Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

oktober 2023

Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

Ventende pasienter med munnbind
Den første virusvarianten ga høyere risiko for senfølger etter covid-19. Ill.foto: Colourbox.

Andelen som oppsøkte lege for senfølger etter covid-19 var høyere blant smittede som før pandemien hadde psykiske- eller respiratoriske helseplager. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Videre viser studien en økt risiko blant kvinner, middelaldrende og de som ble smittet med Wuhan-viruset. Forskerne fant at man med god presisjon kunne beregne hvem som ville ha behov for legehjelp på grunn av langvarige plager.

Studien: Predictors of the post-COVID condition following mild SARS-CoV-2 infection | Nature Communications

Demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige risikofaktorer Studien er basert på data fra beredskapsregisteret (BeredtC19), og inkluderer 214 667 personer i alderen 30-70 år, registrert smittet med SARS-CoV-2 med PCR test i perioden mellom juli 2020 og januar 2022. Alle deltakerne ble fulgt i 180 dager etter smitte. I tråd med WHOs definisjon av senfølger etter covid-19, ble senfølger etter covid-19 registrert på dem som i perioden fra tre måneder til seks måneder etter smitte besøkte fastlegen for problemer knyttet til tretthet, respirasjonsproblemer som tung pust eller andre kjente symptomer på senfølger etter covid-19.

— Vi fant at helsetjenestebruk knyttet til psykologiske, respiratoriske og uspesifikke helseplager i årene før pandemien var forbundet med en forhøyet risiko for legediagnostisert senfølger etter covid-19-tilstand etter smitte. Vi fant også at individer smittet med den første virusvarianten hadde en høyere risiko for senfølger etter covid-19, forteller seniorrådgiver Bjørn-Atle Reme ved FHI. — Mens risikoen var høyere blant kvinner og middelaldrende, fant vi ingen tydelig forskjell i utbredelsen av senfølger etter covid-19 på kryss av sosial bakgrunn knyttet til utdanningsnivå eller inntekt, forsetter han.

Les hele saken: Økt risiko for senfølger etter covid-19 blant dem med psykiske- eller respiratoriske helseplager i årene før pandemien (FHI)

0

Involvert.no – et nettsted om barn og unges medvirkning i offentlige tjenester (NAPHA)

To fedre med barn
Barn og unge har rett til medvirkning. Ill.foto: Colourbox.

Nettstedet involvert.no er utviklet i regi av RKBU Nord i tett samarbeid med ansatte i tjenestene og brukerrepresentanter. På nettstedet presenteres ulike verktøy man kan benytte i arbeidet med brukermedvirkning for barn og unge.

Til tross for at brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og fokuset på brukermedvirkning for barn og unge har blitt styrket de siste årene, finnes det fortsatt utfordringer på området.

Praksisnær, tilgjengelig og effektiv

Ulike forsknings- og utredningsrapporter viser at ansatte i barnevern, familievern og psykiske helsetjenester ønsker mer kunnskap og klarerere retningslinjer om iverksetting av barn og unges rett til medvirkning. Og tjenestene og forskningen er samstemte:  – De mener at en av nøklene til å lykkes med brukermedvirkning er praksisnære, tilgjengelige og effektive kommunikasjons- og refleksjonsverktøy, og det tilbyr vi gjennom nettstedet involvert.no, sier Salamonsen, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord og redaktør for nettstedet.

Involvert.no fokuserer på hvordan man kan utvikle forståelser av barn og unges rett til medvirkning, som omfatter blant annet begrepsbruk, som Ifølge Salamonsen er en generell utfordring.

– Snakker vi om det samme? Hva betyr egentlig begrepene «brukermedvirkning» og «bruker»? Det kan både være situasjonsavhengig, personavhengig og rolleavhengig.

Les hele saken: Involvert.no – et nettsted om barn og unges medvirkning i offentlige tjenester ( NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Implementering av DBT (dialektisk atferdsterapi) i en rural kontekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ivrig ung mann i samtale
Å skulle drive evidensbasert praksis i perifere strøk kan by på utfordringer. Ill.foto: Colourbox.

