Kunnskap basert på forskning hjelper bare et stykke på vei når myndigheter og andre skal formulere anbefalinger om hva som er god praksis for enkeltpersoner. Fødselsdepresjon er et godt eksempel.
Mens en systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret konkluderer med at screening har effekt, anbefaler Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ikke screening. Helsedirektoratet har utarbeidet en ny retningslinje for barselomsorg (høringsutkast) som heller ikke anbefaler screening. Samtidig utføres screening rutinemessig på helsestasjonene i bortimot halvparten av landets kommuner. Hvorfor er det slik?
Valget mellom å screene eller ikke screene er en avveining mellom fordeler og ulemper. På den ene siden kan fødselsdepresjon være alvorlig for mor, barnet og far. Samtidig ønsker man ikke å sykeliggjøre svangerskap og fødsel eller skape unødvendig bekymring.
Det er ressurskrevende å screene. Verktøyet som brukes, er Edinburgh postnatal depression score (EPDS). Det tar rundt 20 minutter å fylle ut og snakke om resultatet. Dette er tid som helsesøster eller lege kan bruke på andre ting som å behandle folk som faktisk er syke eller på å drive annet forebyggende arbeid.
Fødselsdepresjon er ganske vanlig, og problemet er økende. Problemet rammer 10 til 15 prosent av barselkvinner, ifølge Kunnskapssenterets rapport. Det er med andre ord mange som kan hjelpes dersom depresjonen oppdages. Samtidig er forekomsten av depresjon hos kvinner generelt omtrent like høy som hos barselkvinner, ifølge oppslagsverket UpToDate.
EPDS har ganske god sensitivitet og spesifisitet. Rundt 90 prosent av dem som har en klinisk depresjon, blir fanget opp av EPDS. Rundt 20 prosent av friske kvinner blir klassifisert som at de kan ha depresjon (falske positive). Effekten av behandlingsprogrammer regnes som forholdsvis god. Forekomsten av depresjon hos de nybakte mødrene ble redusert fra rundt 10 prosent til 6 prosent i løpet av et halvt år. Samtidig regner man med at fødselsdepresjon oftest går over av seg selv over tid.
WHO anbefaler at screening kun gjennomføres dersom bestemte kriterier er oppfylt. Kriterielisten er på ti punkter:
- Alvorlig helseproblem
- Akseptert behandling
- Tilgjengelig diagnostikk og behandling
- Det bør være et gjenkjennelig latent eller tidlig stadium av sykdommen
- Den naturlige progresjonen av sykdommen, inklusiv utvikling fra latent til aktiv
sykdom, bør være tilstrekkelig forstått - En hensiktsmessig test eller undersøkelsesmetode bør være tilgjengelig
- Testen bør være akseptabel for befolkningen
- Det bør være en felles forståelse av hvem som skal behandles som pasienter
- Kostnadene ved å identifisere sykdomstilfeller og behandling av disse bør være
økonomisk forsvarlige sett i forhold til alternativ bruk av de samme ressursene
til helseformål - Screeningen bør være en pågående prosess og ikke et engangsforetak
Nasjonalt råd kom fram til at fødselsdepresjon ikke oppfylte alle kriteriene. Behandling for depresjon er ikke lett tilgjengelig i norske kommuner.
Hva sier så oppslagsverkene våre? BMJ Best Practice anbefaler at helsesøstre og leger bruker en raskere test enn EPDS som førstelinjetest: Wooley questions. Den består kun av tre enkle spørsmål. Spørsmålene er:
- I løpet av den siste måneden, har du ofte blitt plaget av at du føler deg nedfor, deprimert eller uten håp?
- I løpet av den siste måneden, har du ofte blitt plaget av at du har liten interesse eller glede av å gjøre ting?
Dersom svaret på ett av eller begge de to første spørsmålene er ja, stilles et tredje spørsmål: Er dette noe du vil ha hjelp med?
Heller ikke the UK National Screening Committee fant tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale omfattende screeningprogram for fødselsdepresjon. Oppslagsverket UpToDate er litt mer positive til screening, men også her beskrives argumenter for og i mot screening.
Ordforklaring: Screening er, i medisinsk sammenheng, undersøkelser av et stort antall individer for å finne et spesielt fenomen eller en sykdom.
Relevante lenker:
Anbefalingen fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Legg inn en kommentar