Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

7. oktober 2013

Her finner du tester for utredning av psykisk helse hos barn og ungdom

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og ungdom på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 25 tester ferdig evaluert, mens ca. 30 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 13. desember 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Litium reduserer selvmord ved depresjon (BMJ)

Ill.foto: profeta, iStockphoto
Affektive lidelser er knyttet til økt risiko for selvmord. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Litium reduserer risikoen for selvmord både ved unipolar og bipolar depressiv lidelse, viser en oppdatert oversikt som nylig ble publisert i anerkjente British Journal of Medicine.

Dystymi, schizoaffektiv lidelse, rapid cycling, depresjon og bipolar lidelse er alle stemningsleielidelser, eller affektive lidelser. Personer med en affektiv lidelse opplever gjerne store svingninger i humør og energi. Tidligere forskning har vist at denne pasientgruppen kan ha opptil 30 ganger høyere risiko for å ta sitt eget liv, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

 At litium reduserer antall selvmord ved bipolar lidelse, er allerede godt dokumentert. Hva med andre typer stemningsleielidelser – kan litium ha samme effekt ved depresjon?

Forrige oppsummering av tilgjengelig kunnskap om litium og selvmord ved affektive lidelser daterer tilbake til 2005. I den nye oppdateringen bekrefter forfatterne at litium reduserer antall selvmord ved bipolar lidelse.

Nytt i den siste oversikten er at forskerne fant grunnlag for å slå fast at litium også har en anti-selvmordseffekt ved depresjon.

Den nye oversikten omfatter 48 studier om langtidsbehandling av affektive lidelser, 16 flere studier enn i oversikten fra 2005, med 6674 deltakere totalt.

Primære utfallsmål var antall selvmord, selvskading og antall dødsfall av alle årsaker.

Forfatterne fant at:

  • Litium reduserer selvmordsrisiko, antall selvmord og alle dødsfall ved både unipolar og bipolar depressiv lidelse, sammenlignet med placebo
  • Det er usikkert om litium er mer effektivt i å redusere selvskading, sammenlignet med placebo
  • Sammenlignet med karbamazepin, har litium en statistisk signifikant reduserende effekt ved selvskading

– Litium er knyttet til redusert risiko for selvmord blant personer med affektive lidelser, sammenlignet med placebo. Dette kan skyldes at legemiddelet hindrer tilbakefall i lidelsen. Vi fant imidlertid noe kunnskap som viser at litium kan redusere aggresjon og impulsivitet, noe som også kan ha en anti-selvmordseffekt, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her får du råd om behandling av panikkangst

Generalised anxiety disorder is a chronic or relapsing condition characterised by persistent and pervasive worrying and tension. Foto: mattjeacock, iStockphoto
Panikkangst kan virke lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av  kliniske retningslinjer for angstlidelser. Panikkangst inngår som tema i retningslinjene, som vi lenker til nederst i artikkelen.

Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.

Dette ifølge den norske retningslinjen for angstlidelser, som ikke er oppdatert etter 1999. Et av kapitlene handler om panikkangst. Den svenske retningslinjen Farmakoterapi vid ångest utgitt i 2006 og det danske Referenceprogram for angstlidelser hos voksne fra 2007 har også kapitler om panikkangst. Angstlidelser hos barn og unge er beskrevet i Pediatriveilederen.

For ferskere oppdateringer kan det være lurt å sjekke engelskspråklige retningslinjer om angstlidelser anbefalt av Clinical Evidence.

Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et kapittel om panikkangst  og om flere andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er så rask og lett å finne fram i at den i praksis kan være et naturlig førstevalg.

Aktuelle lenker:

Panikkangst hos Best Practice

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Psykiatri hos Best Practice

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser

Selvmedisinering: Brukere rapporterer at kvetiapin blant annet brukes som søvn- og angstbehandling. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer om bruk av legemidler – samlet. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Helsebiblioteket har siden starten samlet retningslinjer innen psykisk helse. Biblioteket har også omfattende sider for legemidler, og der ligger det retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser.

Blant disse retningslinjene finner du:

Dersom du ikke finner svar i retningslinjene, kan det hende at RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) kan hjelpe. De har publisert over 20000 spørsmål og svar om bruk av legemidler. De har registrert mye om bruk av psykofarmaka. Se for eksempel hva de skriver om antidepressiver. Dersom heller ikke RELIS kan gi deg svar, kan du prøve et av oppslagsverkene våre: BestPractice, UpToDate eller Lexicomp.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for bruk av legemidler innen psykisk helse (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets sider for legemidler

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hold it – hold it – hoooold it!! (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: arcady_31, iStockphoto
Psykologspesialist Svein Øverland skriver om indre kommandanter og indre duster i månedens kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Ill.foto: arcady_31, iStockphoto

Når jeg roter det til og er på mitt mest håpløse som terapeut, bruker jeg å trøste meg selv med at målet bør være å ikke gjøre samme feil mer enn sju ganger.