Å gjennomføre evidensbasert psykologisk praksis (Høstmælingen, 2023; Norsk psykologforening, 2007; Rønnestad 2008) i rurale områder, det vil si perifere landområder lokalisert langt fra bysentrum og politiske administrative enheter, kan være utfordrende (f.eks. Bergmark et al., 2022).

Tom Jørund Knive, Stein Daniel Østmo, Malin Fors

På den andre siden inngår det i evidensbasert psykologisk praksis å tilpasse intervensjoner til kontekst. I APA Presidential Task Force on Evidence-Based Practice (2006) står det «Clinical expertise allows psychologists to adapt interventions and construct a therapeutic milieu that respects the patient’s worldview, values, preferences, capacities, and other characteristics» (vår kursivering).

I Norge representerer Finnmark en rural kontekst hvor helsetilbudene preges av stor turnover og mangel på kvalitet og stabil og tilstrekkelig bemanning (Gaski & Abelsen, 2018; Helse Nord, 2019). Det er iverksatt politiske strukturelle tiltak for å utligne sosiale ulikheter i helse, men likevel er det forskjeller mellom psykisk helseverntilbud i urbane og rurale strøk (Helsedirektoratet, 2018; Riksrevisjonen, 2021). Gundersen (2021) bruker begrepet diskrimineringsgeografi for å beskrive ulikhetene i helsetilbudet. Da Nasjonalt senter for distriktsmedisin (Gaski & Abelsen, 2018; Helse Nord, 2019) utredet fastlegesituasjonen i Nord-Norge, fant de en høyere gjennomtrekk i fastlegestillingene (12,8 %) enn i resten av Norge (7,3 %). Et lignende bilde ser man nok for psykologer og psykologspesialister i spesialisthelsetjenesten. En sak i Psykologtidsskriftet (Halvorsen, 2020) viste at de lokale forskjellene i turnover for psykologer og psykologspesialister i spesialisthelsetjenesten er store rundt om i landet. Ved Finnmarkssykehuset har turnover økt de siste tre årene til hele 28,3 prosent i 2020. Til sammenligning var turnover nasjonalt 16 prosent i perioden 2016–2019 (se også Gaski et al., 2022). Vi erfarer at praktisk implementering av evidensbaserte psykoterapimanualer, nasjonale retningslinjer og behandlingsprogram er krevende i våre lokale forhold, spesielt på grunn av begrensede økonomiske ressurser og svak tilgang på fagpersonell (Fors, 2023a, 2023b, 2023c; Probst et al., 2019). Situasjonen har inspirert oss til å reflektere rundt pragmatiske måter å innlemme og tilpasse modeller og retningslinjer til lokal klinisk praksis på.

DBT er en utbredt evidensbasert metode for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Linehan, 1993, 2015, 2020; Panos et al., 2013). Forskningen på DBT i rurale områder er marginal, og studier gjennomført i storbyer kan være preget av svak økologisk validitet siden premissene er annerledes. Bakteppet og inspirasjonen for teksten er rural psykologi, som handler om perspektiver på det rurale som en kulturell forskjell (fra det urbane) (f.eks. Smalley et al., 2012), en forskjell i befolkningsdemografi, avstander og økonomi (f.eks. Le Tourneau, 2020), og forskjeller med hensyn til mangel på anonymitet, men også problemer med bemanning og spisskompetanse (se f.eks. Simpson & McDonald, 2017).

Les hele artikkelen: Implementering av DBT i en rural kontekst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

0

Debatt: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens Medisin)

sykepleier som ser på klokka og sitter med laptop pc
Fremtiden er nå. Ill.foto: Colourbox.

DIGITALISERING AV OMSORGSTJENESTENE gir økt fleksibilitet og standardiserte registreringer. Likevel må helsepersonell forstå teknologienes innvirkning på helsehjelpen, fordi de møter utfordringer knyttet til faglige verdier, roller og arbeidsfordeling.

Aud Uhlen Obstfelder m.fl.

