Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2023

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Svært tynn kvinne som jogger
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige anoreksi, bulimi og depresjon, finnes foreløpig ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.09.2021.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

Her finner du norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til mer enn 30 av dem. Her er lenken til samtlige søvntester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Helse Bergen, ved Nasjonalt senter for søvnmedisin (sovno.no), har en stor oversikt over spørreskjemaer, og dersom du det er skåringsverktøy du ikke finner hos Helsebiblioteket, kan det hende du finner dem der.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Ny nettside skal øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser (Helsedirektoratet)

Gutt som er frustert over leksene sine.
Mange med ADHD opplever manglende mestring på skolen. God utredning kan gi bedre tiltak. Ill.foto: Colourbox.

En ny nettside skal øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og Tourettes syndrom.

Fagfolk kan komme opp i mange dilemmaer ved utredning av ADHD. For eksempel forekommer ADHD ofte samtidig med andre tilstander som det kan være vanskelig å oppdage, eller den som utreder kan bli usikker på om funksjonssvikten er stor nok til å sette en diagnose.

– Mange med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser opplever manglende mestring, som igjen bidrar til utvikling av psykiske og fysiske plager og lidelser. Gode utredninger kan bidra til mer presis diagnostikk og bedre tiltak. Det kan øke livskvaliteten og gi en bedre hverdag. Vi håper at denne nettsiden skal bidra til økt kompetanse, bedre forståelse og gi gode praktiske råd, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Lenke til nettside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Gode eksempler gir gode refleksjoner For å gjøre materialet klinikknært, finnes det ulike fiktive pasient-historier som blir drøftet av klinikere på nettsiden. Innholdet kan brukes i undervisning og som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.

– De ulike pasienthistoriene viser på en god måte det sammensatte bildet av ressurser og svakheter vi som jobber i klinikken ofte ser hos denne pasientgruppen. Diskusjonen mellom klinikere kan bidra til gode refleksjoner rundt de diagnostiske vurderingene vi ofte står i som klinikere, og ikke minst kan det brukes som en opplæringsressurs til fagpersonell, sier overlege Ann Christin Andersen ved BUP Volda.

Tilpasset informasjon til barn og pårørende

På nettsiden finnes også informasjon om utredningsprosessen rettet mot barn og unge og deres pårørende.

Her kan de få informasjon om hva som inngår i en utredning av ADHD, slik at det blir mer forutsigbart og de får muligheten til å forberede seg.

Nasjonalt pasientforløp

I 2021 publiserte Helsedirektoratet et kapittel om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser i Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge. I den forbindelse ble også det som handler om utredning av barn og unge i Nasjonal faglig retningslinje for ADHD revidert.

Nettsiden springer ut fra dette og er utviklet av Regionale enheter for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i samarbeid med ADHD Norge. RBUP Øst og Sør, og Betanien sykehus har også bidratt. Helsedirektoratet har gitt midler til å utvikle nettsiden.

Kilde: Øker kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser (Helsedirektoratet)

Lav grad av samvalg blant pasienter med psykoselidelse (ROP)

Fortvilet mann i samtale med terapeut.
Mange pasienter med psykoselidelse kan være i stand til å ta egne beslutninger. Ill.foto: Colourbox.

En ny forskningsartikkel viser at samvalg er viktig for at pasienter med psykoselidelse skal være fornøyd med tjenesten. Likevel opplever pasientene at de får for lite informasjon og at det er lav grad av samvalg.

Marte Frimand

Espen Woldsengen Haugom er stipendiat ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Han jobber også ved Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Sykehuset Innlandet, Sanderud.

I sin tredje forskningsartikkel, har Haugom undersøkt i hvilken grad samvalg praktiseres og hvilke faktorer som er assosiert med samvalg. Samvalg betyr at pasient og hjelper i samråd kommer frem til hvilken behandling som skal gis.

