Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.
Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Wikipedia, som er et av verdens aller mest populære nettsteder, kan være med på å øke nedslagsfeltet til Cochrane Library. Ill.: Wikipedias logo.
Cochrane Library, som er verdens største produsent av forskning-oppsummeringer, og Wikipedia har startet et formelt samarbeid. Samarbeidet kan få stor betydning for spredningen og aksepten for kunnskapsbasert praksis.
Dette går fram av lederartikkelen til Cochrane Library for november. I første omgang har Cochrane og Wiley (forlaget som publiserer Cochrane Library) skjenket 100 gratis lisenser for Cochrane Library til interesserte, erfarne wikipedianere. I Norge får ikke dette noen direkte konsekvenser, ettersom Helsebiblioteket har frikjøpt Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse. Men det kan få stor betydning både for kvaliteten på den engelskspråklige Wikipedia og for spredningen av Cochranes oversikter. Hovedleveransen fra Cochrane-samarbeidet er systematiske oversikter, som er kvalitetsvurderte oppsummeringer av all tilgjengelig forskning om effekt av behandlinger og andre tiltak.
Ifølge lederartikkelen i Cochrane Library er det betraktelige likhetstrekk i visjon, samfunnsoppdrag, prinsipper og strategiske mål for de to organisasjonene the Wikimedia Foundation og the Cochrane Collaboration. Dette muliggjør et samarbeid som kan realisere begge organisasjonenes mål og ønsker.
Siden 2004 har Wikipedia hatt et prosjekt gående der målet har vært å forbedre artikler innenfor medisinfaget. Wikiproject Medicine har nå mer enn 350 medlemmer, og leksikonet har etterhvert blitt meget omfattende og populært innenfor medisinske emner. I mai 2013 var det 225 millioner sidevisninger for de over 28 000 artiklene som handler om medisin. Wikipedia har en fagfellevurdering (peer-review-prosess), og mange av de populære artiklene har blitt forbedret gjennom dette. Men det er bare rundt en prosent av artiklene som har vært gjennom en slik fagfellevurdering.
Wikipedia og Cochrane utfyller hverandre. Wikipedia er verdens sjette mest populære nettsted, bare slått av Google og Facebook. Cochrane er svært strenge på kvalitet, men har ikke på langt nær samme utbredelse.
Helsebibliotekets psykisk helse-redaksjon forbedret for to år siden norske artikler om psykisk helse og psykiske lidelser, og benyttet de engelskspråklige artiklene som utgangspunkt. Over 50 artikler ble forbedret – blant annet om depresjon, schizofreni, Aspergers syndrom, Alzheimers sykdom, Tourettes syndrom og alkoholisme. En rekke av artiklene oppnådde kvalitetsmerkinger for særlig gode artikler.
Kunnskap forandrer seg over tid og forbedringer kan du selv være med og rette opp, eller melde fra til oss. Gjennom et sinnrikt system sørger Wikipedia-interesserte over hele verden til at vandalisme og tvilsomme endringer blir fjernet.
Spiseforstyrrelser kan ha livstruende fysiske og psykiske konsekvenser. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto
Hjelp til selvhjelp via internett har positiv effekt ved spiseforstyrrelser, viser en ny, systematisk oversikt.
Internett kan brukes til mer enn nettsider og blogger som forherliger anoreksi og bulimi. Nå viser en ny studie at nattbaserte tilnærminger kan hjelpe personer som lider av ulike spiseforstyrrelser og som ønsker bedring.
Oversikten omfatter åtte studier med totalt 609 deltakere. 97 prosent av deltakerne var kvinner, og gjennomsnittsalderen var mellom 23 og 44 år.
Forfatterne søkte i ulike databaser etter studier som undersøkte effekten av nettbasert kognitiv atferdsterapi, kombinert med veiledet selvhjelp. Lengden på tiltakene varierte fra tre dager til seks måneder. Graden av involvering av terapeut eller veileder varierte fra ingenting til et gjennomsnitt på to e-poster i uken.
Oversikten viste at:
Seks studier undersøkte effekten av tiltaket ved overspising med påfølgende oppkast eller andre metoder for «renselse». Alle studiene viste at nettbaserte tiltak hadde middels til stor effekt ved overspising og bulimi. Den positive effekten var likevel bare statistisk signifikant i to av studiene.
Internett-gruppen hadde høyere forekomst av avholdenhet i alle studiene som var inkludert i oversikten, sammenlignet med kontrollgruppen. Avholdenhet var definert som «å ikke lenger oppfylle kriteriene for en klinisk spiseforstyrrelse». Statistisk signifikans ble målt i fire av de åtte studiene, og forskjellen mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen var statistisk signifikant i alle fire studier.
