Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

16. oktober 2023

Her finner du råd mot vansker knyttet til kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Her får du gode kilder til informasjon om kjønn, seksualitet og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har retningslinjer og oppslagsverk om problemer relatert til kjønn og seksualitet.

Her finner du såpass ulike temaer som parforhold, seksuell dysfunksjon, kvinnehelse, svangerskap og fødsel, HIV og psykisk helse. I samlingen inngår kun kunnskapsressurser der psykologisk behandling eller aspekt er berørt, også der tilstanden primært er fysisk.

Seksuelle problemer generelt

Oppslagsverket Emetodebok for seksuell helse gir svar på mange generelle spørsmål og er et oppslagsverk som i sin helhet er viet seksuell helse og uhelse. Veileder i gynekologi har et eget kapittel for seksuelle dysfunksjoner.

Helsebiblioteket har også internasjonale oppslagsverk med kapitler som kan være aktuelle, for eksempel:

Finner du ikke det du leter etter i dette oppslagsverket, kan du gjøre et søk i oppslagsverket UpToDate.

Svangerskap og fødsel

Det har nylig kommet en nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som også omhandler psykisk helse.

Det finnes ingen norsk retningslinje spesielt for psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel, men Helsebiblioteket lenker til den britiske retningslinjen Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling.

Det er utarbeidet et pakkeforløp (nå pasientforløp): Gravide og rusmidler

Utenriksdepartementet ved Regjeringen.no har publisert Norwegian guidelines for sexual and reproductive health and rights.

Seksuelt overførbare sykdommer

Det finnes en amerikansk samling av retningslinjer knyttet til HIV. For råd om seksuelt overførbare sykdommer, kan du gå til Emetodebok for seksuell helse.

Forstyrrelser i kjønnsutvikling

Det har vært mye diskusjon rundt behandling av kjønnsinkongruens de siste årene. Det finnes en norsk nasjonal retningslinje om kjønnsinkongruens (publisert 2020, oppdatert 2021). Det kan også være nyttig å se på sidene til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens Dersom man ønsker å fordype seg i temaet, kan denne artikkelen fra være nyttig:  Gender incongruence and gender dysphoria in childhood and adolescence-current insights in diagnostics, management, and follow-up.

Forebygging og håndtering av overgrep

Overgrep mot pasienter er et alvorlig problem i psykisk helsevern, og i Storbritannia har CQC (Commission on Quality of Care) utgitt Sexual safety on mental health wards som oppsummerer rapporter om overgrep og gir råd om hvordan de kan unngås.

Kommunene har et ansvar for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, og i høringsutkast til Nasjonale faglige råd om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel blir også seksuell helse framhevet.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har et omfattende kapittel om overgrep og voldtekt (Sexual abuse and assault).

Helsebiblioteket har lenket til skåringsverktøyet Profesor som er utviklet for å identifisere risiko og beskyttende faktorer for personer mellom 12-25 år, som har utført, eller er beskyldt for å ha utført, ulovlig eller på andre måter grenseoverskridende seksuelle handlinger.

Relevante søkeord: kjønn, kjønnsutvikling, seksuell helse, seksualitet, kjønnssykdommer, kjønnsinkongruens, impotens, seksuell dysfunksjon

 

0

Her finner du skåringsverktøy til bruk i arbeidet med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn som holder hverandre i hendene
Mange flyktningebarn har fått traumer på veien, og flere av verktøyene på traume-sidene kan være aktuelle i arbeidet med flyktningebarn. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre under Flyktninger og innvandrere på psykisk helse-sidene. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

0

Etikk: Å framsnakke psykopaten  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sint mann
Når man har funnet «noe menneskelig» å bygge videre på, åpner muligheten seg for et større utviklings- og påvirkningsarbeid, heller enn ansvarsfraskrivelse. Ill.foto: Colourbox

Fagfolk snakker som regel psykopatiofrenes sak. Jeg framsnakker personer med psykopatisk fungering, og da oppstår noen etiske dilemmaer. 

Av Aina Sundt Gullhaugen

Et etisk dilemma inntreffer når man står overfor en konflikt mellom moralske prinsipper som gjør det vanskelig å avgjøre hva som er riktig handling.

Å framsnakke psykopaten er et etisk dilemma fordi vi risikerer flere psykopatiofre om vi tror at personer som fungerer psykopatisk likevel ikke er farlige.

Samtidig vil ofrene aldri bli færre om vi ikke tenker nytt om psykopati. Jeg har forsøkt å balansere disse ytterpunktene i 20 år, en øvelse jeg har vært ganske alene om å holde på med.