Les mer om forskningsprosjektet: Samvalg om behandling ved psykoselidelser (ROP)

Kun 14,1 prosent som er helt fornøyd

Studien er kvantitativ og involverer hele pasientgrunnlaget i Bedre psykosebehandling-prosjektet. 305 pasienter har svart på et spørreskjema som måler grad av samvalg. Pasientene har svart på tre spørsmål om de har fått nok informasjon til å forstå helsesituasjonen sin, hvor mye som ble gjort for å høre på pasienten og hvor mye som ble gjort for å integrere pasientens ønsker i behandlingen.  –

Gjennomsnittscoren er på 6,3 på en skala fra 0 til 9. Det er over middels. Samtidig er det kun 14,1 prosent som har gitt toppscore, og som er helt fornøyd. Det kan tyde på at resten mener det er rom for forbedring, sier Haugom.

Beslutningskompetansen kan endre seg

Både Haugoms tidligere studie og andre studier viser at lav beslutningskompetanse er en barriere som gjør det vanskelig å gjennomføre samvalg.

– Tidligere studier viser at en stor del av denne gruppen kan være i stand til å ta egne beslutninger. Hvis pasienten mangler beslutningskompetanse på ett område, gjelder det ikke på alle andre områder. Beslutningskompetansen kan også variere fra dag til dag, og den kan endre seg under en innleggelse. Det er noe helsepersonell kan være mer bevisst på, sier Haugom.

Trengs tid for å bygge en god relasjon

I den første forskningsartikkelen intervjuet Haugom helsepersonell om deres forståelse av samvalg, erfaringer med samvalg og barrierer for å bruke samvalg.

– Helsepersonell mente at samvalg handlet om å gi informasjon og gjøre valg om medikamenter. Barrierene handlet om at det trengs tid til å bygge en god relasjon basert på tillit. Mange hadde ikke tid til å gjøre det som var nødvendig. En annen barriere vi fant er at helsepersonell mente at pasienter med psykoselidelse ikke alltid kan være med og ta beslutninger, sier stipendiaten.

Les mer om Haugoms første artikkelen her: Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling

Pasientene ønsket å være delaktige

I Haugoms andre artikkel, intervjuet han ti pasienter med psykoselidelse. Pasientene fortalte at de ønsket å være med og ta beslutninger relatert til egen helse og at de var i stand til dette også i perioder med alvorlige symptomer, men opplevde at de ikke fikk lov til det i særlig stor grad.

– I motsetning til helsepersonell, som mente at de ga mye informasjon, mente de fleste pasientene at de fikk lite informasjon og at de i liten grad ble involvert. Ofte handlet det om medikamenter. Hvis andre alternativer ble presentert så var det som et supplement til medisiner, og ikke som et alternativ. Noen følte at de fikk være med og bestemme litt, samtidig sa de at de ikke turde å velge noe annet enn det behandleren anbefalte, sier Haugom, og legger til at det kan være lurt å vente med å komme med anbefalinger til man har utforsket pasientens preferanser.

Kilde, lenker og mer informasjon: ROP – Lav grad av samvalg blant pasienter med psykoselidelse

Viktig å snakke om alkohol på somatisk sykehus (ROP)

Mann som drikker vann.
Mange underrapporterer om alkoholforbruk. Ill.foto: Colourbox.

30 prosent av alle innleggelser på sykehus er på en eller annen alkoholrelatert. Derfor har flere sykehus innført alkoholprat med pasientene på somatiske avdelinger. På Haugesund sykehus har de møtt en del motbør, men målet er at kartlegging av alkohol skal bli like naturlig som kartlegging av avføring.

Marte Frimand

Elisabeth Aarvik er spesialsykepleier ved Klinikk for psykisk helsevern og rus i sykehuset i Haugesund. Hun og hennes kolleger jobber for at alle pasienter som blir innlagt ved somatisk avdeling på sykehuset, skal få en prat om alkohol. De som har et risikoforbruk, blir henvist til rusklinikken for videre oppfølging.

– Tanken er at alle skal bli spurt om alkoholbruk og få informasjon om alkohol og alkoholens påvirkning på sykdommen de er innlagt for. Ofte gjør legen dette når pasienten kommer inn, men så blir informasjonen gjerne liggende i journalen uten at det følges videre opp. I tillegg er det mange som underrapporterer, sier Aarvik.

