Norge som behandling ved epilepsi og som forebygging av migrenehodepine.
PRAC understreker at
Bruk av topiramat for å forebygge migrene er kontraindisert under graviditet.
Bruk av topiramat for behandling av epilepsi er kontraindisert under graviditet med mindre det ikke finnes et egnet alternativ.
Bare leger med erfaring skal bruke topiramat i behandling av epilepsi og migrene.
Dersom en fertil kvinne har behov for behandling og det ikke finnes et egnet alternativ til topiramat, må legen forsikre seg om at det graviditetsforebyggende programmet blir fulgt:
Graviditetstest skal være tatt før oppstart.
Kvinnen må få Informasjon om risikoen ved bruk av topiramat under svangerskap.
Kvinnen må få råd om bruk av effektiv prevensjon.
Lege må revurdere behovet for topiramat minst en gang årlig.
Antall helsearbeidere i helsetjenesten kan ikke fortsette å øke, skriver forfatteren . Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
Digitalisering av helsetjenestene gir oss mulighet til å nå de som kan og skal være aktive agenter i egen forebygging, behandling og rehabilitering.
Av Tine Nordgreen
DEN ANERKJENTE FORSKEREN Kotter beskrev i 1995 hvordan en organisasjon først blir klar for endring når det er en felles opplevelse av at det haster (Sense of urgency). Vi som jobber med å utvikle, evaluere og å ta i bruk digitale psykiske helsetjenester har en god stund tenkt at det haster med å digitalisere psykiske helsetjenester.
Det haster fordi det er mange som søker og trenger psykisk helsehjelp, og da særlig barn og unge. Det haster fordi primær- og spesialisthelsetjenesten ikke klarer å imøtekomme disse behovene innenfor dagens rammer og arbeidsmodeller. Det haster fordi andelen av kronisk syke vil øke for hvert år. Det haster fordi den enhver tid sittende regjering mener at vi skal investere i psykisk helse, og gjerne mer enn investeringene innen somatisk helse. Og vi vet at det haster fordi antall helsearbeidere i helsetjenesten ikke kan fortsette å øke til tross for at behovene for helsehjelp øker. Denne høsten haster det mer enn noen gang, ettersom sykehus- og kommunebudsjettene er stramme, med nedlagte helsetilbud som en av flere konsekvenser.
