Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

2. oktober 2023

Verdensdagen for mental helse er 10. oktober

Verdensdagen for psykisk helse har vært feiret i 25 år. Ill.: logo fra Verdensdagen.no

I anledning Verdensdagen for mental helse 10. oktober minner vi om Helsebibliotekets ressurser for psykisk helse. Helsebiblioteket har siden starten i 2006 satset sterkt på psykisk helse, og har i dag spesialsider for over 20 spesialområder.

Spesialområdene på Helsebiblioteket er:

Relevante samlinger av fagstoff

Hvert av disse spesialområdene utgjør et lite bibliotek som skal være relevant for deg som arbeider innen feltet. Vi har samlet skåringsverktøy, retningslinjer og veiledere, og mange andre viktige ressurser til hvert av spesialområdene. For hvert av områdene presenterer vi også nyheter fra norske og internasjonale kilder. Ideen er at du som arbeider med for eksempel barns psykiske helse eller rus og avhengighet skal finne mye av det du har bruk for på Vi foretar en faglig vurdering av de kildene vi skriver om eller lenker til.

Overvåker forskning

Innenfor psykisk helse overvåker vi oppsummert forskning, først og fremst Cochrane Library, slik at du finner oppdatert kunnskap på spesialfeltene. Vi oversetter titlene på forskningsrapportene til norsk slik at de blir lette å finne gjennom søk.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverkene UpToDate, Legevakthåndboken og BMJ Best Practice. Fra sistnevnte oversetter vi pasientbrosjyrer og tilpasser dem norske forhold.

Mottoet for årets verdensdag er «Vi trenger å høre til». Verdensdagen for psykisk helse har blitt feiret i 25 år, og hvert år er det mange lokale arrangementer. Gå inn på https://www.verdensdagen.no/markeringer for å se om det er noen arrangementer i ditt nærområde.

Relevante søkeord: verdensdagen for psykisk helse, Helsebiblioteket, retningslinjer,  veiledere, skåringsverktøy, oppsummert forskning, oppslagsverk, arrangementer

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom finner du her

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige. I skrivende stund er 81 tester ferdig evaluert, mens 15 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

0

Kan alkoholinntak påvirke frisettingen fra depotpreparater? (RELIS)

deprimert kvinne med whiskyflaske
Legemidler skal som en hovedregel svelges med vann. Ill.foto: Colourbox

Hva kan skje hvis depotpreparater svelges ned med alkohol slik som for eksempel vodka eller whisky? Det er neppe noen utbredt praksis, men enkelte kilder advarer om at dette kan føre til «dumping» av dosen.

Bakgrunnen for at RELIS har sett på denne problemstillingen var en henvendelse fra en farmasøyt som hadde fått et interaksjonsvarsel om dette for én type kalsiumantagonist men ikke for en annen, til tross for at begge finnes i depotformulering. Nedenfor følger en gjennomgang av det vi fant av litteratur på området.

Hovedbudskap

  • For enkelte depotpreparat advares det mot samtidig inntak av alkohol.
  • Alkoholindusert dose dumping (AIDD) kan oppstå dersom inntatt alkohol interagerer med hjelpestoffer i depotformuleringen og forstyrrer den kontrollerte frisettingen.
  • Risiko for AIDD for depotpreparatene på markedet i dag er trolig liten, og problemstillingen er primært relevant ved samtidig inntak av betydelig mengde sterk alkohol.
  • Hovedregelen er at legemidler skal svelges ned med vann.

Kilde: Nordmo E, Vorren S. Kan alkoholinntak påvirke frisettingen fra depotpreparater? Nor Farmaceut Tidsskr 2023; 131(5): 39-40.

Les hele artikkelen: Kan alkoholinntak påvirke frisettingen fra depotpreparater? (RELIS)

0

Ansattes erfaring med uttrykt seksualitet i bofellesskap for personer med utviklingshemming – et komplekst tema (Tidsskrift for omsorgsforskning)

ung mann med Downs syndrom
Tilrettelegging for å hjelpe beboere med å forstå kropp, behov eller utforskning virker vanskelig å få på plass.. Ill.foto: Colourbox.

Studien utforsker uttrykt seksualitet hos personer med utviklingshemming slik ansatte erfarer det fra miljøterapeutisk arbeid. Totalt 20 miljøterapeuter i et kommunalt bofellesskap deltok i refleksjoner individuelt og senere i grupper.

