Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Overdosekortene oppsummerer informasjonen som gis til pasientene under opphold på institusjon. Førstehjelp og informasjon om overdosefare er sentralt i informasjonen. Foto: Marie Brudvik
En arbeidsgruppe har kommet fram til fire tiltak som skal forebygge overdosedødsfall etter utskrivning fra institusjon. Tiltakspakken kan brukes av dem som arbeider med ruspasienter i spesialisthelsetjenesten, inkludert ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) og distriktspsykiatriske sentre (DPS).
I 2011 var det 262 overdosedødsfall i Norge. Dette er et høyt tall, sammenliknet med andre europeiske land, og Pasientsikkerhetskampanjen satser på forebygging av overdosedødsfall ved utskriving fra institusjon.
Mange av dødsfallene skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon, eller som følge av avbrudd i behandling. En norsk studie viser at risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er 16 ganger høyere enn ellers (Ravndal og Amundsen 2010). Hvis det påfølgende kommunale helsetilbudet ikke er godt nok, vil effekten av behandlingen svekkes kraftig. God oppfølging er svært viktig for å redusere antall overdosedødsfall.
Tiltakene som arbeidsgruppen kom fram til, er:
Spesialistvurdering innen et døgn
Kriseplan
Informasjon til pasienten (om overdosefare og førstehjelp)
Sikre kritiske elementer ved utskrivning (blant annet time i hånden)
Tre pilotprosjekter ble gjennomført for å teste ut tiltakene. Pilotprosjektene er gjort ved Bergensklinikkene, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Oslo Universitetssykehus HF. Rapporter om pilotprosjektene er lagt ut på nettsidene til utprøverne.
Det er satt i gang et læringsnettverk over en periode på sju måneder for å implementere tiltakene. Enheter fra hele landet har deltatt på første av tre samlinger, og er nå i gang med implementeringsarbeidet. Arbeidet følges opp med målinger for se og dokumentere hvordan enhetene klarer å implementere tiltakene.
Barn som har søsken med autismespekterlidelser har økt risiko for selv å utvikle autisme. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
MR-scanning av babyer kan gjøre det mulig å avdekke autismespekterlidelser allerede ved seks-månedersalderen, antyder en ny undersøkelse fra USA.
Spebarn som senere får en diagnose på en autismespekterlidelse, har større hjerne og mer cerebrospinalvæske i hjernen, sammenlignet med barn som ikke får diagnosen. Det har en gruppe forskere fra California funnet i den første undersøkelsen som har brukt MR-scanning av barn under to år. Den amerikanske studien er også den første til å undersøke, ved hjelp av MR-scanning, hvordan hjernen utvikler seg hos barn med autismespekterlidelse fra spebarnsalderen og fram til de får diagnosen.
I dag gis en autisme-diagnose som regel når barnet er rundt fire år gammelt. Ved fire-årsalderen er størrelsen og formen på hjernen allerede noe annerledes hos denne gruppen barn, sammenlignet med barn som ikke har en diagnose på autismespekterlidelser. De amerikanske forskerne ønsket å undersøke om denne utviklingen i hjernen kunne spores tidligere.
Tidligere forskning har vist at det å ha søsken med en diagnose på autismespekterlidelser øker sjansen for å utvikle autisme betydelig. Femtifem barn tok del i undersøkelsen. Av disse hadde trettitre barn søsken med en autisme-diagnose. Ti barn i denne gruppen fikk senere en diagnose på autismespekterlidelser. Ingen av de tjueto barna som ikke hadde slektninger med en autisme-diagnose, fikk diagnosen senere.
Alle barna ble scannet da de var seks til ni måneder gamle. 43 barn ble scannet ved 12 til 15-måneders alderen, og 42 ved 18 til 24 måneder.
Scanningen viste at:
Hos barna som fikk en diagnose på autismespekterlidelser senere, vokste hjernen fortere, sammenlignet med gruppen uten autisme-diagnose
Autisme-gruppen hadde mer væske mellom hjernen og hodeskallen (ekstra-aksial væske), sammenlignet med den andre gruppen
Barna med autisme-diagnose hadde større hodeomkrets, noe som ble forårsaket av større hjerne og mer spinalvæske
– Unormal sirkulasjon av cerebrospinalvæske hos babyer kan spille en rolle i utviklingen av autisme. Vi tror at funnene våre er spennende og bør registreres, men vi er også klar over at studien har mange begrensninger, så som at antall deltakere i studien er veldig lavt. Vi ønsker alle forsøk på å gjennomføre undersøkelsen på nytt velkommen, konkluderer forfatterne.
Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Er akupunktur eller lysterapi bedre tilnærminger for gravide som lider av depresjon enn antidepressiva og psykoterapi? Kan massasje eller omega-3-fettsyrer være til hjelp? Kunnskapen om effekten av alternativ medisin ved depresjon under svangerskap er foreløpig svært mager, ifølge en ny oversikt fra Cochrane-gruppen.
Depresjon hos gravide er ikke uvanlig, og innbærer et dilemma. Ubehandlet depresjon hos mor kan ha uønskede konsekvenser for både mor og barn. Antidepressiva har beviselig effekt ved depresjon, men langtidsvirkningene av slike legemidler hos barnet er ennå ukjente. Samtaleterapier kan også være effektive, men det tar ofte lenger tid før tiltakene virker. Kan alternative tilnærminger være effektive alternativer?
Forfatterne bak den nye, systematiske oversikten har samlet all tilgjengelig kunnskap om effekten av alternative behandlinger ved depresjon hos gravide. Forskerne fant atten relevante studier, hvorav bare seks hadde tilstrekkelig kvalitet til å bli inkludert i oversikten. Totalt omfatter oversikten 402 deltakere.
Oversikten belyser effekten av fire ulike alternative tilnærminger: massasje, akupunktur, lysterapi og fiskeolje med omega-3-fettsyrer:
To studier sammenlignet massasje med akupunktur. De fant ingen forskjeller mellom de to tilnærmingene når det gjaldt klinisk depresjon, depressive symptomer eller behandlingsrespons.
Én studie med 148 deltakere sammenlignet massasje gitt av partner med ordinær behandling og fant at massasje reduserte depressive symptomer hos den gravide.
I en studie fikk 35 kvinner enten uspesifisert akupunktur eller akupunktur rettet mot depresjon. Det var ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt klinisk depresjon eller depressive symptomer rett etter behandling, men behandlingsresponsen var større blant deltakerne som fikk akupunktur rettet mot depresjon.
Kvinner som fikk lysterapi med hvitt lys opplevde en signifikant nedgang i depressive symptomer, sammenlignet med placebogruppen som fikk lysterapi med svakt lys.
I en av to studier som sammenlignet fiskeolje med placebo, opplevde tiltaksgruppen en signifikant reduksjon i depressive symptomer, mens det i den andre studien ikke var forskjell mellom de to gruppene.
– Vi har ikke nok kunnskap til å kunne slå fast at akupunktur, massasje, lysterapi eller omega-3-fettsyrer er effektive tiltak ved depresjon hos gravide. Det fins for lite forskning om effekten av alternative tilnærminger for denne pasientgruppen, og den forskningen som fins, har for lav kvalitet, konkluderte forfatterne.
Mellom 0 og syv barn mellom 10 og 16 år tar livet sitt hvert år i Norge. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Like mange barn mellom 10 og 14 år dør av selvmord som av ulykker i Norge, viser tall fra 2011.
I sin doktorgrad har lege og forsker Anne Freuchen ved Sørlandet sykehus sett på tilfeller der 91 barn under 16 år tok selvmord mellom 1993-2004.
Foreldre til 42 av disse barna har bidratt til studien.
Frikjenner foreldrene
Hun forteller at 18 av de 42 barna hadde skrevet avskjedsbrev.
– Det som gikk igjen i brevene var at barna var opptatt av at det var viktigst å frikjenne foreldrene og påta seg skylden. De var bevisste på at dette var deres valg, sier hun til Dagens Medisin.
– De ville gi en forklaring på selvmordet, og ga instruksjoner på hva som skulle skje med tingene deres; hva som skulle skje med playstation. Brevene er klart logisk oppbygget, og uten tegn til forvirring, sier Freuchen.
Små konflikter
– Hva vet man om årsaken til at barna tok sitt eget liv?
