Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

21. oktober 2013

Mindfulness hjelper mot depresjon og angst (Clinical Psychology Review)

Oppmerksomt nærvær blir i økende grad tatt i bruk som behandling for flere psykiske plager. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Mindfulness-basert terapi reduserer angst, depresjon og stress, men kognitiv atferdsterapi troner fortsatt som den nyttigste tilnærmingen ved tilstandene, ifølge en ny metaanalyse.

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er i vinden i forskning innen psykisk helse-feltet. Mindfulnessbasert terapi, MBT, fokuserer på meditasjon, og oppøving av evnen til å være tilstede i øyeblikket,  og å la være å bli fanget av negative tankemønstre.

Britiske NICE anbefaler mindfulness-basert kognitiv terapi ved depresjon i sine retningslinjer, men ikke ved sosial fobi. Også i Norge har bruk av MBT ved psykiske lidelser fått økt oppmerksomhet.

En ny metaanalyse fra USA og Canada har undersøkt hvor effektivt MBT er ved en rekke psykiske plager og lidelser.

Forfatterne bak oversikten søkte i databasene PubMed og PsychINFO etter relevant litteratur, og inkluderte 209 studier med totalt 12145 deltakere i analysen.

Mindfulness-basert terapi viste seg mest effektivt ved:

  • Depresjon
  • Angst
  • Andre psykiske forstyrrelser
MBT hadde moderat effekt ved:
  • Smerte
  • Kreftsykdommer
  • Somatiske/medisinske tilstander

MBT ble i all hovedsak sammenlignet med ordinær behandling, andre psykologiske tiltak eller med ordinær behandling, kombinert med andre psykologiske tiltak. MBT var ikke mer effektivt sammenlignet med kognitiv atferdsterapi, andre typer atferdsterapier, eller medikamentelle tiltak.

– MBT er en effektiv tilnærming ved en rekke psykiske plager, og har særlig nytte ved depresjon, angst og stress. Oversikten vår viser imidlertid ujevne resultater for de ulike typene av mindfulness-baserte terapier. Videre og grundigere forskning som skiller mellom de ulike teknikkene er ønskelig, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik behandler du barn med PTSD eller akutt stresslidelse (The Mental Elf)

Traumer hos barn og unge fanges ikke alltid opp. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Ikke bruk samtaleterapi og gå i dybden rett etter at et barn har opplevd noe traumatisk, som et overfall eller en alvorlig bilulykke.

Dersom du behandler et barn med posttraumatisk stresslidelse, er det ikke anbefalt å gi barnet medikamenter. Bruk heller psykologisk førstehjelp ved traumer og kognitiv atferdsterapi med særlig fokus på traumer, ved PTSD.

Slik lyder de viktigste anbefalingene i en ny, australsk veileder om akutt stresslidelse (ASD) og PTSD hos barn og unge, utgitt av the Australian Centre for Posttraumatic Mental Health. Veilederen gir separate retningslinjer for behandling av henholdsvis barn og ungdom, noe som tidligere ikke har blitt gjort.

Retningslinjene er laget på grunnlag av en systematisk gjennomgang av relevant litteratur og ekspertkonsensus. I tillegg har personer som har opplevd traume, klinikere og publikum også bidratt.

Veilederen gir atten anbefalinger, og graderer dem fra A til D. A betegner kunnskap som trygt kan brukes i praksis, mens D betyr svakt kunnskapsgrunnlag, som må brukes med forsiktighet i klinisk praksis. B og C ligger mellom de to ytterpunktene.

Kunnskapen om behandling av akutt stress og PTSD hos barn er begrenset: ingen av anbefalingene i de nye retningslinjene er av grad A, og bare én er gradert B.

De viktigste anbefalingene er:
  • Barn bør ikke tilbys psykologisk debriefing rett etter en traumatisk opplevelse. Psykologisk debriefing er en strukturert samtale der personen blir stilt dybtgående spørsmål om opplevelsen av og følelsene rundt den traumatiske hendelsen. Barn bør istedet få psykologisk førstehjelp. Anbefalingen er gradert B.
  • Barn fra skolealder og oppover med symptomer på PTSD kan ha nytte av traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Anbefalingen er gradert C.
  • Individuell terapi bør brukes framfor gruppetiltak. Anbefalingen er gradert C.
  • Når flere barn har vært utsatt for samme hendelse, som en katastrofe, bør et skolebasert tiltak med kognitiv atferdsterapi vurderes. Anbefalingen er gradert C.
  • Bruk av medikamenter som førstelinjetiltak hos traumeutsatte barn, er ikke anbefalt. Kunnskapsgrunnlaget for medikamentell behandling er gradert D, altså veldig svakt.

Retningslinjene gir også noen generelle anbefalinger, som at spørsmål om mulige traumer bør være rutine ved enhver psykiatrisk vurdering av barn.

Les retningslinjene her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her får du råd om behandling av angst

Oppslagsverket BMJ Best Practice dekker angstlidelser godt. Ill.foto: Don89, istockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og har blant annet bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

På sidene finner du lenker til en rekke langt ferskere, engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst. For de aller nyeste oppdateringene kan du sjekke engelskspråklige retningslinjer om angstlidelser anbefalt av Clinical Evidence.

