Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

desember 2013

Face it – du er Facebook-avhengig! (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

SNS-avhengighet innebærer blant annet å være sterkt opptatt av sosiale nettverkssider og være drevet av en sterk motivasjon til å være pålogget. Ill.foto: flyparade, iStockphoto

Facebookbrukerne spenner fra de passive til de aktive, fra kikkerne via selvironikerne og søppelposterne til ekshibisjonistene. Noen har imidlertid et tvangsmessig og overdrevent forhold til sosiale nettverkssider – de avhengige.

Sosiale nettverkssider har de siste årene blitt like selvsagte som TV i livet vårt. Med sine milliarder globale brukere er det åpenbart at slike nettsamfunn tjener et sett av funksjoner for oss – som å skape identitet, tilhørighet og mening i hverdagen. Rundt tre millioner nordmenn har profil på Facebook, et nettsamfunn som er særlig populært blant yngre brukere. Facebook har i løpet av få år vokst til å bli det overlegent største sosiale nettverkssamfunnet på Internett.

Norge er et foregangsland i bruk av teknologiske nyvinninger (eksempelvis Smartphones). Dette bidrar til at vi bruker stadig mer tid på sosiale nettverkssider. Gjennom nettsteder som Facebook bygger vi nye bånd og nettverk, gamle relasjoner opprettholdes og reaktiveres, og bånd brytes, gjerne på brutalt vis. Slik påvirker sosiale nettverkssamfunn livet til mange mennesker, både positivt og negativt. Til tross for de positive aspektene ved sosiale nettverkssider (SNS) synes noen å bruke disse på en hyppig, overdreven og tvangsmessig måte (Andreassen & Pallesen, i trykk). Disse betegnes som SNS-avhengige.

Avhengighet er tradisjonelt forstått som en overdreven og ukontrollerbar hang til kjemiske substanser, som alkohol og illegale stoffer. Selv om patologisk spilleavhengighet er den eneste atferdsavhengighetten som offisielt er anerkjent som en egen diagnose (American Psychiatric Association, 2000), har forskere begynt å trekke frem andre potensielle atferdsavhengigheter, ofte relatert til ordinære og nødvendige atferder, som det å spise, trene, arbeide, shoppe og å bruke Internett (Sussman, Lisha & Griffiths, 2011).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fant at bedøvelsesmiddel virket mot depresjon (The American Journal of Psychiatry)

Personer med alvorlig depresjon har sterkt redusert livskvalitet. Ill.foto: ImagineGolf, iStockphoto

Ketamin har øyeblikkelig virkning ved alvorlig depresjon. – Vi vet ennå for lite om stoffet og kan ikke anbefale at det tas i bruk i klinisk praksis, advarer forfatterne bak en ny studie.

Bedøvelsesmiddelet ketamin har umiddelbar effekt på alvorlig depresjon og har blitt framstilt som depresjon-pasienters store håp. Bruk av ketamin kan imidlertid gi en rekke uønskede bivirkninger, og kunnskapen om langtidsvirkningene av stoffet er fortsatt liten.

Preparatet ble introdusert som «partydop» på 90-tallet, og har blitt sammenlignet med exstacy. Ketamin kan framkalle hallusinasjoner, angst og økt blodtrykk.

En fersk studie, nylig publisert i The American Journal of Psychiatry, har sammenlignet effekten av ketamin med midazolam, et anestesimiddel som ofte brukes ved sykehus før kirurgiske inngrep. Forfatterne bak studien kaller midazolam aktiv placebo i sammenligningen med ketamin.

116 personer ble screenet til å delta i undersøkelsen. Pasienter med akutt selvmordsrisiko, ustabil helsetilstand, abnorm hjerterytme, eller som hadde en historie med psykose eller rusmisbruk, ble ikke inkludert i studien. I alt 73 personer deltok i undersøkelsen. Alle led av behandlingsresitent, depressiv lidelse.