– Ofte er det mye som tyder på at de har vært i konflikter vi voksne ofte kaller bagateller, og som vi ikke oppfatter som alvorlige. Som for eksempel å ha blitt tatt i nasking av en sjokolade.
Hun råder voksne til å være interessert i barns tanker og hvordan de tenker å løse sine små og store problemer.
Mange bruker mye tid på sosiale medier. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Jo mer tid folk føler de bruker på Facebook, dess dårligere har de det, viser en ny studie.
Sosiale medier har endret hvordan vi kommuniserer med hverandre. Over en milliard mennesker bruker nå det sosiale nettverket Facebook. Likevel vet vi lite om hva det gjør med oss.
En amerikansk forskergruppe rekrutterte 82 studenter som fikk tilsendt enkle spørreskjemaer på sms fem ganger i døgnet i to uker, der de blant annet svarte på hvor mye de brukte Facebook og hvilket humør de var i. Resultatene viser at følelsen av mye Facebook-bruk ser ut til å gi dårligere humør: Jo mer studentene brukte nettsiden, jo mindre fornøyd var de med livene sine.
– På Facebook deles langt oftere positive enn negative meldinger, og noen blir lei seg av å lese om andres lykke når de kanskje ikke har det så bra selv, sier Berit Skog, sosiolog og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Dette kom frem i en spørreundersøkelse hun gjennomførte i 2012 blant 1 245 Facebook-brukere. 66 % fortalte om positive ting fra hverdagslivet, mens bare 23 % fortalte negative ting.
– Mangel på «likes» og tilbakemeldinger fra venner på statuser og bilder som man deler på Facebook, kan innvirke negativt på humøret blant unge som vektlegger denne typen respons, sier hun.
Helsedirektoratet har publisert bekymringsrapport om distriktspsykiatriske sentre. Ill.foto: Warchi, iStockphoto
Helsedirektoratet er bekymret over for liten ressursoverføring fra sykehus til distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ber de regionale helseforetakene om å handle.
Onsdag offentliggjorde Helsedirektoratet rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2012, om utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne i perioden 1998 til 2012.
Rapporten er spesielt rettet mot utbyggingen av DPS-tilbudet og hvordan det samlede tjenestetilbudet fordeler seg mellom sykehus og DPS.
Må intensivere arbeidet
I tråd med politiske målsettinger, har det skjedd en forskyving fra sykehus til DPS, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet.
Men de siste fem årene har forskyvingen av ressursene fra sykehus til DPS stoppet opp, ifølge Samdatarapporten.
– Det er bekymringsfullt at forskyvningen av ressursinnsats fra sykehus til DPS har stoppet opp, og de regionale helseforetakene bør intensivere arbeidet med en slik desentralisering av tjenestene, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.
Denne pocketboken inngår i serien Oxford Psychiatry Library, og forfatteren er en internasjonalt anerkjent professor i psykiatri.
På 100 sider, dog med liten skrift, presenterer Goldney temaet bredt, men med hovedvekt på de mest sentrale kliniske aspektene.
Hovedpunkter i hvert kapittel summeres opp i egne nyttige bokser, og i tillegg finnes et fåtall illustrasjoner. Goldney gjennomgår ulike definisjoner av suicidal atferd, forekomst, sentrale risikofaktorer og de viktigste etablerte medikamentelle og ikke-medikamentelle intervensjonene. Vurdering av selvmordsfare er viet et eget kapittel. I tillegg omtales både historiske aspekter, vanlige reaksjoner hos etterlatte og sorgprosessen etter suicid, i tillegg til ulike forebyggingsstrategier på samfunnsnivå. Det er også blitt plass til noen kasuistikker og et eget avsnitt med «ofte stilte spørsmål».
Boken er en meget god innføring i et omfattende og komplisert fagfelt. Innholdet må sies å befinne seg trygt innenfor en oppdatert internasjonal referanseramme. Den vil være velegnet for både den interesserte allmennlege, leger i spesialisering i psykiatri og spesialister. Det samme vil gjelde for psykologer.
I tillegg til å være bred og dekkende er det en styrke at boken integrerer oppdatert suicidologisk forskning med nødvendig klinisk psykiatrisk kompetanse. Ikke minst er det godt gjort å få alt dette inn i et så begrenset format.