Seks studier inkluderte også oppfølging. Fem av disse fant at den positive effekten av tiltaket vedvarte og i noen tilfeller, økte i løpet av oppfølgingsperioden.
– Funnene våre bekrefter at internettbaserte tiltak som bruker veiledet selvhjelp kan være nyttig for personer med spiseforstyrrelser. Videre forskning om ulike tilnæringer, selvhjelpsprogrammer og prediktorer for utfallsmål ved behandling vil være nyttig for å kunne slå fast med sikkerhet at internettbaserte tiltak er effektive ved spiseforstyrrelser, konkluderte forfatterne.
Ved 12-årsalderen er fem prosent av alle barn i Norge blitt registrert med autismespekterforstyrrelse, AD/HD, epilepsi og/eller cerebral parese. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto
Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese i Norge.
BAKGRUNN I 2012 publiserte vi en oversikt over forekomst av utviklingsforstyrrelser og nevrologiske sykdommer hos barn i Norge, som inntil da ikke var kjent. I denne artikkelen sammenliknes diagnostikk og behandling på tvers av fylker og institusjoner.
MATERIALE OG METODE Fylkesvis forekomst av autismespekterforstyrrelser, AD/HD, epilepsi og cerebral parese hos barn i alderen 0 – 12 år ble beregnet med data fra Norsk pasientregister for årene 2008 – 11.
RESULTATER For aldersgruppen 6 – 12 år var forekomsten på landsbasis 0,6 % for autismespekterforstyrrelser, 2,0 % for AD/HD, 0,9 % for epilepsi og 0,3 % for cerebral parese. Totalt var 5,0 % av alle 12-åringer blitt registrert med én eller flere av diagnosene. Forekomsten av autismespekterforstyrrelser og AD/HD varierte mellom fylkene, fra 0,3 % til 1,5 % for autismespekterforstyrrelser og fra 1,1 % til 3,5 % for AD/HD. For epilepsi og cerebral parese var det liten variasjon fylkene imellom. Diagnostikk og behandling av de fire tilstandene er spredt på 29 somatiske sykehus og 102 barne- og ungdomspsykiatriske enheter.
FORTOLKNING De fylkesvise variasjonene i forekomst av autismespekterforstyrrelser og AD/HD skyldes sannsynligvis ulik diagnostisk praksis. Vi stiller spørsmålet om det er hensiktsmessig å spre behandlingstilbudet på et så høyt antall institusjoner.
Depresjon rammer mange eldre. Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Depresjon er utbredt blant nyinnlagte sykehjemspasienter, men diagnostikk gjøres alt for sjelden, sier lege og forsker Kristina Riis Iden.
Kristina Riis Iden ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Uni Helse Bergen har kartlagt forekomsten av depresjon hos 88 pasienter som nylig var innlagt på langtidsplass i sykehjem.
Iden, som er spesialist i allmennmedisin, intervjuet deltakerne og brukte blant annet Cornell-skalaen for å vurdere depressive symptomer hos pasientene senest tre måneder etter innleggelse. Hun hentet også ut informasjon fra pasientjournalene om dokumenterte depresjonsdiagnoser, diagnostiske tiltak og bruk av antidepressive medisiner.
Hver fjerde deprimert
Undersøkelsene viste at depresjon ble påvist hos hver fjerde pasient. – Vi fant, ikke overraskende, at depresjon er vanlig blant sykehjemspasienter. Men det var lite dokumentasjon, bare halvparten av pasientene hadde depresjonsdiagnosen i pasientjournalene, sier Iden.
I studien, som nylig er publisert i Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, konkluderer Iden og forskerkollegene ved UiB og UiO med at depresjonsdiagnostikken i sykehjem har et stort forbedringspotensial. De etterlyser at det rettes større oppmerksomhet mot psykisk helse hos eldre både blant leger, sykepleiere, pasienter og pårørende.
Musikkterapi kan gi bedre livskvalitet. Ill. foto: joebrandt, iStockphoto
Pasienter setter pris på musikkterapi og syns de har nytte av tiltaket, men forskerne trenger mer kunnskap før de kan slå fast om tiltaket har verdi i akuttpsykiatrien, viser en ny, omfattende oversikt.
Mange mener at systematisk bruk av musikkopplevelser fremmer bedre helse, enten det dreier seg om å skape eller lytte til musikk. Musikkterapi er en veletablert tilnærming ved en rekke psykiske lidelser, og kunnskapen om effekten av tiltak som bruker musikk systematisk vokser.