Digitalisering blir ofte forbundet med framtiden og videre planer, men omsorgstjenestene digitaliseres nå. Helsepersonell bruker digitale journalsystemer, oppslagstavler og meldingssystemer til å planlegge og gjennomføre pasientarbeidet. Via apper på jobbmobilen kommuniserer de med pasienter, pårørende og andre ansatte. De registrerer og dokumenterer hendelser og oppgaver og de følger opp alarmer fra trygghetssensorer.

Fordelene er mange:

  • Nå slipper de å dra innom pasientenes hjem (de kan bruke digital hjemmeoppfølging).
  • De behøver ikke å gå innom pasientrommene (trygghetssensorer sørger for dette).
  • Det er ikke behov for å skrive løpende rapport (standardiserte registreringer er blitt normen).
  • De trenger ikke å møte kollegaene i vaktskiftet (digitale rapporter tar seg av det).

Noen av systemene og teknologiene er så innvevd i arbeidet at de ikke lenger omtales som teknologier, men som arbeidsoppgaver som må gjøres – som å skrive en rapport.

Les hele innlegget: Den digitale omsorgstjenesten er viktig, og helsepersonellet må håndtere konsekvensene (Dagens medisin)

1

Her finner du råd mot vansker knyttet til kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Her får du gode kilder til informasjon om kjønn, seksualitet og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har retningslinjer og oppslagsverk om problemer relatert til kjønn og seksualitet.

Her finner du såpass ulike temaer som parforhold, seksuell dysfunksjon, kvinnehelse, svangerskap og fødsel, HIV og psykisk helse. I samlingen inngår kun kunnskapsressurser der psykologisk behandling eller aspekt er berørt, også der tilstanden primært er fysisk.

Seksuelle problemer generelt

Oppslagsverket Emetodebok for seksuell helse gir svar på mange generelle spørsmål og er et oppslagsverk som i sin helhet er viet seksuell helse og uhelse. Veileder i gynekologi har et eget kapittel for seksuelle dysfunksjoner.

Helsebiblioteket har også internasjonale oppslagsverk med kapitler som kan være aktuelle, for eksempel:

Finner du ikke det du leter etter i dette oppslagsverket, kan du gjøre et søk i oppslagsverket UpToDate.

Svangerskap og fødsel

Det har nylig kommet en nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som også omhandler psykisk helse.

Det finnes ingen norsk retningslinje spesielt for psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel, men Helsebiblioteket lenker til den britiske retningslinjen Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling.

Det er utarbeidet et pakkeforløp (nå pasientforløp): Gravide og rusmidler

Utenriksdepartementet ved Regjeringen.no har publisert Norwegian guidelines for sexual and reproductive health and rights.

Seksuelt overførbare sykdommer

Det finnes en amerikansk samling av retningslinjer knyttet til HIV. For råd om seksuelt overførbare sykdommer, kan du gå til Emetodebok for seksuell helse.

Forstyrrelser i kjønnsutvikling

Det har vært mye diskusjon rundt behandling av kjønnsinkongruens de siste årene. Det finnes en norsk nasjonal retningslinje om kjønnsinkongruens (publisert 2020, oppdatert 2021). Det kan også være nyttig å se på sidene til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens Dersom man ønsker å fordype seg i temaet, kan denne artikkelen fra være nyttig:  Gender incongruence and gender dysphoria in childhood and adolescence-current insights in diagnostics, management, and follow-up.

Forebygging og håndtering av overgrep

Overgrep mot pasienter er et alvorlig problem i psykisk helsevern, og i Storbritannia har CQC (Commission on Quality of Care) utgitt Sexual safety on mental health wards som oppsummerer rapporter om overgrep og gir råd om hvordan de kan unngås.

Kommunene har et ansvar for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, og i høringsutkast til Nasjonale faglige råd om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel blir også seksuell helse framhevet.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har et omfattende kapittel om overgrep og voldtekt (Sexual abuse and assault).

Helsebiblioteket har lenket til skåringsverktøyet Profesor som er utviklet for å identifisere risiko og beskyttende faktorer for personer mellom 12-25 år, som har utført, eller er beskyldt for å ha utført, ulovlig eller på andre måter grenseoverskridende seksuelle handlinger.