Å framsnakke er å snakke positivt om personer som ikke er til stede. Det er flere måter å ikke være til stede på. Hvis psykopaten systematisk utelukkes fra behandling sikrer det kanskje at vi ikke blir manipulert, men vi får også mindre mulighet til å tilegne oss kunnskap.

Det er flere måter å snakke positivt på. Vi kan for eksempel snakke positivt om en person uten å være positivt innstilt til vedkommendes handlinger. Psykopati er å jobbe dag- og nattskift for å unngå eget og andres blikk.

Og når jeg har funnet «noe menneskelig» å bygge videre på, åpner muligheten seg for et større utviklings- og påvirkningsarbeid, heller enn ansvarsfraskrivelse.

Les hele artikkelen: Å framsnakke psykopaten  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Terapeuters tanker om gjenopprettende prosess når barn begår seksuelle overgrep: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

to gutter med mobiltelefon
Norge har ingen landsdekkende struktur for behandling av barn som utøver skadelig seksuell atferd. Ill.foto: Colourbox.

Om lag 20–50 % av alle seksuelle overgrep mot barn utøves av andre barn. Studier tyder på at seksuelle overgrep utført av et barn kan være like skadelig som overgrep utført av en voksen. Barn som begår seksuelle overgrep, blir i dag omtalt som barn som utøver skadelig seksuell atferd (SSA).

Av Tuva Marie Melsom, Bodil Sørheim, Eva Mørch

Terapeuter i en norsk nasjonal kartlegging rapporterte om avmakt og fortvilelse når det gjaldt å håndtere saker hvor barn utøver SSA (Holt et al., 2016). En oppfølgende undersøkelse viste at Norge ikke har noen landsdekkende struktur for behandling av SSA, men gjenopprettende prosess ble foreslått som et mulig fast element i SSA-saker (Askeland et al., 2017).

Gjenopprettende prosess innebærer at det utsatte barnet og barnet som har utøvd SSA, møtes i et arrangert møte og snakker om det som har skjedd (JanusCentret, u.å.a; Mercer, 2015). Metoden er omdiskutert, og fagpersoner trekker frem at den har lite forskningsmessig grunnlag og kan være skadelig for det utsatte barnet (Cossins, 2008; Gang et al., 2021). I denne studien undersøker vi oppfatningene til norske terapeuter når det gjelder bruk av gjenopprettende prosess.

Les hele artikkelen: Terapeuters tanker om gjenopprettende prosess når barn begår seksuelle overgrep: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Manglende somatisk oppfølging hos pasienter med psykiske lidelser (ROP)

mann som har brystsmerter
Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har mottatt flere meldinger om manglende oppfølging av somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at pasienter har fått lite forebyggende helsehjelp eller mangelfull helsehjelp når akutt sykdom oppstår.

MARTE FRIMAND

Den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er hjerte- og karsykdom. Det er også kjent at disse pasientene lever 15-20 år kortere enn den øvrige befolkningen. Det er somatisk sykdom, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av deres psykiske lidelse, som hovedsakelig forklarer forskjellen.

Ukom har mottatt flere varsler om mangelfull somatisk helsehjelp til pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at Ukom nå kommer med rapporten Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Les hele saken: Manglende somatisk oppfølging hos pasienter med psykiske lidelser (ROP)

0

Debatt: God helse og langt liv – også for mennesker med psykisk sykdom (Dagens Medisin)

kvinne som drikker alkohol
Psykisk sykdom og rus øker risikoen for hjerte- kar og kreftsykdommer. Ill.foto: Colourbox.

Mennesker med psykisk sykdom og/eller rusavhengighet har som gruppe gjennomsnittlig 20 år kortere levealder enn befolkningen ellers. Er denne ulikheten i livsutsikter noe vi bare skal akseptere, eller er tiden inne for målrettede tiltak som kan bidra til å utjevne forskjeller?

Anne-Karin Rime, president i legeforeningen, Ole Marius Minde Johnsen landsleder i Mental helse.

NESTEN 60 PROSENT av overdødeligheten skyldes i all hovedsak somatiske sykdommer. Denne gruppen har blant annet høyere forekomst av en rekke sykdommer, som kreft og hjerte- karsykdom, infeksjoner og tannhelseproblemer. For mange med psykisk sykdom sitter det langt inne å søke hjelp for både psykiske og fysiske helseutfordringer.

Ulikhetene i leveutsikter har ikke endret seg på mange tiår tross utallige løfter fra skiftende regjeringer om økt satsing på psykiatrien og på forebyggende tiltak. Skal vi godta at det faktisk er slik eller skal vi endelig få gjort noe med det? Regjeringen lanserte før sommeren en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Gir det håp?

Les hele innlegget: God helse og langt liv – også for mennesker med psykisk sykdom

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