Kunnskapen om bruk av musikkterapi blant voksne pasienter ved akuttpsykiatriske enheter har imidlertid ikke blitt gitt særlig oppmerksomhet. Nå har amerikanske forskere publisert den første systematiske oversikten over all tilgjengelig forskning om emnet fra de siste 40 årene. Oversikten inkluderer 95 studier.
Forfatterne ville undersøke hvordan musikkterapi brukes i akuttpsykiatrien, og om tilnærmingen har klinisk effekt.
Forfatterne fant at:
Musikkterapi reduserte symptomer og forbedret evnen til å ha relasjoner til andre i større grad hos deltakerne i tiltaksgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten av tiltaket var imidlertid ikke stor.
Funnene om effekten av musikkterapi ved depresjon sprikte og var ikke signifikante.
Fem studier inkluderte også pasientenes evaluering av tiltaket:
Musikkterapi fikk den mest positive omtalen av deltakerne i alle studiene, og ble opplevd som betydelig mer lystbetont, sammenlignet med andre tiltak
Deltakerne mente at nytten av musikkterapi handlet om mer enn bare endringer i symptomer
Pasientene oppga at musikkterapi ga en opplevelse av nytelse og glede, en følelse av trygghet, avslapning og bedre humør
– Vi har samlet 40 års klinisk virksomhet med musikkterapi i akuttpsykiatriske enheter i denne oversikten. Til tross for den omfattende mengden av materiale, fins det svært lite forskning som kan bekrefte at musikkterapi er beviselig effektivt ved alvorlig psykisk lidelse. Vi etterlyser videre forskning for å kunne identifisere den mest effektive formen for musikkterapi for denne pasientgruppen, konkluderer forfatterne.
SORG OG TRAUME: En dødfødsel kan være en traumatisk opplevelse. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
Én av tre kvinner har symptomer på posttraumatisk stress i opptil 18 år etter at de mistet barnet sitt ved dødfødsel.
Det viser en norsk studie som nylig er publisert i BMJ Open. Av 379 kvinner i studien, svarte 101 på spørreskjema 5-18 år etter at de hadde mistet barnet sitt i dødfødsel.
Artikkelforfatterne påpeker imidlertid at andelen med PTSD-symptomer kan være for høyt og viser til en tidligere studie som ikke fant signifikant lavere livskvalitet eller depresjon hos denne gruppen kvinner.
Fikk kortvarig hjelp
Det å ha holdt barnet sitt etter fødsel forebygget posttraumatiske stress-symptomer (PTTS). Hele 98 prosent av kvinnene hadde sett sitt døde barn, og 82 prosent hadde holdt det.
Ni av ti kvinner hadde mottatt en eller annen form for kortvarig hjelp etter dødfødselen.
Det store flertallet av kvinnene opplevde helsepersonell som støttende og viste respekt overfor det døde barnet.
Bruk av tvang forekommer ofte ved sykehjem, forteller deltakerne i en ny studie. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto
BAKGRUNN Bruk av tvang i sykehjem er vanlig og utfordrende, og lovhjemler kom først i 2009. To sentrale vilkår er at pasienten må mangle samtykkekompetanse og at tvangen er til pasientens beste. Tilsynsrapporter har avdekket mangelfull lovanvendelse, noe som er alvorlig både for pasienter og helsepersonell. Vi ønsket, ved hjelp av en kvalitativ studie, å undersøke hvilke utfordringer og erfaringer som leger og andre sykehjemsansatte har med de nye tvangsbestemmelsene.
MATERIALE OG METODE Totalt 65 sykehjemsansatte ble intervjuet i fokusgrupper. Intervjuet inkluderte bl.a. spørsmål om når tvang ble brukt og hvordan det nye lovkapitlet ble anvendt. I den kvalitative analysen ble meningsinnholdet kategorisert og kondensert.
RESULTATER I alle fokusgruppeintervjuene kom det frem at tvang forekom hyppig, men også at det ble fattet få vedtak. Involvering av legene og tverrfaglig samarbeid ble vurdert som viktig for god anvendelse av det nye lovverket, i tillegg til tid, bemanning og kompetanse. Studiedeltakerne var usikre på praktiseringen av det nye lovverket og ga uttrykk for at kravene til vedtak er urealistiske. En god del av tvangen som omtales er ulovlig. Manglende lovhjemmel der tvang anses som det minste ondet, ble beskrevet som problematisk.
FORTOLKNING De nye lovhjemlene for bruk av tvang er trolig bevissthetsskjerpende, men har et stort potensial for feiltolkning og vedtaksvegring. Loven er på noen områder i utakt med virkeligheten i sykehjem og de ansattes verdier.