Det er et slags spark på leggen til min egen indre kritiker, eller en slags selvtrøst mot tanker om «herregud hvor dum går det an å bli?», en slags motgift mot den mentale selvforgiftningen som sakte kleber tankene fast til ikke-gjøre og ikke-tenke og late-som. Sparket er mykt, men målrettet. Uten å nekte for at jeg har gjort feil, og dermed ikke har vært den gode hjelperen som jeg jo ønsker å være.

Det hjelper. I hvert fall der og da. Men ikke mot alt. Det er særlig én feil som det ser ut til at jeg aldri blir kvitt. Og det uansett hvor mange ganger jeg gjør den og lover meg selv at denne gangen blir den siste. Jeg tolker for tidlig.

Jeg tror jeg vet hvorfor. Sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av iver over å hjelpe, og at jeg tror jeg er så flink; en sammenvasing av den intellektuelle jakten etter mening i pasientens symptomer og det emosjonelle trykket av å se et lidende menneske foran meg som jeg ønsker å hjelpe. Men denne innsikten hjelper meg ikke noe særlig. Generelt vil jeg si at innsikt er overvurdert. Det er en flyktig greie som lover mer enn den klarer å holde, men som ofte mangler når du trenger den som mest. Det finnes tusenvis av mennesker der ute som godt vet hva de gjør og hvorfor, men uten at det medfører noe særlig endring i atferd. Folk vet at de har økt risiko for kreft dersom de fortsetter å røyke, at utroskap kun ender i tragedie, og at kjappe løsninger ofte straffer seg på sikt. Men de fortsetter med det likevel.

Som terapeut bør man og skal man ha mer innsikt i eget liv enn andre. Nettopp fordi terapi ofte aktiviserer terapeutens egne sårbare temaer, og fordi terapeutens egeninnsikt kan hjelpe pasienten å nå sin. Det tar over seks år med universitetsstudier for å bli psykolog. I løpet av denne tiden skal man tilegne seg utrolige mengder kunnskap. Så må man ha pasienter under veiledning både underveis og etterpå om man vil bli spesialist i klinisk psykologi. De fleste fortsetter å lære ved å gjennomføre diverse kurs og videreutdanninger. I tillegg vil selvsagt det å ha fullført stadig flere behandlinger føre til at man blir en sikrere og bedre terapeut.

Les mer her: Hold it – hold it – hoooold it!!

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Vil bruke kronobiologi mot psykiske lidelser (ROP.no)

Ill.foto: OSTILL, iStockphoto
Søvnvansker er vanlig hos personer med psykiske lidelser. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Forskere foreslår at tiltak rettet mot menneskers «indre klokke» – kronobiologi – kan forebygge og behandle psykiske lidelser. Tiltakene er aktuelle blant annet ved bipolar lidelse og schizofreni.

Kronobiologi er studiet av indre biologiske klokker hos alle levende organismer, på alle nivåer – fra sykluser i celler, til menstruasjonssyklus og livssykluser. Disse syklusene er kjent som biologiske rytmer, og en av de viktigste er døgnrytmen og søvnsyklus.

Siden 60-tallet har kronobiologien i stadig større grad blitt knyttet til psykiatri. På verdensbasis pågår det mye internasjonal forskning omkring kronobiologi og psykisk sykdom.

Kronobiologi og psykiatri

Forskergruppen ved Centre for Chronobiology i Basel, med Prof. Dr. Christian Cajocheni spissen, har så langt i år publisert åtte studier om ulike aspekter ved søvn og psykisk helse. Senteret er særlig opptatt av effekten av kronoterapi ved blant annet affektive lidelser.

Kronoterapeutiske tiltak kan være lysterapi eller manipulering av søvnmønster og døgnrytme.