Deltakerne ble randomisert til å få én infusjon med ketamin eller én infusjon placebo. Utfallsmål var endring i symptomer på depresjon 24 timer etter at deltakerne hadde fått bedøvelsesmidlene intravenøst.
Forfatterne fant at:

  • Ketamin-gruppen hadde større bedring i depresjonssymptomer et døgn etter intervensjonen, sammenlignet med placebo-gruppen.
  • Sannsynligheten for at deltakerne ville oppleve endring i symptomene var større i tiltaksgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen.
  • Bortimot halvparten av pasientene i ketamin-gruppen opplevde tilbakefall i løpet av uken som fulgte etter tiltaket. Mange rapporterte om en skarp økning i selvmordstanker.
  • Deltakerne som fikk ketamin opplevde alvorlige uønskede bivirkninger som angst og dissosiative symptomer. Blodtrykket økte hos alle deltakerne i denne gruppen, og enkelte ønsket å avbryte infusjonen av ketamin på grunn av endringer i blodsirkulasjonen.

– Funnene våre støtter kunnskapen om at NMDA-reseptoren ketamin gir rask bedring ved alvorlig, kronisk depresjon. Tidligere forskning om effekten av preparatet har vært mangelfull, med få deltakere og svake studiedesign. Vi har undersøkt effekten av bedøvelsesmiddelet i en kontrollert, randomisert studie med relativt mange deltakere. Vi behøver likevel mer informasjon om langtidseffekten og sikkerheten ved bruk av ketamin før vi kan anbefale at preparatet tas i bruk i klinisk praksis, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Les omtale av forskning om ketamin og depresjon i The Mental Elf

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du retningslinjer for autismespekterforstyrrelser

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske retningslinjer og faglige råd for autismespekterforstyrrelser.

Autisme kjennetegnes blant annet ved redusert evne til og interesse for sosialt samspill og kommunikasjon. Atferden er gjerne preget av gjentagelser, ritualer og avgrensete interesseområder.

Autisme kan framtre på litt forskjellige måter, og klassifikasjonssystemet ICD-10 beskriver nå formene barneautisme (infantil autisme), atypisk autisme og Aspergers syndrom. Men revisjonsutkastet av DSM, klassifikasjonssystemet til den amerikanske psykologforeningen har forlatt disse undergruppene i sin nyeste versjon (DSM-5). I DSM-5 beskrives autismespekterforstyrrelser mer som grader av manglende sosial kommunikasjonsevne, interessemønster, aktiviteter og samspill.

Det finnes ikke noen offisiell nasjonal retningslinje for autismespekterforstyrrelser, men den regionale retningslinjen som har blitt utviklet ved Oslo universitetssykehus, har nå blitt godkjent av de andre regionale helseforetakene. Retningslinjene ble revidert i 2013.

Autismespekterforstyrrelser er dessuten beskrevet i generell veileder i pediatri.

Aktuelle lenker:

Regional retningslinje for autismespekterforstyrrelser

Generell veileder i pediatri

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Løfterikt om effekten av fysisk aktivitet ved demens (Cochrane)

Mange fordeler med regelmessig mosjon. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto

En ny Cochrane-oversikt antyder at fysisk aktivitet kan gjøre dagliglivet enklere for personer med demens, men funnene må tas med en klype salt, sier forfatterne bak oversikten.

Befolkningen blir stadig eldre, og antallet personer som utvikler demens, vil øke dramatisk i årene som kommer. Kan regelmessig fysisk aktivitet ha positiv effekt hos de som blir rammet?

En ny, systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet antyder at fysisk aktivitet forbedrer kognitiv fungering og evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter hos personer med demens. Oversikten ble først publisert i 2008, og den nye, oppdaterte versjonen inkluderer all ny forskning om emnet fra de siste fem årene.

Forfatterne har inkludert 16 nye studier med totalt 937 deltakere i den nye oversikten. Studiene undersøkte om mosjonsprogrammer kan ha effekt på kognitiv fungering, utføring av daglige aktiviteter, atferd, depresjon og dødelighet hos eldre personer med demens og hos pårørende.

