Helseregister er registre, fortegnelser og lignende der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen (Kilde: Store medisinske leksikon). Pasientjournaler er slike registre, men det er en annen type registre vi snakker om her: nemlig kvalitetsregistre. Disse benyttes til statistiske og administrative formål samt kvalitetsforbedring og forskning. De er regulert gjennom flere lover, blant annet Helseregisterloven.
Man må søke om tillatelse for å få tilgang til registerdata og bruke dem til forskning. Det kan være lurt å gå inn på nettsiden til hvert enkelt register for å se hvilke regler som gjelder og hvem man bør kontakte.
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene her.
Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du finner testene ved å klikke på Skåringsverktøy fra ADHD-siden. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.
Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, skriver Legemiddelhåndboken. Det er ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD, og diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn ADHD.
Helsebiblioteket har publisert et videokurs for utredning av ADHD hos voksne, utarbeidet av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes. Videoene er basert på Helsedirektoratets retningslinje for ADHD.
Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:
For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS
For voksne:
ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne),
Anerkjente RELIS fant ikke gode holdepunkter for å advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. Ill.foto: Colourbox.
Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.
RELIS er kjent med at en pasient har autoseponert sertralin umiddelbart etter å ha fått informasjon på apoteket om at bruk kunne gi hudforandringer ved soleksponering.
Ved søk i tilgjengelig litteratur framstår ikke fotosensitivitetsreaksjoner som et uttalt problem ved behandling med SSRI. Fotodermatoser utgjør <1 % av alle rapporterte hudbivirkninger av SSRI i kliniske studier, og dette omtales som sjeldent forekommende, tatt i betraktning alle som behandles med SSRI på verdensbasis og fordi det kun er rapporter om enkelte tilfeller (1,2).
Under oversiktstema i UpToDate, et anerkjent medisinsk oppslagsverk, er ikke SSRI på listen over legemidler som vanligvis gir fotosensitivitetsreaksjoner (3). Vi har kun funnet publisert enkeltkasuistikker om dette, samt at lysømfintlighet er nevnt som en «sjelden» bivirkning i preparatomtalen (SPC) til Zoloft (4).
Vi finner ikke faglige holdepunkter for at man må advare mot fotosensibilisering ved SSRI-bruk. De generelle rådene om bruk av solkrem og å unngå overdreven soleksponering bør uansett følges, uavhengig av SSRI-bruk.
Kommunikasjon om bivirkninger til pasienter generelt, og brukere av psykofarmaka spesielt, kan være utfordrende, spesielt når man ikke har mulighet til å korrigere eventuelle misforståelser. Unyansert og for generell informasjon kan få uheldige konsekvenser, selv om det gis i beste mening. Vi har ikke vært i kontakt med apotekkjedene for å undersøke om dette er et generelt anbefalt råd, men vil anta at flere pasienter kan komme til å spørre om dette nå i sommerperioden.
Selv mindre alvorlige hendelser som uønsket oppmerksomhet og ekskludering på sosiale medier kan ha en betydning for ungdoms mentale helse. Ill.foto: Colourbox.
Videregående-elever som har opplevd negative ting på sosiale medier, har økt risiko for symptomer på angst og depresjon. Det er konklusjonen i en studie fra Folkehelseinstituttet.
En nylig utført studie har avdekket en sammenheng mellom negative opplevelser på sosiale medier og mental helse blant ungdom. Undersøkelsen, som ble gjennomført blant over 3 000 norske ungdommer på videregående, viser at selv mindre alvorlige hendelser som uønsket oppmerksomhet og ekskludering på sosiale medier kan ha en betydning for ungdoms mentale helse.
Studien fant en tydelig sammenheng mellom opplevelser av negative hendelser på sosiale medier og økte symptomer på angst og depresjon og lavere grad av trivsel blant ungdommene.
Negative hendelser var blant annet å bli kontaktet av fremmede, få negative kommentarer på poster, få sårende meldinger, eller føle seg ekskludert fra grupper/chatter.
– Det er viktig å merke seg at selv om disse negative opplevelsene kan virke mindre alvorlige sammenlignet med for eksempel nettmobbing, så kan det likevel se ut som opplevelsene har en betydelig sammenheng med unges mentale velvære, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.
