Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2013

Mestringsveier til arbeid – evaluert av SINTEF (psykiskhelsearbeid.no)

Ill.foto: DZM, iStockphoto
Arbeid eller annen aktivitet bedrer psykiske plager, reduserer rusbruk og gir et mer stabilt og bedre liv, viser en ny rapport fra SINTEF. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Gjennom tett og stabil oppfølging over tid fikk de fleste hjelp til å komme i arbeid. Det viser SINTEFs evaluering av tre pilotprosjekter.

Fagutviklingsprogrammet «Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus», som ble gjennomført i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse i perioden 2007-2012, hadde som overordnet mål å bidra til utviklingen av en oppfølgingsmetode for å bistå mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker til å komme i arbeid eller annen aktivitet.

SINTEF har evaluert de tre av pilotprosjektene i programmet (i Hedmark, Oppland, og Vestfold) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sluttrapporten «Evaluering av «Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus» kom i mai 2012.

Samtidig arbeid og oppfølging

Mens man tidligere tenkte arbeidsrettet rehabilitering som en trinnvis prosess der man først skulle trene ferdigheter før man begynte i arbeid – «train-and-place», blir en ny måte å tenke på stadig mer aktuell: Vi snakker om at man raskt skal ut i ordinært arbeid og følges opp på arbeidsplassen – «place-and-train» – eller samtidig arbeid og oppfølging. Denne tenkningen ligger til grunn for å utformingen av pilotprosjektene.

Målgruppen for mestingsveier-prosjektene

Målgruppen for prosjektene består av mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker. De fleste deltakerne i prosjektene har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP). Andre aktuelle ytelser er individstønad, kvalifiseringsstønad og sosialstønad.

Utforming av pilotprosjektene

Mestringsveier til arbeid ble etablert som et fagutviklingsprogram i NAV. Pilotprosjektenes oppdrag er å utvikle en oppfølgingsmetode som er egnet til å bistå mennesker med samtidig psykisk lidelse og rusproblem å komme i arbeid. Det har i utgangspunktet vært lagt lite føringer for prosjektutformingen og -gjennomføringen. Mestringsveierprosjektene har derfor blitt utformet på ulike måter og har utviklet seg i ulike retninger.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Prøver ut mamma- og pappakvelder for skilte foreldre for å hjelpe barna

barn med foreldre som krangler
Mamma- og pappagrupper med helsesøster kan gjøre det lettere for foreldre å snakke sammen. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto.

Larvik kommune prøver ut mamma- og pappakvelder for skilte foreldre. Tiltaket skal gjøre det lettere for de voksne å forstå hva barna deres ønsker. 

Larvik er den første kommunen der de har gjennomført mamma- og pappa-kvelder. Samtalegrupper for barn har vært gjennomført i flere kommuner. Mamma- og pappakveldene arrangeres etter at barna har vært med i samtalegruppe.

Helsesøster Inger Marie Otterdal i Larvik kommune er primus motor bak ideen med mamma- og pappagrupper.

På mamma- og pappakveldene var det mange av foreldrene som fikk seg overraskelser med hensyn til hva som var vanskelig for barna og hvor mye barna hadde forstått av hvorfor foreldrene gikk fra hverandre. Du finner typiske svar i brosjyren Almenne tilbud til barn i Larvik kommune.

– Mamma- og pappakveldene er viktige fordi det er først og fremst foreldrene som kan gjennomføre endringer for barna. Derfor er det avgjørende at de forstår hva som er viktig for barna, sier Otterdal.

Barnas begrunnelser for å bli med i samtalegruppene var blant annet:

  • At man kan snakke med noen som har det på samme måten som meg
  • At det skal bli lettere å snakke med mamma og pappa om det som er vanskelig
  • Jeg har ikke snakket med noen om mamma og pappas skilsmisse før

Etter at barna hadde vært med på samtalegruppene hadde de reaksjoner som:

  • Jeg har fått orden på tankene
  • Jeg har hørt hvordan de andre løser problemene
  • Jeg har blitt hørt

I Larvik tilbyr helsesøstrene samtalegrupper til barn og ungdom på alle barne- og ungdomsskoler. De ønsker også å prøve ut tilbudet i barnehager og i videregående skole. Materiellet til samtalegruppene kan fås kjøpt hos Voksne for barn.

Aktuelle lenker:

Allmenne tilbud til barn og ungdom i Larvik (skrevet av Inger Marie Otterdal)

Voksne for barn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Om kritisk psykologi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Fitzer, iStockphoto
– Kritisk psykologi kan tillate seg ambisiøse prosjekter om å finne nye, mer hensiktsmessige måter å være menneske på. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Under min studietid rett etter milleniumskiftet gjentok våre forelesere at vi psykologistudenter var så kritiske; ikke minst selvkritiske. Det de mente, var at vi var usikre, og løsningen var at vi skulle øves i å vise frem vår dyktighet.

