Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Forfatter

Runar Eggen

Er opptatt av helseinformasjon, nett og informasjon generelt. Arbeider til daglig som nettredaktør på Helsebiblioteket.no.

PsykNytt legges om

Seilbåt i innseilingen til Viksfjord
PsykNytt legger om kursen noe fra mai i år. Ill. foto: Runar Eggen.

PsykNytt avvikler bruken av en ekstern plattform for publisering av artiklene, og fra neste uke av blir artiklene i PsykNytt kun publisert på Helsebiblioteket. Alle abonnenter vil få varsel om ukens saker, som før.

Den nye nettadressen blir https://www.helsebiblioteket.no/sykdom-og-behandling/psykisk-helse. Du finner artiklene nederst på siden, og også fordelt på underområdene.

I tillegg vil vi fokusere tydeligere på rent faglig stoff, noe som innebærer at blant annet bokanmeldelser går ut. Inntil videre vil en også ha færre egenproduserte saker.

Nyhetsbrev vil bli sendt ut som før, og PsykNytt vil fortsette å formidle artikler med bred interesse, hentet fra norskspråklige fagtidsskrifter og offentlige fagtjenester.

En viktig årsak til endringene er at nettredaktør Runar Eggen blir pensjonist.

Parallelt med omleggingen jobber Helsebiblioteket nå med flere nyvinninger på psykisk helsesidene. Disse foreligger foreløpig kun som planer og prototyper, men vil etter planen bli rullet ut senere i år.

Relevante søkeord: PsykNytt, psykisk helse, nyhetsblogg

 

0

UpToDate fortsetter, mens BMJ Best Practice går ut av Helsebiblioteket

Ung mann med tablet
Både Legevakthåndboka og UpToDate kan du bruke hjemmefra. Ill. foto: Mostphotos.

Fra og med 1. april er oppslagsverket BMJ Best Practice ikke lenger en del av tilbudet fra Helsebiblioteket. UpToDate og Legemiddelhåndboka er fortsatt gratis for helsepersonell i Norge. 

UpToDate gikk seirende ut av Helsebibliotekets anbudskonkurranse, mens BMJ Best Practice ikke nådde helt opp i konkurransen. Begge tjenesten har omfattende sider innen psykisk helse-feltet.

Pasientbrosjyrer

Mange av pasientbrosjyrene på Helsebiblioteket er oversatt fra oppslagsverket BMJ Best Practice, og disse tas nå ut. Men på psykisk helse-sidene lenker vi fortsatt til mye annen informasjon for pasienter.

Tilgang til de andre oppslagsverkene

UpToDate er et stort engelskspråklig oppslagsverk og mye brukt. Det er åpent tilgjengelig for helsepersonell på jobb og hjemmefra. For å bruke UpToDate hjemmefra må man registrere seg som personlig bruker hos UpToDate. Hvordan dette gjøres er beskrevet i artikkelen UpToDate – hvordan få tilgang.

Legevakthåndboka er kjøpt fri av Helsebiblioteket og fritt tilgjengelig for alle i Norge.

Norsk legemiddelhåndbok er fritt tilgjengelig for alle.

Du finner flere oppslagsverk på Helsebibliotekets side for oppslagsverk.

Relevante søkeord: medisinske oppslagsverk, UpToDate, Legevakthåndboka, BMJ Best Practice

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og unge

ung gutt hos psykolog.
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill. foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for barn og unges psykiske helse.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere.

0

Oppdatert: Skåringsverktøy for å vurdere voldsrisiko

Mann som river en middelaldrende kvinne i håret.
BVC brukes for å registrere atferd som er vanlig i timene før en person utøver vold Ill. foto: Mostphotos

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. 

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis. Visse typer atferd går gjerne forut for voldsutøvelse, og i BVC registrerer man de seks hyppigste av disse.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Helsedirektoratet anbefaler V-RISK-10 for å vurdere om en pasient skal gjennom en omfattende risikovurdering. BVC blir nevnt for en vurdering av risiko på kort sikt (24 timer) i direktoratets Nasjonale faglige råd for voldsrisikovurdering ved alvorlig psykisk lidelse.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23. september 2024.

0

Oppdatert: Skåringsverktøy til arbeid med flyktninger og innvandrere

flyktningebarn i togvindu
Skåringsverktøy for traumer kan være aktuelle for flyktninger. Ill. foto: Radek Procyk, Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:

  • CFI – Kulturformuleringsintervju
  • ITQ – International Trauma Questionnaire
  • Patriark

Du finner disse testene og flere andre ved å gå til Flyktninger og innvandrere og deretter til Skåringsverktøy. For den som jobber med barn, vil det være flere aktuelle skåringsverktøy på sidene om barn og ungdom. NKVTS har egne sider for kartleggingsverktøy for traumer hos barn og voksne. Blant verktøyene for barn finner du:

  • KATES – kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer
  • PAIR – Psykososial kartlegging for barn og unge flyktninger
  • cPTCI – Kartlegging av posttraumatisk kognisjoner
  • PERQ – Foreldres emosjonelle reaksjoner

Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.

Relevante søkeord: flyktninger, innvandrere, migranter, skåringsverktøy, tester

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har vært publisert på PsykNytt 11.11.2024.

0

Les om behandling av psykoselidelser i oppslagsverkene

ensom mann i trapp utendørs
De fleste pasienter med akutt psykose mangler sykdomsinnsikt, ifølge Legevakthåndboken.Ill. foto: Mostphotos

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen  legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer om psykose hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på leger i allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Best Practice har to kapitler: Assessment of psychosis og Schizophrenia. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling.

Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser oppdatert

ung kvinne med svært forskjellige ansiktsuttrykk
Personlighetsforstyrrelser påvirker blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser, og disse ble nylig oppdatert.

Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er krevende, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Her er noen eksempler på skåringsverktøy som har blitt oppdatert i det siste:

Verdt å merke seg er at bruk av SCID-II ikke lenger er tillatt. Det stilles nå krav til helsetjenesten om å kjøpe inn SCID-5-PF. Når man bestiller SCID-5-PF, mottar man en pakke bestående av protokoll, manual og screeninghefte, ifølge OUS. Les mer om SCID-5-PF her. 

De fleste av skåringsverktøyene vi har lenket til på personlighetsforstyrrelser er lagt ut på Oslo Universitetssykehus’ nettsider.

OUS

Oslo Universitetssykehus har en omfattende side for Utredningsverktøy for personlighetsforstyrrelser. Der finner du også mer generell informasjon om utredning av personlighetsforstyrrelser: Når er det tid for en utredning av personlighetsforstyrrelse

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:
Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2025.

0

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av ruslidelser

crack kokain
Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill. foto: Mostphotos.

De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.

Helsebiblioteket har en egen side med oppslagsverk om rus og avhengighet.

Fakta om rus

På faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene, og om behandling av avhengighet. På sidene ligger egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.

Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.

Narkotika i Norge

Narkotika i Norge er en rapport utgitt av FHI. Den omtaler bruk av narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk, samt tiltak og behandling.

Legevakthåndboken

Legevakthåndboken har et kapittel om rusmidler og forgiftninger. Legevakthåndboken er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.

 

BMJ Best Practice

Det engelskspråklige oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler om:

Alle disse kapitlene er samlet under Psychiatry. BMJ Best Practice er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.

UpToDate

UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du kunnskap om rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.

UpToDate er frikjøpt av Helsebiblioteket for norsk helsetjeneste men det krever registrering hos UpToDate.

Relevante søkeord: rusavhengighet, alkohol, narkotika, overdose, rusproblem, rusmisbruk

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