Siden de norske retningslinjene er såpass gamle, kan det være et alternativ å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling. BMJ Best Practice har gode kapitler om generalisert angstlidelse, panikkangst, tvangslidelse, posttraumatisk stresslidelse, fobier og sosial angst. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingen skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og dersom den forekommer sammen med andre lidelser.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

APA Practice Guidelines

Psykiatri hos Best Practice

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Beskjedne forbedringer med kunnskapsbaserte psykoterapier for barn og unge (JAMA)

Det fins mange tiltak å velge mellom for barn og unge som sliter psykisk. Ill.foto: Izmabel, iStockphoto

Er kunnskapsbaserte psykoterapier nyttige for barn og unge med psykiske plager? Ja, men tiltakene er ikke så effektive som tidligere antatt, viser en ny metaanalyse fra Harvard.

I løpet av de siste 40 årene har eksperter utviklet et stort antall ulike typer kunnskapsbaserte psykoterapier til bruk ved psykisk sykdom hos barn og ungdom. De kunnskapsbaserte tiltakene, som på engelsk kalles evidence-based psychotherapies, EBP, har blitt utviklet for å forbedre kliniske utfall hos unge mennesker som sliter med psykiske plager.

Mange mener at EBP bør erstatte ordinær behandling, noe som forutsetter dokumentert kunnskap om at EBP faktisk fungerer bedre enn ordinær behandling.

Nå er denne kunnskapen samlet, analysert og dokumentert:

I en ny og omfattende metaanalyse som ble nylig publisert i JAMA, har forfatterne samlet og analysert alle studier som sammenligner EBP med ordinær behandling i perioden 1960 til 2010. Forskerne søkte i relevante databaser og fant 507 randomiserte studier om psykoterapeutiske tiltak for unge mennesker. 52 studier sammenlignet EBP med ordinær behandling direkte og ble inkludert i metaanalysen.

Primære utfallsmål var hvor stor effekt behandlingen hadde på symtomer og fungering, samt andre utfallsmål som ble vurdert i noen av studiene.

Metaanalysen viste at EBP er noe mer effektivt, sammenlignet med ordinær behandling. Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt ungdom ble bedre med EBP, sammenlignet med utfall hos en tilfeldig valgt ungdom som fikk ordinær behandling, var 58 prosent.

-Sammenlignet med ordinær behandling gir kunnskapsbaserte psykoterapier noe bedre utfall hos barn og unge med psykiske lidelser, men forskjellen er beskjeden. Det er rom for forbedring av EBP-tiltakene, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vil forby Subutex (Dagens Medisin)

Subutex er et syntetisk opioid som brukes i legemiddelassistert rehabilitering av opiatavhengige. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Bivirkningnsnemnda råder Statens legemiddelverk til å avregistrere buprenorfin monopreparater i LAR.

Bivirkningsnemnda er bekymret for utstrakt bruk av Subutex og dets generika – såkalte buprenorfin monopreparater – og vil at legemidlet ikke lenger skal brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge.

Stanset salget i Sverige

I november i fjor stanset Sverige salget av Subutex, som brukes mot heroinavhengighet, på grunn av faren for misbruk.

Statens legemiddelverk har ennå ikke tatt stilling til den klare anbefalingen fra Bivirkningsnemnda:

– Vi har ikke tatt stilling til dette, og vi ser at det er et klart råd. Vi vil ta en vurdering på hva vi skal gjøre, sier Hilde Samdal ved Seksjon for legemiddelovervåking i Legemiddelverket. Samdal er for øvrig sekretær for Bivirkningsnemnda.

Buprenorfin kan misbrukes ved at tablettene løses i vann og injiseres. Konsentrasjonen i blodet blir da høyere enn ved inntak av tabletter gjennom munnen.

Misbruk ved injeksjon er forsøkt motvirket i Suboxone som også inneholder motgiften naloxon.

Lekker til det illegale markedet
Det har lenge vært kjent at buprenorfin fra LAR lekker ut i det illegale markedet.

Ifølge tall fra Reseptregisteret er det en høyere andel pasienter som behandles med monopreparatet enn kombinasjonspreparat som Suboxone.

Les mer her: Vil forby Subutex

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kampanjer kan redusere fordommer mot personer med psykiske problemer (Cochrane)

Diskriminering og fordommer kommer i tillegg til folks psykiske lidelser. Ill.foto: profeta, iStockphoto

En ny systematisk oversikt fra Cochrane Library viser at massemediekampanjer kan redusere fordommer mot mennesker med psykiske problemer, men effekten på diskriminering er usikker.

Av Therese Dalsbø

Forskerne ønsket å finne ut om kampanjer i massemedia kan redusere stigma mot mennesker med psykiske helseproblemer. Med stigma menes diskriminering – å behandle personer urettferdig på grunn av deres sykdom eller diagnose – og fordommer – negative holdninger og følelser overfor enkelte grupper med en sykdom eller diagnose. Personer med psykiske problemer opplever ofte stigma.

