Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for psykisk helse-feltet på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for en rekke områder innen psykisk helse-feltet. Psykisk helsearbeid er et vidt område, så her finner du retningslinjer for mange oppgaver.
Innen psykisk helse har vi samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk. Noen få tyske og franske retningslinjer ligger også her. Hovedvekten er lagt på generelle retningslinjer som Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene og Håndbok i drift av psykiatriske poliklinikker, men her finner du også retningslinjer for enkelte psykiske lidelser, som depresjon og bipolar lidelse.
Ser du etter en retningslinje for én bestemt lidelse, bør du nok gå til retningslinjesiden for den bestemte lidelsen. Naviger deg gjennom venstremenyen eller bruk søket på Helsebiblioteket.
Selvmordsbølger blant unge er ikke nytt. Ill.foto: diane39, iStockphoto
En ny og omfattende studie viser at selvmordstanker og selvmordsforsøk øker blant ungdom som har opplevd at bekjente på skolen, eller venner har tatt sitt eget liv.
Tidligere undersøkelser har antydet at selvmord som blir eksponert, enten i lokalmiljøet eller i media, fører til flere selvmordsforsøk og økte selvmordstanker, særlig blant unge mennesker. En nylig publisert studie i Journal of the Canadian Medical Association bekrefter antakelsene.
Forfatterne brukte data fra the Canadian National Longitudinal Survey of Children and Youth, en nasjonal befolkningsbasert kohortstudie som inkluderte 16903 kanadiske barn i alderen 0-11 år i årene 1994-95. Barna ble fulgt opp igjen da de var blitt eldre, i 1998-1999 og i 2006-2007. Deltakerne ble spurt om de hadde opplevd at skolekamerater og/eller venner hadde tatt sitt eget liv. Barna ble også spurt om de selv hadde vurdert selvmord i løpet av det siste året.
Forskerne fant at sannsynligheten for flere selvmordsforsøk økte i alle aldersgrupper fra 12 til 17 år etter opplevd selvmord ved skolen. Ved to års oppfølging hadde deltakerne i aldersgruppene 12 til 13 år og 14 til 15 år som hadde opplevd at en skolekamerat hadde tatt sitt eget liv, økt risiko for selvmordsforsøk. Det å kjenne avdøde personlig økte derimot ikke risikoen for selvmordsforsøk.
– Vi fant at det å ha opplevd at noen har tatt sitt eget liv predikerer selvmordsidealisering og -forsøk. Funnene våre viser at tiltak rettet mot hele skolen etter et selvmord, er mer nyttig for å forebygge selvmordsbølger enn tiltak som retter seg mot nære venner av avdøde, konkluderer forfatterne.
En akutt psykose kan føre til sansebedrag og vrangforestillinger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Kunnskapen om effekten av benzodiazepiner ved akutt psykose er altfor liten til å kunne forsvare bruk av medikamentene, til tross for utstrakt bruk, konkluderer en oppdatert oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Benzodiazepiner er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi. Virkningene av medikamentene er i hovedsak beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende.
Benzodiazepiner blir ofte brukt ved akutt psykose, særlig når psykosen ledsages av agitasjon eller voldelig atferd, , enten alene eller kombinert med antipsykotika.
En ny, systematisk Cochrane-oversikt oppsummerer all tilgjengelig og oppdatert forskning om bruk av benzodiazepiner ved akutt psykose. Forfatterne søkte etter studier som sammenlignet effekten av benzodiazepiner alene eller kombinert med antipsykotika, med placebo eller antipsykotika, alene eller kombinert med antihistaminer, når målet var å kontrollere agitert atferd og redusere psykose-symptomer.
Forfatterne inkluderte 21 studier, med i alt 1968 deltakere.
Analysen av data viste at:
I den ene studien som sammelignet benzodiazepiner med placebo, var det ingen signifikant forskjell i de fleste utfallsmålene. Det var større risiko for ingen bedring hos deltakerne som fikk placebo. Studien hadde svært lav kvalitet.
Der benzodiazepiner ble sammenlignet med antipsykotika, var det ingen forskjell på antall deltakere som ikke opplevde bedring. Deltakerne som fikk benzodiazepiner hadde færre ekstrapyramidale bivirkninger, sammenlignet med antipsykotika-gruppen. Studiene hadde middels kvalitet.