Relevante søkeord: kjønn, kjønnsutvikling, seksuell helse, seksualitet, kjønnssykdommer, kjønnsinkongruens, impotens, seksuell dysfunksjon

 

0

Her finner du skåringsverktøy til bruk i arbeidet med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn som holder hverandre i hendene
Mange flyktningebarn har fått traumer på veien, og flere av verktøyene på traume-sidene kan være aktuelle i arbeidet med flyktningebarn. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre under Flyktninger og innvandrere på psykisk helse-sidene. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

0

Etikk: Å framsnakke psykopaten  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sint mann
Når man har funnet «noe menneskelig» å bygge videre på, åpner muligheten seg for et større utviklings- og påvirkningsarbeid, heller enn ansvarsfraskrivelse. Ill.foto: Colourbox

Fagfolk snakker som regel psykopatiofrenes sak. Jeg framsnakker personer med psykopatisk fungering, og da oppstår noen etiske dilemmaer. 

Av Aina Sundt Gullhaugen

Et etisk dilemma inntreffer når man står overfor en konflikt mellom moralske prinsipper som gjør det vanskelig å avgjøre hva som er riktig handling.

Å framsnakke psykopaten er et etisk dilemma fordi vi risikerer flere psykopatiofre om vi tror at personer som fungerer psykopatisk likevel ikke er farlige.

Samtidig vil ofrene aldri bli færre om vi ikke tenker nytt om psykopati. Jeg har forsøkt å balansere disse ytterpunktene i 20 år, en øvelse jeg har vært ganske alene om å holde på med.

Å framsnakke er å snakke positivt om personer som ikke er til stede. Det er flere måter å ikke være til stede på. Hvis psykopaten systematisk utelukkes fra behandling sikrer det kanskje at vi ikke blir manipulert, men vi får også mindre mulighet til å tilegne oss kunnskap.

Det er flere måter å snakke positivt på. Vi kan for eksempel snakke positivt om en person uten å være positivt innstilt til vedkommendes handlinger. Psykopati er å jobbe dag- og nattskift for å unngå eget og andres blikk.

Og når jeg har funnet «noe menneskelig» å bygge videre på, åpner muligheten seg for et større utviklings- og påvirkningsarbeid, heller enn ansvarsfraskrivelse.

Les hele artikkelen: Å framsnakke psykopaten  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Terapeuters tanker om gjenopprettende prosess når barn begår seksuelle overgrep: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

to gutter med mobiltelefon
Norge har ingen landsdekkende struktur for behandling av barn som utøver skadelig seksuell atferd. Ill.foto: Colourbox.

Om lag 20–50 % av alle seksuelle overgrep mot barn utøves av andre barn. Studier tyder på at seksuelle overgrep utført av et barn kan være like skadelig som overgrep utført av en voksen. Barn som begår seksuelle overgrep, blir i dag omtalt som barn som utøver skadelig seksuell atferd (SSA).

Av Tuva Marie Melsom, Bodil Sørheim, Eva Mørch

Terapeuter i en norsk nasjonal kartlegging rapporterte om avmakt og fortvilelse når det gjaldt å håndtere saker hvor barn utøver SSA (Holt et al., 2016). En oppfølgende undersøkelse viste at Norge ikke har noen landsdekkende struktur for behandling av SSA, men gjenopprettende prosess ble foreslått som et mulig fast element i SSA-saker (Askeland et al., 2017).

Gjenopprettende prosess innebærer at det utsatte barnet og barnet som har utøvd SSA, møtes i et arrangert møte og snakker om det som har skjedd (JanusCentret, u.å.a; Mercer, 2015). Metoden er omdiskutert, og fagpersoner trekker frem at den har lite forskningsmessig grunnlag og kan være skadelig for det utsatte barnet (Cossins, 2008; Gang et al., 2021). I denne studien undersøker vi oppfatningene til norske terapeuter når det gjelder bruk av gjenopprettende prosess.

Les hele artikkelen: Terapeuters tanker om gjenopprettende prosess når barn begår seksuelle overgrep: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