Tall publisert i Folkehelserapporten viser en økning i ADHD-diagnoser i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter.
Fra 2020 til 2022 har ADHD-diagnoser i spesialisthelsetjenesten blant barn og unge økt hos begge kjønn. Dette står i kontrast til en relativt stabil utvikling de ti foregående årene. Det viser nye tall publisert i Folkehelserapporten, som analyserer data fra Norsk pasientregister (NPR).
ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Hovedsymptomene på ADHD er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.
Forskere mener det kan være flere årsaker til økningen under pandemien.
– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD. De som har klart seg greit med rutinene og hjelpen de har fått på skolen, kan ha fått problemer med utholdenhet når støtte og rammer falt bort, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.
Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (Folkehelserapporten)
Størst økning blant unge kvinner
Økning i ADHD-diagnoser har vært spesielt høy blant jenter i alderen 12–24 år. Mens det blant unge menn er en nokså jevn økning i andeler med ADHD-diagnose de to siste årene, har det vært en dobling blant unge kvinner fra 16 til 24 år. Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter 16-19-år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter 20-24-år.
– Det kan være at mange jenter og unge kvinner har “gått under radaren” fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter. Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, fortsetter Aase.
Les hele saken: Økning i ADHD-diagnoser for barn og unge under pandemien – FHI
Legg inn en kommentar