Metaanalysen viser at:

  • Fysisk aktivitet har positiv effekt på kognitiv fungering, ifølge sju studier med i alt 308 deltakere. Funnene sprikte imidlertid mye mellom de ulike studiene, noe som gjør at funnene ikke er statistisk signifikante. Forskerne trekker spesielt frem to funn:
  •  Evnen til å utføre daglige aktiviteter øker med fysisk aktivitet, ifølge seks studier med 289 deltakere. Også her var det store forskjeller mellom de ulike studiene.
  • Fysisk aktivitet har ingen effekt på atferd eller depresjon hos personer som er rammet av demens.

– Vi finner lovende dokumentasjon for at fysisk aktivitet forbedrer kognitiv funksjonsevne og utføring av daglige aktiviteter hos personer med demens. Vi kan ikke slå dette fast med sikkerhet, ettersom funnene i studiene varierer mye. Videre forskning bør undersøke hvilke aktiviteter som er mest hensiktsmessige ved ulike typer og grader av demens, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Lever ikke opp til eget idealbilde – tar livet sitt (Dagens Medisin)

Mange unge opplever et voldsomt press om å være vellykket og alltid «på høyden». Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Unge menn som tar sitt eget liv føler seg avvist og opplever at de ikke har lykkes med å nå målene sine eller leve opp til sitt eget idealbilde.

De nærmeste etterlatte så ikke tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet. I stedet knyttes selvmordet til hvordan de unge mennene ikke lenger klarte å leve opp til sitt idealbilde av egne prestasjoner og av hvordan de skulle være som person.

Det har psykolog Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet funnet. Hun har intervjuet mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til unge menn som plutselig har tatt livet sitt.

Den kvalitative studien er gjort blant etterlatte etter ti menn i alderen 18-30 år som tok sitt eget liv. Undersøkelsen baserer seg på 61 dybdeintervjuer og seks avskjedsbrev. Ingen av mennene hadde tidligere forsøkt å ta livet sitt, og ingen hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk.

Ikke vært studert før
Det viktigste forskerne fant var at disse mennene hadde en spesiell sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

– I slike situasjoner oppstår det en sterk følelse av skam og av å være fanget i sitt eget sinne. Dette utvikler seg til uutholdelige tanker som den sårbare personen ikke er i stand til å regulere eller håndtere og fører til en følelse av ikke å være verd å skulle leve. Den tidligere strategien, som innebar kompensasjon ved stadig å øke sine prestasjoner, fungerer ikke lengre, og selvmordet blir en vei ut av en situasjon med uutholdelig psykisk smerte, uttaler Mette Lyberg Rasmussen i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Les mer her: Lever ikke opp til eget idealbilde – tar livet sitt

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Er tiden moden for dimensjonale diagnoser? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Psykopatologi kan beskrives både som kategoriske og dimensjonale fenomener – slik fysikken beskriver lys både som partikler og bølger. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Dagens diagnosesystemer er kategoriske. Nye revisjoner av diagnosemanualene aktualiserer spørsmålet om psykopatologi best konseptualiseres som kategoriske eller dimensjonale fenomener.

Emil Kraepelin benyttet en kategorisk tilnærming da han i 1883 introduserte diagnoser for psykiske lidelser basert på kliniske beskrivelser. Hans arbeid er forløperen til den kategoriske klassifikasjonen som fortsatt benyttes i dagens diagnosesystemer ICD og DSM (Millon, 2004).

I fagmiljøer har diskusjonen om å erstatte kategoriske diagnoser med dimensjonale pågått over lengre tid. Mens kategorier i sin natur er binære, tillater en dimensjonal tilnærming graderinger. Et fenomen som f.eks. angst måles da på en skala med minst tre punkter, eller kontinuerlig slik man måler lengde eller puls.

Nyere kunnskap om at de fleste psykologiske fenomener er kontinuerlige, har bidratt til økt oppslutning om det dimensjonale alternativet (Kendell & Jablensky, 2003), noe som også gjenspeiles i forarbeidene til DSM-5 og ICD -11. ICD -11 skal lanseres i 2015, og medlemmer av Norsk Psykologforening har blitt invitert til å bidra med innspill. Revisjonen aktualiserer spørsmålet om tiden nå er moden for helt eller delvis å erstatte kategorisk diagnostikk av psykiske lidelser med dimensjonal diagnostikk.