Genetikk forklarte en betydelig del av tilknytningstryggheten i en omfattende tvillingstudie. Ill.foto: Colourbox.
Vi bør erkjenne at vi har overvurdert miljøets betydning for psykologisk utvikling. Det er pussig at det ikke har materialisert seg tydeligere i klinisk praksis.
Tilknytningsteori har vært grunnleggende for psykologers forståelse av alt fra psykopatologi og terapeutiske endringsmekanismer til oppfølging av barn og unge under barnevernet. Med sin miljødeterminisme har teorien formet både vår forståelse av kliniske fenomener og psykologers praksis.
Nå skaper ny forskning tvil om teorien. Genetikkens betydning for hvordan vi lar oss påvirke av miljøet, har fått større plass.
Foreldrenes avtagende betydning
Tilknytningsteorien var i utgangspunktet miljødeterministisk. Teorien anså barnets trygghet som en funksjon av foreldres evne til å være sensitive i møte med barnets tilknytningsbehov.
Nå utfordres denne ideen. Studier på eneggede tvillinger viser et klart mønster: Primære omsorgspersoners tilknytningsatferd og sensitivitet har betydning i barnets første leveår, men avtar med alderen. En omfattende tvillingstudie blant ungdom (Fearon et al., 2010) viste for eksempel at genetikk forklarte en betydelig del av tilknytningstryggheten. Når det var snakk om trygg og utrygg tilknytning, forklarte arv henholdsvis 38 % og 35 % av variasjonen. 65 % var tilskrevet ikke-delt miljø.
Mye tyder på at barn med høy grad av mottakelighet er de som oftest oppleves som «vanskelige».
Ikke-delt miljø refererer til alle påvirkningsfaktorer som ikke skyldes tvillingenes genetiske likhet eller felles oppvekstmiljø. Dette antyder at tvillingene kan påvirkes mer av tilfeldige faktorer og begivenheter utenfor familien, eller av miljøbetingelser som påvirker dem ulikt. Foreldrenes innflytelse på barnets tilknytning styres med andre ord mest av genetiske sammensetninger som de deler med barna.
KORUS.no omhandler rus i vid forstand: alkohol, narkotika, gaming og pengespill. Ill.foto: Colourbox.
– Vi venter at tjenestene vil ha stor nytte av KORUS.no sitt arbeid med folkehelse, forebygging, kartlegging og behandling på rusfeltet, sier direktør i Helsedirektoratets avdeling for tilskudd. Nettstedet er lansert 22.juni.
Av Ragnhild Krogvig Karlsen
Elise Husum, direktør i avdeling tilskudd i Helsedirektoratet, er med på lanseringen, og tror KORUS.no vil bli et nyttig verktøy for tjenestene.
– Vi er svært glade for at de regionale kompetansesentrene på rusfeltet nå har samlet aktuelle saker, oppdatert faglig informasjon og ulike verktøy på et felles nettsted, sier hun til KORUS.no.
Nettstedet er utviklet av sju regionale sentre i fellesskap.
Slik kan du bruke KORUS.no
KORUS.no er både for deg som vet akkurat hva slags hjelp du har behov for og deg som besøker nettstedet for første gang. Nettstedet har egne seksjoner med verktøy, tips og råd innenfor KORUS’ fagområder. Du finner kunnskap om rusarbeid i ulike livsfaser og situasjoner og om folkehelse og forebygging. Du finner også kunnskap om pengespill og gaming og arbeid som pårørende, arbeid med eldre og rus, gravide og mye mer.
Vet du hvilket verktøy du er på jakt etter, kan du klikke deg direkte inn på «Verktøy og kartlegging» og lese mer om for eksempel motiverende samtale. Finn konferansen eller kurset, seminaret eller nettverket du har behov for, ved å sortere på region, tema, kurstype, eller gjør et frisøk, eller ta kontakt for skredderstydde tilbud. Du kan også søke etter ansatte og på region, arbeidsområde eller frisøk på nettsidene.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.
I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell.