Folk ble rasende

Alkoholprosjektet startet i 2014 på hjerteposten. Den nasjonale alkoholstrategien kom i 2021, og da startet arbeidet med å øke kompetansen blant alt helsepersonell.

– I begynnelsen gikk vi ganske høyt ut og spurte alle pasientene om deres forhold til alkohol. Det var det ikke alle som syntes var helt greit. Vi fikk mange negative kommentarer, og det ble skrevet om det i avisen. Folk var rasende fordi vi gikk inn i privatlivet til folk, sier Aarvik.

I starten ønsket de også at alle som drakk rundt en flaske vin i uka skulle henvises til rusklinikken. Det førte ikke til flere henvisninger, så prosjektet ble endret på.

– Dette blir til mens vi går. I dag spør vi ikke pasientene om hvor mye alkohol de drikker. Vi snakker generelt om alkohol, hva alkohol gjør i forhold til den sykdommen pasienten er innlagt for, og hva det å redusere kan gjøre med tilfriskningen. Vi må snakke om det på en sånn måte at pasientene ikke føler at vi skal ta dem på noe. Vi er heller ikke så opptatt av å få henvisninger. Vi tenker mer at vi sår noen frø hos pasienten, som kanskje kan føre til noen endringer, sier Aarvik.

Les hele saken Viktig å snakke om alkohol på somatisk sykehus (ROP)

Mot til å møte pasienten sine åndelege tankar og kjensler – ein kvalitativ studie (Sykepleien Forskning)

sykepleier med eldre pasient i rullestol
Sjukepleiarstudentar kan evaluere eigen åndeleg omsorg ved hjelp av nytt verktøy. Ill.foto: Colourbox.

Studien er ein del av ein større studie der eit sjølvevalueringsverktøy innan åndeleg omsorg (EPICC-Tool) vart testa i fem land.

Bodil Bø, Venke Ueland, Tove Giske og Britt Moene Kuven

I tidsrommet 2016–2019 utvikla ei gruppe europeiske forskarar ein felles europeisk standard for utdanning i åndeleg omsorg for alle sjukepleiarutdanningar i Europa – EPICC Spiritual Care Education Standard – heretter omtala som EPICC-standarden. EPICC-standarden er omsett til norsk etter fastsett prosedyre. Standarden beskriv fire kjernekompetansar innan åndeleg omsorg for sjukepleiarstudentar etter fullført bachelorutdanning .

Med bakgrunn i EPICC-standarden vart det utvikla eit sjølvevalueringsverktøy innan åndeleg omsorg, kalla EPICC-Tool. Gjennom dette evalueringsverktøyet kan sjukepleiarstudentar evaluere eigne kunnskapar, ferdigheiter og haldningar relatert til åndeleg omsorg. Formålet med verktøyet er å auke bevisstheita kring åndeleg omsorg både knytt til studenten sine styrkar så vel som område ein ønskjer å utvikle.

Les hele artikkelen: Mot til å møte pasienten sine åndelege tankar og kjensler – ein kvalitativ studie (Sykepleien Forskning)

Her er skåringsverktøy for schizofreni og psykose samlet

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Se alle skåringsverktøy for schizofreni og psykose her

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRSBrief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSSThe Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

HONOSHealth Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 24.02.2020.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

Å stryke på eksamen kan få langsiktige konsekvenser (FHI)

Eksamen
Elever som strøk på norsk-eksamen hadde økt sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager. Ill.foto: Colourbox.

Å stryke på eksamen siste året på videregående kan få alvorlige konsekvenser for ungdommen det gjelder, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Forskere har undersøkt hvordan psykisk helse og fullføringsgrad blant ungdom ble påvirket hos de som strøk på eksamen sammenlignet med de som fikk laveste ståkarakter.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at studenter på studieforberedende linje som fikk karakter 1 og strøk på norskeksamen i det siste året av videregående skole hadde en økt sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager, sammenlignet med de som fikk 2 i karakter. De hadde også en lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning innen fem år etter eksamen.

Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Child Development, hovedtidskriftet ved Society for Research in Child Development (SRCD): Distressing testing: A propensity score analysis of high-stakes exam failure and mental health

Les hele saken: Å stryke på eksamen kan få langsiktige konsekvenser (FHI)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