Forskeren Anna Wirz-Justice mener i en artikkel at kronobiologi og kronoterapi er kommet så langt at kunnskapen bør tas inn i psykiatrisk praksis:

– Kronoterapeutiske tiltak har stort potensiale ved behandlingen av affektive lidelser, men tas lite i bruk. Den oppsamlede kunnskapen om effekten av lysterapi støtter en bredere bruk av kronoterapeutiske tiltak i psykiatrisk praksis, hevder hun.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Hvordan bruker voksne innvandrere et psykologisk lavterskeltilbud? En kort evaluering (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: hidesy, iStockphoto
Det kan være krevende å skape en tilværelse i en ny og fremmed kulturell kontekst. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

En evaluering av et lavterskeltilbud for voksne elever med flyktningbakgrunn viser at lett tilgang til støttesamtaler, rådgivning og veiledning kan avhjelpe vansker knyttet til aktuell livssituasjon. Slike problemer ble hyppigere rapportert enn vansker knyttet til traumatiserende opplevelser.

Avgrensede tilbud om behandling og rådgivning på kommunalt nivå forebygger utvikling av mer alvorlige psykiske plager (Hoel, Onsøien & Schjødt, 2012). Opprettelsen av kommunale psykologiske lavterskeltilbud er blitt et viktig satsingsområde med utspring fra Helse- og omsorgsdepartementets lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som i 2011 ble revidert og publisert (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2011). Tidlig hjelp i kommunal regi er et sentralt virkemiddel i tråd med samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2009). Reformen åpner for en bredere kommunal innsats, og for at kommunene får et større ansvar for befolkningens psykiske helse. Reformen inkluderer også preventive tiltak mot lettere psykiske vansker.

På kommunalt nivå er det per i dag få om noen psykologiske behandlingstilbud som kun er for flyktninger; de må benytte de samme kommunale helsetjenestene som den øvrige befolkningen. Flyktninger bosatt i Norge er en uensartet gruppe, men forskningsbaserte studier viser at de utgjør en risikogruppe på generelt grunnlag for utvikling av psykiske lidelser og tilpasningsvansker (e.g. Brunvatne, 2006). Det er derfor behov for tilpassede helsetjenester som ivaretar denne populasjonen.

De fleste voksne flyktninger som ankommer Norge, får tilbud om norskopplæring eller grunnskole for voksne. I skolen kan lærevansker, konsentrasjons- og hukommelsesvansker avspeile psykiske vansker, tilpasningsvansker eller mer alvorlige vansker knyttet til traumeerfaringer (e.g. Bruel-Jungeman, Davis & Laroche, 2007 for oversikt). Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en naturlig samarbeidspartner for skolens ansatte og en henvisningsinstans for elever med blant annet lærevansker.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: God norsk oppsummering av kunnskapsstatus om angstlidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

angst
Gerd Kvale, Odd E. Havik, Einar R. Heiervanget al (red.):
Hvordan sikre angstpasienter kunnskapsbasert behandling?

Av B Ravneberg

En rekke fagfolk bidrar i denne boken, som har sitt utspring i presentasjoner holdt på en konferanse i desember 2010, arrangert av Regionalt forskningsnettverk for angstlidelser, Helse Vest.

Ambisjonen er å beskrive forskningsbasert viten om diagnostikk og behandling av angstlidelser ut fra en kognitiv atferdsterapeutisk modell, i tillegg til å belyse hvordan man best sikrer at kunnskapen blir implementert i klinisk praksis.

De 19 kapitlene er oppdelt i fire bolker. I de fem første kapitlene gir forfatterne en generell innføring i angstlidelsenes epidemiologi, helsemyndighetenes planer og evidensgrunnlaget for kognitiv atferdsterapi ved angstlidelser.

De neste sju kapitlene omhandler behandling av angstlidelser hos voksne. Kognitiv atferdsterapi ved panikklidelse, sosial angstlidelse, tvangslidelser og odontofobi beskrives. Også veiledet selvhjelp, fysisk aktivitet som behandling og «mindfulness»-baserte intervensjoner er viet egne kapitler. Bolken avsluttes med et interessant kapittel om betydningen av såkalte spesifikke faktorer ved behandling av angstlidelser.

I den neste bolken, kapitlene 13 til 16, beskrives kunnskapsbasert behandling av barn og unge med angstlidelser, eksemplifisert med beskrivelser av lavterskeltilbud, behandling av tvangslidelser og selektiv mutisme. De siste tre kapitlene er viet brukererfaringer fra henholdsvis lavterskeltilbud for voksne, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og poliklinisk behandling av tvangslidelse hos en voksen mann.

Angstlidelser er blant de mest utbredte og kostbare lidelsene for samfunnet. I løpet av de siste tiårene er ny kunnskap generert og mer effektiv behandling utviklet. Forfatterne gir en bred og god innføring i temaet.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com.

Up ↑