Det var ingen signifikant forskjell mellom benzodiazepiner alene og benzodiazepiner kombinert med antipsykotika.
Når benzodiazepiner i kombinasjon med antipsykotika ble sammenlignet med det samme antipsykotikumet alene, var det ingen forskjell når det gjaldt bedring, men i kombinasjonsgruppen var sannsynligheten større for sedasjon. Studiene hadde svært lav kvalitet.
Det var flere av deltakerne som fikk benzodiazepiner kombinert med haloperidol som ikke opplevde bedring, sammenlignet med deltakerne som fikk olanzapin eller ziprasidon. Studiene hadde veldig lav kvalitet.
– Kunnskapen om effekten av benzodiazepiner er ikke god. Vi fant lite data, og de fleste studiene var for små til å kunne påvise forskjeller i positive eller negative effekter ved bruk av ulike medikamenter. Å kombinere benzodiazepiner med andre medikamenter ser ikke ut til å gi noen klare fordeler, men kan derimot gi flere unødvendige, uønskede bivirkninger. Det er behov for forskning av langt bedre kvalitet på dette området, konkluderer forfatterne.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Gravide med depresjon behandles om nødvendig med SSRI. Ill. foto: dcdr, iStockphoto
Bruk av antidepressiva sent i graviditeten er knyttet til økt risiko for post partum-blødninger, antyder en ny studie. Det er ikke mulig å fastslå om medikamentene er årsak til blødningene.
Post partum-blødninger er en alvorlig komplikasjon ved fødsel. Antall tilfeller av alvorlige blødninger etter fødsel har steget jevnt i løpet av de siste tiårene, men kunnskapen om hvorfor dette skjer, er mangelfull.
Antidepressiva, og da særlig selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI, har blitt knyttet til økt blødning og dårligere sårheling, og forbruket av medikamentene har økt.
I en ny kohortstudie undersøkte amerikanske forskere om økningen i antall post partum-blødninger hang sammen med økningen i forbruket av antidepressive medikamenter. I USA bruker anslagsvis 7 til 13 prosent av alle gravide antidepressiva.
Forfatterne brukte data fra Medicaid, et offentlig helseprogram som dekker helsehjelp til lavinntektsfamilier i USA. Undersøkelsen omfattet 106 000 gravide i alderen 12 til 55 år som hadde fått diagnosene angstlidelse eller stemningslidelse i perioden 2000 til 2007.
Analysen av dataen viste at:
15,1 prosent av alle deltakerne stod på antidepressiva i tiden rundt fødselen
Risikoen for post partum-blødninger blant kvinner med angst- eller stemingslidelser som ikke tok antidepressiva, var 2,8 prosent
Bruk av SSRI’er i tiden rundt fødselen var assosiert med 1,26 prosent høyere risiko for post partum-blødninger, sammenlignet med ikke-bruk av SSRI’er. Bruk av andre typer antidepressiva var assosiert med 1,03 prosent høyere risiko, sammenlignet med ikke-bruk
Bruk av antidepressiva inntil én måned før fødselen var knyttet til økt relativ risiko for blødninger
SSRI-behandling en til fem måneder før fødselen var ikke knyttet til økt risiko for blødninger
På grunn av studiedesignet var det ikke mulig å avgjøre om det fins et årsaksforhold mellom antidepressiva og post partum-blødninger. Sammenhengen mellom medikamentene og blødninger kan ha flere årsaker.
Deltakerne tilhørte et lavere sosio-økonomisk sjikt, og funnene i studien kan ikke uten videre generaliseres til å gjelde andre deler av befolkningen.
– Funnene våre antyder at pasienter som får antidepressiva sent i graviditeten, har økt risiko for post partum-blødninger. Faktorer som også kan spille inn, og som ikke er blitt målt i studien, kan ikke utelukkes, konkluderer forfatterne.
TREND: Unge i Norge drikker mindre enn før. Ill.foto: blueclue, iStockphoto
På tross av en klar økning av alkoholkonsumet i voksenbefolkningen i Norge de siste 10 årene ser vi en klar nedgang blant yngre tenåringer i samme periode. Ser vi med denne ungdomstrenden en effekt av mange lokale og sentrale helsefremmende og forebyggende innsatser over lang tid?
