Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Klinikere kan bruke «stadier» til å beskrive hvor langt en sykdom har kommet hos pasienten på et gitt tidspunkt. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

– Det er på tide at psykiatrien tar etter medisinen og bruker stadieinndeling basert på klinisk progresjon og nevrobiologi, mener australske forskere. I Norge blir forslaget lunkent mottatt.

– Klinisk stadieinndeling revolusjonerte praksis innen medisinen. Leger så fordelene ved å gripe inn ved livstruende sykdom tidlig i sykdomsforløpet. Stadieinndeling kan gjøre det samme for psykiatrien.

Det skriver Ian Hickie, leder av australske Brain and Mind Research Institute, og førsteforfatter av artikkelen Clinical staging for mental disorders: a new development in diagnostic practice in mental health, nylig publisert i The Medical Journal of Australia.

Gruppen rundt Hickie har gått i bresjen for stadieinndeling i psykiatrien, og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt for forskningsarbeidet sitt. Den nye artikkelen har blitt omtalt i flere fagtidsskrifter etter at den ble publisert.

Svake DSM-5-kriterier

– Diagnosekriteriene i DSM-5 er for kategoriske. De er hentet fra observasjoner av middelaldrende personer som har vært i langtidsbehandling for alvorlige psykiske lidelser. Kriteriene skiller ikke mellom tidlige og senere stadier i et sykdomsforløp, mener Hickie og hans medarbeidere.

Forfatterne mener at helse i det 21. århundre handler om utvikling av en stadig mer persontilpasset og målrettet medisin – med andre ord: skreddersydd behandling for den enkelte pasient. Så også innen psykisk helse:

– Vi opplever økende internasjonal interesse for å innføre stadieinndeling i psykiatrien, særlig der det gjelder tenåringer og unge voksne med stemningsleielidelser eller psykoselidelser.

Les mer her: Foreslår stadieinndeling av psykiske lidelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.