Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

23. oktober 2023

Metaanalyse: Mindfulness forebygger psykisk uhelse generelt, men usikkerhet på individnivå

mindfulness
Guidede mindfulness-programmer kan redusere psykiske plager. Ill.foto: Colourbox.

Mindfulness-baserte programmer (MBP) er mye brukt for å forebygge psykisk uhelse, og forskning tyder på  gunstige effekter på gruppenivå. Samtidig er det stor variasjon.

Open access-tidsskriftet Nature Mental Health har nylig publisert en metaanalyse om temaet. Forskerne bak denne studien hadde som mål å bekrefte effekten av MBP. De ønsket også å forstå mer om hvordan kjønn, alder, utdanning og generell, bevisst tilstedeværelse (dispositional mindfulness) endrer effekten av MBP på ubehag blant voksne i ikke-kliniske omgivelser.

Grunnlag for metaanalysen var randomiserte kontrollerte studier (RCT) som tilfredsstilte bestemte kvalitetskrav og som sammenlignet MBP med passive kontrollgrupper.

To forskere valgte ut og vurderte forsøk, uavhengig av hverandre. Det primære utfallet var psykiske plager en til seks måneder etter fullført program. Femten RCTer var gode nok til å bli tatt med i oversikten. Sammenlignet med passive kontrollgrupper reduserte MBP gjennomsnittlig ubehag mellom en og seks  måneder etter tiltaket med en liten til moderat effekt. Resultatene var robuste, og tilliten til det primære utfallsmålet høy. Konklusjonen var at gruppebaserte, guidede MBP-er reduserer generelt psykiske plager blant frivillige voksne i lokalsamfunnet. Mer forskning er nødvendig for å identifisere kilder til variasjon i utfall på individnivå.

Les hele studien:  Systematic review and individual participant data meta-analysis of randomized controlled trials assessing mindfulness-based programs for mental health promotion (Nature Mental Health)

Nature Mental Health

Nature Mental Health er et open access-tidsskrift som publiserer nyskapende studier av nevrobiologiske, sosiale og psykologiske faktorer bak psykiske lidelser. Fagfellevurderingene utføres av fulltidsansatte redaktører, og tidsskriftet er derfor ikke avhengig av eksterne vurderinger av artiklene.

0

Her finner du skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er vanskelig, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. Her er noen eksempler:

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.10.2019.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

0

Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

Ventende pasienter med munnbind
Den første virusvarianten ga høyere risiko for senfølger etter covid-19. Ill.foto: Colourbox.

Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19 var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Videre viser studien en økt risiko blant kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset. Forskerne fant at man med god presisjon kunne beregne hvem som ville ha behov for legehjelp på grunn av langvarige plager.

Studien: Predictors of the post-COVID condition following mild SARS-CoV-2 infection | Nature Communications

Demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige risikofaktorer Studien er basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19), og inkluderer 214 667 personer i alderen 30-70 år, registrert smittet med SARS-CoV-2 med PCR test i perioden mellom juli 2020 og januar 2022. Alle deltakerne ble fulgt i 180 dager etter smitte. I tråd med WHOs definisjon av senfølger etter covid-19, ble senfølger etter covid-19 registrert på dem som i perioden fra tre måneder til seks måneder etter smitte besøkte fastlegen for problemer knyttet til tretthet, respirasjonsproblemer som tung pust eller andre kjente symptomer på senfølger etter covid-19.

— Vi fant at helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostisert senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, forteller seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI. — Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, forsetter han.

Les hele saken: Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

0

Involvert.no – et nettsted om barn og unges medvirkning i offentlige tjenester (NAPHA)

To fedre med barn
Barn og unge har rett til medvirkning. Ill.foto: Colourbox.

Nettstedet involvert.no er utviklet i regi av RKBU Nord i tett samarbeid med ansatte i tjenestene og brukerrepresentanter. På nettstedet presenteres ulike verktøy man kan benytte i arbeidet med brukermedvirkning for barn og unge.

Til tross for at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og fokuset på brukermedvirkning for barn og unge har blitt styrket de siste årene, finnes det fortsatt utfordringer på området.

Praksisnær, tilgjengelig og effektiv

Ulike forsknings- og utredningsrapporter viser at ansatte i barnevern, familievern og psykiske helsetjenester ønsker mer kunnskap og klarerere retningslinjer om iverksetting av barn og unges rett til medvirkning. Og tjenestene og forskningen er samstemte:  – De mener at en av nøklene til å lykkes med brukermedvirkning er praksisnære, tilgjengelige og effektive kommunikasjons- og refleksjonsverktøy, og det tilbyr vi gjennom nettstedet involvert.no, sier Salamonsen, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord og redaktør for nettstedet.

Involvert.no fokuserer på hvordan man kan utvikle forståelser av barn og unges rett til medvirkning, som omfatter blant annet begrepsbruk, som Ifølge Salamonsen er en generell utfordring.

– Snakker vi om det samme? Hva betyr egentlig begrepene «brukermedvirkning» og «bruker»? Det kan både være situasjonsavhengig, personavhengig og rolleavhengig.