Endringer i alkoholkonsumet i Norge gir et paradoksalt bilde: Mens konsumet blant voksenbefolkningen har økt tydelig i de siste ti årene, ser vi en klar nedgang blant yngre tenåringer i samme periode. Er ungdomstrenden en effekt av lokale og sentrale helsefremmende og forebyggende innsatser over lang tid? Som samfunnspsykolog er jeg overbevist om at vi ikke kan forebygge komplekse problemer ved å gjøre én ting, én gang, på ett sted og på én måte. Helsefremming og forebygging er langtidsarbeid. Vi må nytte alle de tiltaksarenaer («settinger») og tilnærminger der vi kan faglig argumentere for at de har sannsynlighet for å ha positiv effekt. Som regel vil disse befinne seg i lokalsamfunnet.
Bruk av alkohol og andre rusmidler blant ungdom varierer i Europa. De nordiske landene preges av relativt høy alkoholbruk og relativt lav bruk av illegale rusmidler. Bildet er motsatt i de fleste middelhavsland, mens de britiske øyer er preget av høy bruk av både alkohol og illegale rusmidler (Hibell, Guttormsson, Ahlström, Balakireva, Bjarnason, Kokkevi & al., 2009). Tall fra WHOs multinasjonale HBSC-undersøkelser (Helsevaner blant skoleelever) viser at utviklingen fra 1985 til 1989, 1993 og 1997 av andelen gutter og jenter i 6., 8. og 10. klasse som noensinne har brukt alkohol, var ulik fra Sverige til Norge. Samtidig var den lik for begge kjønn og alle tre alderstrinn i hvert av landene (Wold, Hetland, Aarø, Samdal & Torsheim, 2000). Det er altså regionale forskjeller blant unges rusmiddelbruk i Europa, samtidig som det kan være ulike utviklingstrender for rusmiddelbruk blant unge i land innenfor samme region.
Arbeidsdeltakelsen blant personer med psykoselidelse er lav til tross for at de fleste av dem ønsker å jobbe. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Arbeidsdeltakelsen blant personer med psykoselidelse er generelt lav. Marte Tandberg har sett på hvor mange personer med psykoselidelse som jobber og hva som gjør at disse menneskene står i arbeid.
– Selv om mange ønsker å være i jobb, er arbeidsdeltakelsen blant personer med psykoselidelse lav. Tidligere studier har vist at negative symptomer som apati og tilbaketrekking samt kognitive vansker som problemer med oppmerksomhet og hukommelse, er knyttet til arbeidsfunksjon, spesielt for kroniske pasientgrupper, sier Marte Tandberg. Videre forteller hun:
– Jeg har undersøkt sammenhengen mellom symptomer, kognisjon og arbeidsdeltakelse hos personer med førstegangspsykose og personer med noe lengre sykdomsvarighet. Andelen som var i jobb/skole var høyere for personer med førstegangspsykose enn for dem med lengre sykdomsvarighet, hhv. 49% og 13%. I tverrsnittsstudier fant vi ingen sammenheng mellom faktorene målt samtidig for pasienter i ulike sykdomsfaser, men en oppfølgingsstudie viste at god vedvarende oppmerksomhet har betydning for arbeidsstatus over tid for personer med førstegangspsykose. Dette kan tyde på at sammenhengen mellom kognisjon og arbeid ikke er like sterk som tidligere rapportert, i alle fall fra tverrsnittsstudier. Andre sykdomsrelaterte og ytre systemfaktorer, som f.eks. sjenerøse velferdsordninger, kan ha større betydning.
Bjørn Bjorvatn: Bedre søvn En håndbok til deg som sover dårlig
Av H Hrubos-Strøm
Første utgave kom i 2007. En nyskrevet prolog til andre utgave viser til en studie publisert i Scandinavian Journal of Psychology i 2011, hvor man dokumenterer bedring av kronisk insomni etter mottak av boken per post – sammenliknet med mottak av søvnhygieneråd.