Massemedia brukes for å kommunisere med mange personer uten å bruke ansikt-til-ansikt kontakt. Eksempler på massemediekampanjer kan være informasjon i aviser, plakater, brosjyrer, DVD, TV, radio, kino og Internett. Slike kampanjer kan være dyre, så det er viktig å finne ut om bruk av massemediekampanjer kan redusere stigma.

Forskerne søkte etter studier om effekten av slike kampanjer, og de fant 22 studier som omfattet 4490 personer. Fem av disse studiene hadde data om diskriminering og 19 hadde data om fordommer. Forskerne fant ut at massemediekampanjer kan redusere fordommer mot personer som har psykiske problemer. Men de fant ingen sikker effekt på diskriminering, verken positiv eller negativ.

Les oversikten her: Mass media interventions for reducing mental health‐related stigma

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Skam øker risiko for forlenget sykefravær (Folkehelseinstituttet)

Deltakerne i en svensk studie ble spurt om i hvilken grad de skammet seg over å være sykmeldt. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Henger det å føle skam sammen med senere sykefravær? En ny studie viser at de som opplevde høy grad av skam på grunn av sykmelding hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter.

Forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen har i samarbeid med forskere fra Universitetet i Gøteborg og King’s College London gjennomført studien.

De undersøkte sammenhenger mellom skam og sykefravær: Hva kjennetegner de som føler skam knyttet til sitt eget sykefravær, og henger det å føle skam sammen med senere sykefravær?

Studien er presentert i en artikkel i Scandinavian Journal of Public Health, og Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen, er førsteforfatter av artikkelen.

Mest skam forbundet med psykiske plager og ung alder

Forskerne fant dels store forskjeller i hvilken grad de sykmeldte rapporterte skamfølelser.

– Høy grad av skam var særlig forbundet med yngre alder og det å være sykmeldt for psykiske plager og lidelser, sier Marit Knapstad.

Personer født utenfor Norden, de med lav inntekt, de med høyere utdanningsnivå, samt de med mye tidligere sykefravær rapporterte også sterkere skamfølelser enn sammenligningsgruppene.

Forskernes funn tyder også på at skam kan forlenge sykefravær. De som rapporterte høy grad av skam for å være sykmeldt hadde økt risiko for å være sykmeldt også året etter, sammenlignet med de som i liten grad rapporterte om slike følelser.

Les mer her: Skam øker risiko for forlenget sykefravær

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Innsikt i livet med spiseforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

getz
Kristine Getz:
Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

Av O Amundsen

Her blir vi selvbiografisk servert en historie om spiseforstyrrelser. Forfatteren deler på modig vis sine svært personlige opplevelser og følelser i sin kamp for tilfriskning og et videre godt liv. Vi som ikke helt forstår hvordan det er å leve med dette, forstår litt bedre etter å ha lest. Hun bidrar til å avmystifisere en alvorlig sykdom, som spiller på sårbare marginer og høy kompleksitet.

Fagpersoner og pårørende vil ha stor nytte av boken. Mange pasienter vil kunne få hjelp til å komme videre. Også andre kan ha stor glede av den, og mange lesere vil kunne gjenkjenne vansker forfatteren beskriver, uten å ha samme diagnose eller omfang av vansker: behovet for kontroll, behovet for at livet har en plan, angsten for å miste grepet.

Oppbyggingen er kronologisk. I første del får man beskrevet et hjem fra Vestkant-Oslo som går i oppløsning. Forfatteren får store vansker med å håndtere dette, og etter hvert rømmer hun til Dublin. Vi blir med henne ut i studielivet, som arkitektstudent. Hun fremviser talenter de fleste av oss kan se langt etter. Hun lykkes, er godt likt og blir mer og mer perfeksjonistisk. Hun beskriver hvordan kroppen hennes blir kjørt ekstremt hardt, men sykdommen lar henne ikke forstå det. Så snur vinden med sykdommen. Ordet anoreksi dukker etter hvert opp, men forstår hun at hun faktisk er anorektiker? Det er utrolig hvordan hun dekker over vanskene og opprettholder funksjon frem til kollapsene skjer stadig hyppigere.

Vi møter foreldre, som forfatteren beskriver på godt og vondt, og en svært storsinnet kjæreste. Venner, studievenninner og besteforeldre er også med. Vi møter treningsinstruktører og helsepersonell som forfatteren gjør åpenbart narr av, men heldigvis senere også helsepersonell som har høstet stor respekt hos forfatteren.

Det er imponerende hvordan hun bretter ut sin spiseforstyrrelse, sin angst, sin skam. Hun er godt trent: Som et siste ledd i sin egenbehandling har hun blogget om vanskene sine på den åpne veven, og blitt svært populær med stor aktivitet her. Og hun skriver godt, beskriver dagene der hun kjemper, gir opp, kjemper, gir opp, dekker over, tyr til løgner, faller ut, kollapser, ønsker behandling, faller ut av behandling, kollapser, ønsker behandling igjen.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