Refleksjonene gjennomgikk en totrinnsanalyse basert på kvalitativ innholdsanalyse og resulterte i tre definerte temaer:

  1. Når seksuelle uttrykk oppleves krenkende.
  2. Det å komme til kort profesjonelt.
  3. Arbeid med seksuelle temaer.

Studien viser at miljøterapeuter opplevde manglende handlingskompetanse i møte med uttrykt seksualitet. Dette ble ytterligere utfordret av et fraværende system for veiledning, drøfting og kompetanseheving omkring seksuelle temaer.

Systematikken som forventes i øvrig miljøterapeutisk arbeid, fantes ikke i arbeidet med seksualitet. Nødvendig tilrettelegging for å hjelpe beboere med å forstå kropp, behov eller utforskning synes å være vanskelig å få på plass.

Samarbeid med kollegaer, beboere og deres nettverk utfordres av usikkerhet og manglende tydelighet. Dette handler om fag og etikk, men også om å ivareta beboernes seksuelle rettigheter.

Les hele studien: Ansattes erfaring med uttrykt seksualitet i bofellesskap for personer med utviklingshemming – et komplekst tema (Tidsskrift for omsorgsforskning)

0

Sammenheng mellom PTSD og somatisk helse (ROP)

fortvilet kvinne
Mens de psykiske virkningene av PTSD er velkjent, har det vært mindre fokus på somatiske tilstander hos pasientgruppen.. Ill.foto: Colourbox.

En ny studie viser at personer som lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Helsepersonell bør være ekstra oppmerksomme på pasienter med PTSD, som i tillegg har lav sosioøkonomisk status og psykiske lidelser.

Marte Goplen

Nye perspektiver

NKROP-stipendiat Grethe Emilie Roer, og hennes medforskere, står bak den nye studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Psychiatry.

Les forskningsartikkelen: The impact of PTSD on risk of cardiometabolic diseases: a national patient cohort study in Norway

Den psykiske påvirkningen av PTSD er velkjent, mens mindre oppmerksomhet har vært viet til somatiske tilstander hos pasientgruppen. I denne studien har forskerne derfor sett nærmere på risikoen for utvikling av kardiometabolske sykdommer hos PTSD-pasienter.

Kardiometabolske sykdommer inkluderer blant annet hjerte- og karsykdommer, som hypertensjon (høyt blodtrykk), fedme og type 2 diabetes mellitus.

Disse somatiske sykdommene utgjør en betydelig helseutfordring og kan ha alvorlige konsekvenser for individets velvære, livskvalitet og levetid.

Studert data fra vanlige folk

Roer forklarer at det de siste tiårene er blitt økt bevissthet rundt sammenhengen mellom PTSD og kardiometabolske sykdommer. Like fullt er mye av forskningen som er gjennomført, foretatt blant krigsveteraner og ikke i sivile befolkninger.

Denne studien er derfor en av de første i sitt slag, hvor forskerne har utført en retrospektiv registerbasert kohortstudie i den sivile befolkningen. Data for 7 800 voksne norske PTSD-pasienter, ble sammenlignet med den generelle befolkningen over en seksårsperiode.

Resultatene i studien viste at personer med PTSD hadde en markant høyere risiko for å utvikle kardiometabolske sykdommer, sammenlignet med de uten PTSD.

Les hele saken: Sammenheng mellom PTSD og somatisk helse (ROP)

0

Bokomtale: Grundig, men distansert om narsissisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatterne forklarer blant  annet avgrensningen mellom «sunn» og «patologisk» narsissisme.

Myten om Narkissos som forelsket seg i sitt eget speilbilde og gikk til grunne, har inspirert til psykologiske tolkninger. Men er høy grad av narsissisme hovedsakelig et fenomen knyttet til den enkelte, eller kan samfunnsmessig utvikling fremme narsissisme?

Anmeldt av Anne Høye

Forfatterne av boka Narsissisme diskuterer dette spørsmålet til en viss grad, men hovedvekten er lagt på narsissisme som individuelt fenomen.

Boka gir en grundig beskrivelse av begrepet innenfor psykologien, med betraktninger rundt årsaksforhold. Diagnostisk og forskningsmessig tilnærming er også godt beskrevet. Forfatterne forklarer avgrensningen mellom «sunn» og «patologisk» narsissisme, hvordan narsissisme beskrives og måles og hvordan narsissisme kan slå ut i ulike livsfaser. Språket er godt og flyter lett.

Det sosiokulturelle perspektivet er godt presentert, men i siste kapittel framstår analysen mer preget av synsing enn faktisk analyse av kulturelle aspekter ved narsissisme, inkludert den komplekse sammenhengen mellom narsissisme og sosiale medier.

Les hele omtalen: Grundig, men distansert om narsissisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pål Grøndahl, Alv A. Dahl Narsissisme 178 s., ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2021. Pris NOK 389 ISBN 978-82-15-04648-8

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