Les mer her: Er tiden moden for dimensjonale diagnoser?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Elektrokonvulsiv terapi uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elektrokonvulsiv terapi har vært benyttet ved alvorlig depresjon i mer enn 70 år. Ill.foto: jtyler, iStockphoto

BAKGRUNN Elektrokonvulsiv terapi (ECT) kan i utgangspunktet kun gis til pasienter som samtykker til behandlingen. Dersom pasienten ikke samtykker, kan behandlingen gis unntaksvis i spesielle nødrettssituasjoner. Formålet med denne studien var å undersøke om samtykkespørsmålet var journaldokumentert ved Dikemark sykehus i perioden 1960 – 95 og hvordan det gikk med pasienter som fikk ECT-behandling uten å samtykke.

MATERIALE OG METODE Artikkelen er basert på en gjennomgang av ECT-protokollene og journalene til pasienter som fikk behandlingen i perioden 1960−95 ved tre psykiatriske avdelinger ved Dikemark sykehus. Det ble registrert hvorvidt samtykkespørsmålet var dokumentert og, hvis så var tilfellet, om det var gitt samtykke eller ikke. Materialet omfatter 241 ECT-serier gitt til 141 pasienter.

RESULTATER Samtykkespørsmålet var dokumentert ved 107 av 241 serier. Sju pasienter fikk behandlingen selv om de ikke ønsket det. Median alder for disse sju var 68 år (spredning 56−82 år). Alle hadde diagnosen depressiv psykose og fikk elektrokonvulsiv terapi på vital indikasjon som nødrett. Manglende næringsinntak var beskrevet som hovedgrunnen til vital indikasjon hos alle sju. Ifølge journalen viste de sju bedringstegn dagen etter første behandling. Levetid etter behandlingen varierte fra tre til 19 år.

FORTOLKNING Basert på de journalene hvor det var dokumentert at pasienten ikke samtykket, ble elektrokonvulsiv terapi gitt kun for å redde liv.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika fra norske apotek 2004 – 11 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det er påvist at eldre mennesker bruker mer benzodiazepiner enn yngre og at kvinner bruker mer enn menn. Ill.foto: gizos, iStockphoto

BAKGRUNN Totalsalget av benzodiazepiner og z-hypnotika (zopiklon og zolpidem) i Norge har økt siden midten av 1990-årene. Vi har med utgangspunkt i reseptregisterdata studert medikamentvalg og forbruksmønstre over år i forskjellige aldersgrupper og for begge kjønn.

MATERIALE OG METODE Tall for utlevering av benzodiazepiner og z-hypnotika ved norske apotek for årene 2004 – 11 ble innhentet fra Reseptregisteret. Befolkningstall ble innhentet fra Statistisk sentralbyrå. Forbruk er regnet i antall definerte døgndoser (DDD).

RESULTATER Av dem som fikk utlevert benzodiazepiner eller z-hypnotika utgjorde mottakere av mer enn 2 DDD daglig (storbrukerne) en liten gruppe. Vi registrerte et omfattende forbruk av z-hypnotika blant eldre kvinner, og mange fikk forskrevet en mengde tilsvarende en fast daglig dose på 1 – 2 DDD. Totalforskrivningen av alprazolam og nitrazepam/flunitrazepam var lav, men hos dem som fikk utlevert disse medikamentene, var høye doser ikke uvanlig. Bare en liten del av pasientene som fikk forskrevet klonazepam, fikk dette forskrevet med refusjonspunkt. Forskrivning av flere benzodiazepiner og z-hypnotika samtidig er fortsatt ikke uvanlig.

FORTOLKNING Forskrivingen av z-hypnotika til eldre, spesielt kvinner, kan tyde på at mange i denne gruppen bruker sovemidler fast, hvilket er i strid med retningslinjene. En betydelig andel av klonazepamforskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon. For de studerte medikamentene er storbrukerandelen lav, men siden bruken er utbredt, angår dette likevel et betydelig antall mennesker.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