Les hele saken: Involvert.no – et nettsted om barn og unges medvirkning i offentlige tjenester ( NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Implementering av DBT (dialektisk atferdsterapi) i en rural kontekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ivrig ung mann i samtale
Å skulle drive evidensbasert praksis i perifere strøk kan by på utfordringer. Ill.foto: Colourbox.

Å gjennomføre evidensbasert psykologisk praksis (Høstmælingen, 2023; Norsk psykologforening, 2007; Rønnestad 2008) i rurale områder, det vil si perifere landområder lokalisert langt fra bysentrum og politiske administrative enheter, kan være utfordrende (f.eks. Bergmark et al., 2022).

Tom Jørund Knive, Stein Daniel Østmo, Malin Fors

På den andre siden inngår det i evidensbasert psykologisk praksis å tilpasse intervensjoner til kontekst. I APA Presidential Task Force on Evidence-Based Practice (2006) står det «Clinical expertise allows psychologists to adapt interventions and construct a therapeutic milieu that respects the patient’s worldview, values, preferences, capacities, and other characteristics» (vår kursivering).

I Norge representerer Finnmark en rural kontekst hvor helsetilbudene preges av stor turnover og mangel på kvalitet og stabil og tilstrekkelig bemanning (Gaski & Abelsen, 2018; Helse Nord, 2019). Det er iverksatt politiske strukturelle tiltak for å utligne sosiale ulikheter i helse, men likevel er det forskjeller mellom psykisk helseverntilbud i urbane og rurale strøk (Helsedirektoratet, 2018; Riksrevisjonen, 2021). Gundersen (2021) bruker begrepet diskrimineringsgeografi for å beskrive ulikhetene i helsetilbudet. Da Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Gaski & Abelsen, 2018; Helse Nord, 2019) utredet fastlegesituasjonen i Nord-Norge, fant de en høyere gjennomtrekk i fastlegestillingene (12,8 %) enn i resten av Norge (7,3 %). Et lignende bilde ser man nok for psykologer og psykologspesialister i spesialisthelsetjenesten. En sak i Psykologtidsskriftet (Halvorsen, 2020) viste at de lokale forskjellene i turnover for psykologer og psykologspesialister i spesialisthelsetjenesten er store rundt om i landet. Ved Finnmarkssykehuset har turnover økt de siste tre årene til hele 28,3 prosent i 2020. Til sammenligning var turnover nasjonalt 16 prosent i perioden 2016–2019 (se også Gaski et al., 2022). Vi erfarer at praktisk implementering av evidensbaserte psykoterapimanualer, nasjonale retningslinjer og behandlingsprogram er krevende i våre lokale forhold, spesielt på grunn av begrensede økonomiske ressurser og svak tilgang på fagpersonell (Fors, 2023a, 2023b, 2023c; Probst et al., 2019). Situasjonen har inspirert oss til å reflektere rundt pragmatiske måter å innlemme og tilpasse modeller og retningslinjer til lokal klinisk praksis på.

DBT er en utbredt evidensbasert metode for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Linehan, 1993, 2015, 2020; Panos et al., 2013). Forskningen på DBT i rurale områder er marginal, og studier gjennomført i storbyer kan være preget av svak økologisk validitet siden premissene er annerledes. Bakteppet og inspirasjonen for teksten er rural psykologi, som handler om perspektiver på det rurale som en kulturell forskjell (fra det urbane) (f.eks. Smalley et al., 2012), en forskjell i befolkningsdemografi, avstander og økonomi (f.eks. Le Tourneau, 2020), og forskjeller med hensyn til mangel på anonymitet, men også problemer med bemanning og spisskompetanse (se f.eks. Simpson & McDonald, 2017).

Les hele artikkelen: Implementering av DBT i en rural kontekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

0

Debatt: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens Medisin)

sykepleier som ser på klokka og sitter med laptop pc
Fremtiden er nå. Ill.foto: Colourbox.

DIGITALISERING AV OMSORGSTJENESTENE gir økt fleksibilitet og standardiserte registreringer. Likevel må helsepersonell forstå teknologienes innvirkning på helsehjelpen, fordi de møter utfordringer knyttet til faglige verdier, roller og arbeidsfordeling.

Aud Uhlen Obstfelder m.fl.

Digitalisering blir ofte forbundet med framtiden og videre planer, men omsorgstjenestene digitaliseres nå. Helsepersonell bruker digitale journalsystemer, oppslagstavler og meldingssystemer til å planlegge og gjennomføre pasientarbeidet. Via apper på jobbmobilen kommuniserer de med pasienter, pårørende og andre ansatte. De registrerer og dokumenterer hendelser og oppgaver og de følger opp alarmer fra trygghetssensorer.

Fordelene er mange:

  • Nå slipper de å dra innom pasientenes hjem (de kan bruke digital hjemmeoppfølging).
  • De behøver ikke å gå innom pasientrommene (trygghetssensorer sørger for dette).
  • Det er ikke behov for å skrive løpende rapport (standardiserte registreringer er blitt normen).
  • De trenger ikke å møte kollegaene i vaktskiftet (digitale rapporter tar seg av det).

Noen av systemene og teknologiene er så innvevd i arbeidet at de ikke lenger omtales som teknologier, men som arbeidsoppgaver som må gjøres – som å skrive en rapport.

Les hele innlegget: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens medisin)

1

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