Det ble omsatt hypnotika og sedativer for nær 186 millioner kroner i 2012. Slike medisiner fungerer dårlig ved kronisk insomni, og det er således et behov for behandlingsalternativer. Kronisk insomni, definert ved problemer med innsovning eller vedlikehold av søvn i mer enn én måned, rammer om lag 10% av den voksne befolkningen og er forbundet med sterk påvirkning på livskvalitet og risiko for depresjon. Sykdommen utgjør derfor et betydelig folkehelseproblem.
Boken er skrevet som en håndbok til pasienter som sover dårlig. Man følger læreren «Anna» som går gjennom utredning og behandling for kronisk insomni. Språket er lettfattelig og tilpasset lesere uten helsefaglig bakgrunn. Det er en fin balanse mellom pasienteksempler, faktabokser, illustrasjoner og fagtekst. Det jeg savner mest, er mer spesifikke henvisninger til utdypende litteratur.
Når innledning og vedlegg trekkes fra, er fagteksten i underkant av 150 sider, fordelt på seks kapitler. Alt innhold er oppdatert siden 2007, slik at også leger i klinisk praksis kan ha nytte av noen få timers selvstudie i komprimert søvnmedisin. Metoden «Stimuluskontroll og Søvnrestriksjonsbehandling» som forfatteren beskriver, er velprøvd ved både Bergen og Oslo Søvnsenter gjennom flere år. Den er hovedsakelig atferdsorientert og derfor mulig å implementere uten spesiell utdanning i kognitiv terapi. Forfatteren gir også et innblikk i mulige differensialdiagnoser i de første kapitlene og avslutningsvis der leseren møter andre eksempelpasienter.
Det finnes flere studier som viser at kognitiv atferdsterapi har bedre effekt enn medikamenter i denne pasientgruppen. Jeg mener derfor at leger som møter pasienter med søvnplager, bør lese – og dersom de finner det riktig – anbefale boken til pasienter som sover dårlig over tid.
Solfrid Raknes & Bente Storm Mowatt Haugland: Psykologisk førstehjelp Veiledning for bruk i førstelinjen
Av I H Vandvik
Dette heftet er primært laget som en utvidet og mer generell veiledning for blant annet helsesøstre og foreldre ved bruk av det psykoedukative selvhjelpsmaterialet Psykologisk førstehjelp. Dette bygger på grunnelementer innen kognitiv atferdsterapi.
Plagsomme eller skremmende tanker konkretiseres og visualiseres ved tekst og en rød plastfigur, og hjelpsomme tanker ved hjelp av en grønn plastfigur. I tillegg er det en blokk med «hjelpehender» for utfylling av tanker. Målgruppen er barn og unge som trenger hjelp med symptomer som er plagsomme for barnet eller familien, for eksempel angst, depresjon, søvnvansker eller sosiale vansker.
Førsteforfatter utga dette materialet i 2010, og det blir nå i økende grad benyttet som et lavterskeltilbud i førstelinjetjenesten. Man har imidlertid etterlyst mer utfyllende informasjon beregnet for helsesøstre og foreldre. Det foreligger her.
Forfatterne er psykologspesialister, og i tillegg takker de en rekke erfarne fagfolk for støtte. Både tekst og referanser bekrefter en faglig bred tilnærming, bygd på det gjensidige forholdet mellom tanker, atferd, kroppsreaksjoner og følelser. «Ved å bevisstgjøre og hjelpe barn og unge til å endre for eksempel tanker eller adferd, vil også vanskelige følelser som sinne, skam eller angst kunne dempes eller håndteres.» Her er gode illustrasjoner av hjelpehender med fem fingre og kliniske eksempler: Hva skjer?, Følelser, Rødtanker, Grønntanker, Hva kan jeg gjøre? og Hvem kan hjelpe meg?.
Gode eksempler og realistiske beskrivelser av utfordringer, som motivasjon for endring, samarbeid med foreldre og tidsbruk, bidrar til at det er lett å gi dette heftet en meget positiv evaluering. Min eneste betenkning er tittelen på metoden. Psykologisk førstehjelp er i heftet definert som «selvhjelpsmateriell for barn i alderen 8 – 12 år og ungdom 13 – 18 år», men begrepet omfatter egentlig mye mer enn det som dekkes av denne modellen. En noe mer spesifikk betegnelse på materiale og metode ville vært hensiktsmessig.