Men mens usikkerhet neppe er uvanlig hos unge mennesker, er kritisk selvrefleksjon – og ikke minst faglig selvkritikk – mer sjeldent. Og når de erfarne, men konfliktskye voksne nærmest så kritikk som et betent tema man helst burde unngå, var det vår profesjonelle selvtillit og ikke et kritisk blikk på egen profesjon og virke som ble betont.

Dette temanummeret handler om kritisk psykologi. Dette er en underdisiplin av psykologien med fokus på de sosiopolitiske implikasjonene av psykologien. Kritisk psykologi har siden 1990-tallet vokst fram som en reaksjon på mainstream psykologi i de fleste deler av verden. Tendensen er ikke like iøynefallende i Norge. Illustrerende i så måte er Pål Johan Karlsens nye introduksjonsbok Psykologi — Inngangsporten. Boken tar pulsen på samtidspsykologien i Norge, og 18 ulike toneangivende underdisipliner av psykologien nevnes, fra arbeidspsykologi til utviklingspsykologi. Kritisk psykologi glimrer med sitt fravær. Og Karlsen har trolig vært rettferdig framfor partisk i sin presentasjon av aktuelle norske psykologimiljøer.

Det finnes minst to mulige forklaringer på den kritiske psykologiens fravær her til lands. To hypoteser som tegner svært forskjellig bilde av psykologiens forfatning:

Hypotese 1: Kritisk psykologi er fraværende i Norge fordi det ikke er behov for den. Mainstream psykologi tar seg fint av kritikk på egen hånd, for «vitenskap» er jo nettopp kjennetegnet ved «systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse, studium eller forskning» ifølge Store Norske Leksikon. Da trenger vi heller ikke en egen kritisk psykologi.

Hypotese 2: Fraværet av kritisk psykologi i Norge skyldes at mainstream psykologi her til lands er så ukritisk at den ikke engang forstår behovet for en kritisk psykologi.

Les mer her: Om kritisk psykologi

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Stabil årsverksinnsats innen psykisk helsearbeid i kommunene i 2011 (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: Warchi, iStockphoto
En ny SINTEF-rapport viser blant annet at kommunene ansetter flere psykologer. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Årsverksinnsatsen innen psykisk helsearbeid i kommunene opprettholdes stort sett på samme nivå nå som ved slutten av Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008.​​​​​​​

Dette viser en ny rapport fra SINTEF om kommunenes arbeid i 2011. SINTEF-rapporten bygger på studier av årsverksinnsatsen i det kommunale psykiske helsearbeidet basert på Helsedirektoratets rapporteringsopplegg.

Stabil årsverksinnsats

Den nye rapporten gjelder situasjonen på slutten av 2011, og er den femte i rekken av tilsvarende rapporter for de foregående årene.

Antall rapporterte årsverk var i 2011  11 940, en reell nedgang fra 2010 på 0,1 prosent.

9 326 årsverk er rettet mot voksne. Av disse går 44 prosent til boliger med fast personell. Dette er en noe økende andel og er i tråd med intensjonen om at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal bo og få sitt tilbud i kommunene.  41 prosent går til hjemmetjenester og behandling.

2 614 årsverk er rettet inn mot barn og unge. Antall årsverk viser en svak nedgang siden 2007. For barn og unge går 53 prosent til behandling, oppfølging og rehabilitering, og 39 prosent til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Ø​kende kompetanse

Kompetansen innen psykisk helsearbeid er jevnt økende etter 2007. I 2011 hadde 56 prosent av årsverkene til voksne høgskole- eller universitetsutdanning, og 38 prosent hadde i tillegg videreutdanning i psykisk helsearbeid.  Tilsvarende for barn og unge er 83 prosent med høgskole- eller universitetsutdanning mens 25 prosent hadde videreutdanning i psykisk helsearbeid. Dette er et viktig bidrag til økt kvalitet i tjenestene til begge grupper.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du behandlingslinjer for spiseforstyrrelser

Folk som står i kø
Behandlingslinjer (pasientforløp) er ressurskrevende å produsere, men kan gi raskere forløp for pasienter. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Helsebiblioteket har opprettet en samleside for behandlingslinjer om spiseforstyrrelser. Foreløpig teller samlingen to behandlingslinjer. Tips oss dersom du kjenner til flere.

Du finner de to behandlingslinjene her. Linjene er laget ved St. Olavs hospital, og Sykehuset Vestfold. Send melding til nettredaktøren dersom du kjenner til flere norskspråklige behandlingslinjer som ligger fritt tilgjengelig på nett, og som handler om spiseforstyrrelser.

Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Formålet er å skape forutsigbarhet og god samhandling, og en mer kunnskapsbasert praksis.

Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.

Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er ofte tverrfaglige.

Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser stort på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigbart forløp.

Helsebiblioteket har begynt å samle behandlingslinjer fra forskjellige fagområder på en felles samleside. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for behandlingslinjer. Vi vil skrive mer om nettverket i kommende utgaver av PsykNytt.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik bruker du Brøset Violence Checklist (BVC)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
BVC kan varsle om økt fare for voldsbruk. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Brøset Violence Checklist (BVC) er et godt validert skåringsverktøy for å vurdere risiko for nært forestående vold. Du finner lenker til læringsressurser for verktøyet nederst i denne saken.

