Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. november 2013

Her finner du tester for voldsrisiko

Ansatte i psykisk helsevern og NAV er spesielt utsatt for vold på jobben.  Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Bruken av sjekklisten er beskrevet i en egen artikkel på PsykNytt: Slik bruker du Brøset Violence Checklist. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 20. februar 2012.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om vold og kriminalitet

Helsebibliotekets tidsskrifter kan kaste lys over vold og voldsbruk. Ill.foto: MikkelWilliam, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene voldsrisiko og kriminalitet. For å ha tilgang til samtlige av tidsskriftene, registrerer du deg enkelt og logger inn.

Tidsskriftene dekker områder som strafferett, psykologi og unormal atferd. Du finner de på emnesidene for traumer, stress og overgrep.

Noen eksempler:
American Journal of Criminal Justice : AJCJ er et fagfellevurdert tidsskrift som dekker forsking innen et vidt område innen strafferett.

Applied Psychology in Criminal Justice er et relativt nytt tidsskrift. Det undersøker sosiale og psykologiske aspekter ved atferd knyttet til kriminalitet og rettsfagene. Tidsskriftet jobber for å gjøre forskning tilgjengelig for publikum raskere enn det de store tidsskriftene greier. Passer for sosionomer, sosiologer og psykologer, og andre som jobber med kriminalitet og kriminalomsorg.

Journal of Abnormal Psychology er et veletablert tidsskrift med artikler om grunnforskning og teori innen abnorm atferd. Dette er noen av de viktigste temaene: psykopatologi — årsaker, utvikling, symptomer og forløp, normale prosesser hos forstyrrede individer, patologiske eller atypiske sider ved atferden til normale personer, eksperimenter. Tidsskriftet utgjør en fortsettelse av  Journal of Abnormal and Social Psychology (som utkom 1925-69).

Journal of Credibility Assessment and Witness Psychology
Dette tidsskriftet publiserer originale, empiriske arbeider, teoretiske arbeider og sammendrag. Tidsskriftet tar for seg alle aspekter ved troverdighet, relaterte undersøkelser og vitnepsykologi. Sentrale temaer er intervjuteknikker, traumatisk hukommelse, øyenvitnehukommelse, barn som vitner, tilståelsesfenomener, samt alle lovmessige emner.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese de fleste av disse tidsskriftene. Registerer deg enkelt her.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 9. mai 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bekrefter at støy skader kropp og sinn (The Lancet)

Mange lever i støyende omgivelser. Ill.foto: kaarsten, iStockphoto

Å være utsatt for konstant støy fører ikke bare til øresus og tap av hørsel – støy gjør oss også irritable, søvnløse og trøtte. I tillegg kan støy forårsake høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, gi langsommere tilfriskning hos sykehuspasienter, og føre til at barn gjør det dårligere på skolen.

«Støy er allestedsnærværende i det døgnåpne samfunnet vi lever i, og tilgangen på stille steder blir stadig mindre. Vi trenger å forstå hvilken effekt denne konstante støyen har på helsen vår», sier en av forfatterne bak den systematiske oversikten Auditory and non-auditory effects of noise on health. «Alt fra musikk i øret til pipende monitorer på sykehusene – de daglige lydene rundt oss påvirker hele kroppen.»

Ifølge den ferske studien, nylig publisert i tidsskriftet The Lancet, er omfanget av skader forårsaket av støy større enn tidligere antatt. I tillegg til arbeidsrelatert støy og støy fra omgivelsene, som bil-, tog- og flytrafikk, utsetter vi oss også i stadig økende grad for støy knyttet til fritidsaktiviteter, skriver forfatterne.

Forskerne har samlet og analysert all tilgjengelig litteratur fra de siste fem årene, både observerende og eksperimentelle studier. Oversikten inkluderer forskning fra ulike felt som kardiovaskulær medisin, øre-nese-hals, søvnstudier og kronobiologi, psykologi og sykehusmedisin.

– Vi håper at funnene våre øker bevisstheten rundt de utstrakte skadevirkningene støy kan ha, og at studien gir impulser til tiltak som informerende kampanjer rettet mot både barn og voksne. Opplysningstiltak kan bidra til støyreduserende atferd og forebygge helseplager som høyt blodtrykk, søvnløshet og konsentrasjonsvansker hos skolebarn, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien i The Lancet her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Økt risiko for lungebetennelse ved antipsykotika (Schizophrenia Bulletin)

Forskere ber helsepersonell være mer oppmerksomme på risikoen for lungebetennelse, når pasienter bruker antipsykotika. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Bruk av annengenerasjons antipsykotika knyttes til økt risiko for lungebetennelse. Klozapin ledsages av høyest risiko, ifølge en ny studie.

Nyere antipsykotiske medikamenter er ofte førstevalget ved behandling av schizofreni og psykose. Det er kjent av bruk av legemidlene gir en rekke uønskede bivirkninger, som vektøkning, diabetes og sløvhet. Nyere forskning har antydet at bruk av annengenerasjons antipsykotika også øker risikoen for lungebetennelse.

En gruppe forskere fra Taiwan har gjennomført en omfattende studie der de har undersøkt sammenhengen mellom nyere antipsykotika og lungebetennelse.

Data for de 33024 deltakerne i studien ble hentet fra registre i offentlig helsetjeneste og helseforsikringsselskaper. Deltakerne var i alderen 18 til 65 år, og hadde en diagnose på schizofreni. Alle hadde vært innlagt minst én gang ved en psykiatrisk enhet i perioden 2000 til 2008.

Forfatterne fant 1741 personer som hadde blitt innlagt på sykehus for lungebetennelse etter første gangs innleggelse ved psykiatrisk enhet, og sammenlignet dem med en kontrollgruppe som besto av 6949 personer.

Forskerne fant at:

  • Den totale forekomsten av lungebetennelse blant de 33024 deltakerne var 1,12 tilfeller per 100 personår.
  • Pågående bruk av alle typer annengenerasjons antipsykotika var forbundet med 69 prosent høyere risiko for å utvikle lungebetennelse. Nylig bruk av antipsykotika, eller bruk som ble avsluttet en tid tilbake, var ikke forbundet med økt risiko.
  • Clozapin var forbundet med 318 prosent økning i risikoen for lungebetennelse, avhengig av størrelsen på dosene.
  • Olanzapin, quetiapin og risperidon, men ikke amisulprid, var knyttet til betydelig økt risiko.
  • Førstegenersajons antipsykotika, som haloperidol, var ikke forbundet med utvikling av lungebetennelse som krevde sykehusinnleggelse.

– Leger som forskriver klozapin til pasienter med schizofreni, bør være ekstra oppmerksomme på muligheten for utvikling av lungebetennelse hos denne gruppen, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Knytter antipsykotika til økt dødelighet (Dagens Medisin)

Antipsykotiske midler brukes ofte mot atferdsforstyrrelser og psykologiske symptomer ved demens. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Den første studien som har sett på kort- og langtidsdødelighet hos demente personer som får antipsykotika, viser en sammenheng mellom økt dødelighet og bruk av legemidlene.

I løpet av seks år var dødeligheten doblet hos demente som fikk antipsykotika, sammenlignet med andre psykotrope legemidler.

Resultatene er korrigert for andre faktorer som alder, kjønn, dosering og andre medisinske sykdommer.

Forfatterne konkluderer med at antipsykotika bør unngås, eller brukes med forsiktighet, hos personer med demens. Dette er også i tråd med nåværende anbefalinger.

Den norske studien er publisert i American Journal of Geriatric Psychiatry (Langballe et al).

Les artikkelen her: Knytter antipsykotika til økt dødelighet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Frafall i skolen – et helseproblem (ROP.no)

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Nesten én av fem faller ut av videregående skole, viser norsk statistikk. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Ungdom uten videregående skole har dårligere helse, bruker mer rusmidler og har flere psykiske lidelser enn de som fullfører 12-årig skolegang, var gjennomgangstemaet på Helsedirektoratets konferanse om ungdom, psykisk helse og rusmidler.

– Å få flere til å fullføre videregående skole er et viktig tiltak for folkehelsen, fastslo Maren Skaset, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, da Helsedirektoratet arrangerte konferansen «Ungdom og psykisk helse- og rusmiddelproblemer» i Oslo i slutten av oktober.

Hun viste til at det er en klar sammenheng mellom manglende videregående skolegang og helseproblemer, ruslidelser og dårligere levekår senere i livet. Videregående skole er viktig for god helse, men god helse er også viktig for å kunne fullføre videregående skole, fremhevet Skaset.

Utdanning eneste vei til arbeid

Eifred Markussen, forsker i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), presenterte tall på gjennomføring og frafall i videregående skole. I 1975 var 31 prosent av norske 16-åringer i arbeid, i 1990 var kun 8 prosent av 16-åringene i jobb.

– Tidligere kunne ungdomsskolen være en inngang til arbeidslivet. I dag er døren stengt for de uten utdanning, mente Markussen.

Les mer her: Frafall i skolen – et helseproblem


Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Stor byrde for pårørende (ROP.no)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Pårørende til personer med psykiske lidelser føler ofte stort ansvar. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Pårørende ønsker å være inkludert og involvert, men føler seg tilsidesatt og fremmedgjort av helsepersonell, sier forsker Bente Weimand.

Mellom 3-600.000 nordmenn er pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Psykiatrisk sykepleier Bente Weimand er leder av forskergruppen Brukere og pårørendes erfaringer ved Akershus universitetssykehus. I fjor avla Weimand doktorgrad om pårørendes møte med helsevesenet, og hun holdt nylig foredrag om temaet på en konferanse om psykisk helse i regi av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH).

Pårørende har dårlig helse

Weimand pekte på at personer med alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende lever sammenvevde liv. De pårørende opplever stor grad av byrde og har dårligere helse enn resten av befolkningen. Undersøkelser viser at pårørende skårer dårligere på vitalitet og sosial funksjonsevne enn andre.

– Dette er mennesker som er utslitt. De har ikke overskudd til sosialt liv. Samtidig vet vi at sosial støtte er uhyre viktig for å takle vanskelige livssituasjoner. Det blir en ond sirkel, forklarte Weimand.

Føler stort ansvar

Mange pårørende kjemper med motstridende følelser og tanker. «Man får jo veldig mye skyldfølelse og selvbebreidelse,» sa en mor da Weimand intervjuet henne. Pårørende opplever at de er overlatt til seg selv med et slitsomt ansvar de ikke kan unnslippe.

– Pårørende har et overveldende ansvar, og de trenger støtte for å håndtere ansvaret, fastslo forskeren.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Nytt verktøy avdekker psykiske lidelser ved rusmisbruk (ROP.no)

Et nytt screeningverktøyet for ROP-lidelser skal kunne brukes av hvem som helst, når som helst. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Et nytt screening-intervju som avdekker samtidig psykisk lidelse ved rusmisbruk har møtt interesse i Norge og andre europeiske land. ROP.no møtte lederen av forskergruppen.

Et screening-verktøy som tar toppen 20 minutter, som kan gjennomføres av alle, det være seg miljøarbeidere, sykepleiere eller psykologer, og som er mer presist enn andre lignende verktøy – det er dette forskergruppen fra Barcelona presenterer i studien Dual Diagnosis Screening Interview to Identify Psychiatric Comorbidity in Substance Users: Development and Validation of a Brief Instrument.

Studien ble publisert i European Addiction Research i august i år, og forfatterne har allerede fått flere interesserte henvendelser fra europeiske kolleger, deriblant i Norge.

DDSI er utviklet for å avdekke mulig psykisk lidelse hos rusavhengige. Intervjuet bygger på screening-verktøyet S-CIDI, og har blitt modifisert og tilpasset gjennom fem års arbeid.

Lettere, raskere, mer presist

I motsetning til PRISM, som ifølge forfatterne er gullstandarden for vurdering av samtidig psykisk lidelse ved ruslidelser, er DDSI lett å bruke i ulike kliniske settinger. PRISM er ment for bruk i spesialisthelsetjenesten og krever lang tid. DDSI er databasert, og kan benyttes av alle medarbeidere i rusfeltet, etter en kort opplæring.

Barcelona-gruppen konkluderer med at verktøyet har svært gode psykometriske egenskaper, med en sensitivitet og spesifisitet på over 80 prosent for de vanligste psykiske lidelsene. Til sammenligning har S-CIDI en sensitivitet fra 50 til 100 prosent, og spesifisitet fra 11 til 74 prosent.

Fyller et behov

– Den største fordelen med verktøyet er at hvem som helst kan utføre screeningen med DDSI. Opplæringen varer i underkant av to timer. Dette er uhyre viktig for de som jobber ute i felten, der det sjelden fins psykiatere som kan bruke de mer komplekse screening-instrumentene som finnes.

Det sier professor Marta Torrens, leder for forskergruppen bak studien, til ROP.no. Torrens er en av Europas ledende eksperter innen rusavhengighet, legemiddelassistert behandling og samtidig rus- og psykisk lidelse.

Les mer her: Nytt verktøy avdekker psykiske lidelser ved rusmisbruk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