BVC er utviklet ved Brøset, som er en avdeling under St Olavs hospital i Trondheim. Brøset leverer tjenester til blant annet psykisk helsevern, rettsvesen, fengsel og kriminalomsorg. Brøset har en sikkerhetsavdeling, og det regionale kompetansesenteret for fengels-, sikkerhets- og rettspsykiatri holder til der. Brøset har en egen avdeling for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg.

I tillegg til en vanlig brukerveiledning har folkene på Brøset laget et e-læringskurs for hvordan man skal bruke BVC. Kurset tar noen få minutter å gå gjennom. Kurset inneholder en video av en pasient som skal vurderes med BVC og viser skåringen i praksis. Atferden til pasienten vurderes punkt for punkt med eksempler fra videoen.

BVC har blitt vurdert i to kontrollerte, randomiserte forsøk publisert i British Journal of Psychiatry.

Aktuelle lenker:

E-læringskurs om Brøset violence checklist (BVC)

BVC skjema

BVC brukerveiledning

Avdeling Brøset ved St Olavs hospital

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Knytter vitamin D-mangel til depresjon (British Journal of Psychiatry)

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i den vestlige verden. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i den vestlige verden. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Mange har foreslått at det kan finnes en sammenheng mellom mangel på vitamin D og depresjon. En ny metaanalyse fra kanadiske forskere bekrefter hypotesen.

D-vitamin spiller en sentral rolle ved mange hjernefunksjoner. Vitaminet bidrar blant annet til å regulere nervesystemet, og til den generelle  utviklingen av hjernen. Kan det også ha innflytelse på utviklingen av depresjon?

Noen sier ja, andre nei. Nå har en gruppe forskere fra det anerkjente McMaster-universitetet publisert en ny, systematisk oversikt og metaanalyse som bekrefter at det kan være sammenheng mellom depresjon og lave vitamin D-nivåer.

Forfatterne søkte i seks databaser og fant 5485 studier som kunne være relevante. Oversikten omfattet til slutt 13 studier, med i alt 31 424 deltakere.

Forskerne fant gjennomgående lavere nivåer av D-vitamin hos personene som led av depresjon, sammenlignet med kontrollgruppene.

– Vår analyse bekrefter hypotesen om at lave D-vitaminnivåer kan knyttes til depresjon. Nå trenger vi forskning som undersøker om D-vitaminer kan forebygge og behandle depresjon. På den måten kan vi avgjøre om sammenhengen mellom lidelsen og vitaminet er tilfeldig eller ikke, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Personer med schizofreni dør oftere av kreft og hjertesykdom (American Journal of Psychiatry)

Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Får ikke diagnoser: Sjansen er stor for at psykisk syke går med fysisk sykdom som ikke blir diagnostisert. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Rapporter bekrefter det igjen og igjen: Schizofreni er forbundet med høy risiko for å dø av fysiske sykdommer. Nå har en ny, svensk studie sluttet seg til listen.

Psykisk syke mennesker får ikke den behandlingen de trenger for fysisk sykdom, til tross for at denne pasientgruppen oftere er i kontakt med helsevesenet enn andre. Personer med schizofreni har betydelig lavere forventet levealder, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

I den nye kohortstudien viser forfatterne fra universitetene i Stanford og Lund at schizofreni-pasienter har økt risiko for å dø av kreft eller hjertesykdom, og dét ofte uten å ha blitt diagnostisert for sykdommene.

Mer enn seks millioner svensker deltok i studien, som strakk seg over sju år, fra 2003 til 2009. 8277 av deltakerne hadde fått en schizofreni-diagnose i løpet av de to årene før studien begynte.

Fofatterne fant at:

  • Deltakerne med schizofreni  døde tidligere, sammenlignet med den øvrige studiebefolkningen. Mennene døde gjennomsnittlig 15 år tidligere, kvinnene 12 år. Dødsfallene skyldtes ikke unaturlige årsaker.
  • Schizofreni-pasientene hadde større sannsynlighet for å dø av hjerteinfarkt og andre iskemiske hjertesykdommer, og kreft.
  • Av alle deltakerne som døde av hjertesykdom eller kreft, hadde de som led av schizofreni minst sannsynlighet for å ha fått en diagnose for den fysiske sykdommen på forhånd.
  • Sammenhengen mellom schizofreni og dødelighet var tydeligere hos kvinnene og hos de av deltakerne som var i arbeid.
  • Økt dødelighet var også knyttet til fravær av behandling med antipsykotika.

– Funnene våre viser at schizofreni-pasienter dør langt tidligere enn andre, og dødsårsakene er i all hovedsak kreft og iskemisk hjertesykdom. Forebyggende tiltak i form av risikovurdering og screening for hjerte- og karsykdommer og kreft hos denne pasientgruppen, bør prioriteres i primærhelsetjenesten, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