Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

18. februar 2013

Her finner du behandlingslinjer for schizofreni og psykose

Schizoid personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen er svært innadvendt, er lite interessert i andre og synes å ha nok med seg selv. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Det er laget behandlingslinjer for schizofreni ved flere sykehus i Norge. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket har opprettet en samleside for behandlingslinjer om schizofreni og psykose. Foreløpig teller samlingen fem behandlingslinjer. Tips oss dersom du kjenner til flere.

Du finner de fem behandlingslinjene her. To av linjene er laget ved St. Olavs hospital, de resterende ved Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Østfold og Helse Nord-Trøndelag. Send melding til nettredaktøren dersom du kjenner til flere norskspråklige behandlingslinjer som ligger fritt tilgjengelig på nett, og som handler om schizofreni og psykose.

Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Poenget er å skape forutsigbarhet og god samhandling.

Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.

Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er i regelen tverrfaglige.

Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser stort på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigbart forløp.

Helsebiblioteket har begynt å samle behandlingslinjer fra forskjellige fagområder på en felles samleside. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for behandlingslinjer. Vi vil skrive mer om nettverket i kommende utgaver av PsykNytt.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du det du trenger om pasient- og brukerrettigheter

Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler som er relevante for psykisk helse-arbeid. Pasient- og brukerrettigheter er spesielt grundig behandlet.

Det er flere offentlige instanser som har relevant stoff, men det er bare Helsebiblioteket som har samlet alt på ett sted.

Lovdata har selve Pasient- og brukerrettighetsloven og de sentrale forskriftene. Hos Helse- og omsorgsdepartementet kan du finne forarbeider, NOUer, diverse brev og høringsdokumenter. Helsedirektoratet har samlet sine uttalelser, rundskriv, brev og veiledere. Der finner du også opplysninger om pårørendes rett til innsyn i pasientjournal, om barnevernet har rett til taushetsbelagte opplysninger eller om helsepersonell kan gi helsehjelp mot pasientens vilje. Helsedirektoratet har laget et fint undervisningsopplegg om samtykkekompetanse. De har dessuten utgitt en retningslinje om rettsikkerhet ved tvang.

Helsetilsynet har sine retningslinjer og tolkninger av pasientrettighetsloven. De har også en generell side om pasientrettigheter. Pasientportalen Helsenorge har egne sider om rettigheter. Helse-Norge.no har egne sider for pasientrettigheter innen psykisk helse og rus.

Pasient- og brukerrettighetsloven utgjør sammen med Helse- og omsorgstjenesteloven og Spesialisthelsetjenesteloven en vesentlig del av Samhandlingsreformen. Alt dette og mere til finner du på Helsebibliotekets samleside for pasient- og brukerrettigheter.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets samleside for pasientrettigheter

Helsebibliotekets side om lover og regler for psykisk helse-feltet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Greit med triks for å få barnet til å sove (Pediatrics)

Får ikke sove: Søvnvansker hos små barn kan slite på foreldrene. Ill.foto: toos, iStockphoto
Får ikke sove: Søvnvansker hos små barn kan slite på foreldrene. Ill.foto: toos, iStockphoto

Det er greit å la barnet roe seg ned på egen hånd og sovne uten inngripen fra foreldrene – under kontrollerte former. Foreldre av småbarn som ikke sovner kan dra et lettelsens sukk, ifølge en ny studie.

Mange småbarnsforeldre river seg i håret hver kveld: opptil 45 prosent av foreldre med barn under ett år opplever søvnvansker hos barnet. Forskning har vist at problemer med innsovning hos barnet fordobler sjansen for at mor utvikler en depresjon. Da er det ikke så rart at foreldre og helsepersonell jakter på trygge teknikker for å hjelpe barnet til å sove.

Men er det bra for barnets emosjonelle og mentale utvikling å la det ligge alene og gråte til det faller i søvn? Ja, under kontrollerte former, fastslår forfatterne av en fersk studie fra Australia og England.

Studien testet effekten av to utbredte teknikker for å redusere søvnproblemer hos små barn:

  • «Kontrollert trøst»: Foreldrene trøster barnet når det gråter, men lar det gå lenger og lenger tid mellom hver gang. På den måten får barnet anledning til å lære å falle til ro på egen hånd.
  • «Camping»: Foreldrene sitter hos barnet mens det faller til ro på egen hånd, og fjerner seg gradvis fra soverommet til barnet.

Forfatterne inkluderte 326 småbarn med søvnproblemer og foreldrene deres i studien. Deltakerne ble delt inn i to grupper, der den ene fikk opplæring i, og brukte, innsovningsteknikkene.

Primære utmallsmål var blant annet psykisk helse hos barnet, søvn, mestring av stress, forholdet mellom barn og foreldre, og mors psykiske helsetilstand. Studien strakk seg over fem år.

Ved oppfølging når barna var seks år, fant forskerne ingen forskjell mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen.

– Tiltakene hadde ingen langvarig negativ eller positiv effekt på barnet, eller på forholdet mellom barn og foreldre. Foreldre og helseansatte kan trygt bruke teknikker for å redusere søvnvansker hos små barn og depresjon hos mor, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Nye ROP-tjenester kan bli en suksess (ROP)

Ill.foto: andreart, iStockphoto
Stabil finansiering og aktivt lederskap er noen av forutsetningene for vellykkede ROP-tjenester, viser en ny oversikt. Ill.foto: andreart, iStockphoto

En ny forskningsrapport viser hva som gir suksess og fiasko når nye team og enheter skal møte pasienter med ROP-lidelser.

Forståelsen for hvilke tjenester personer med ROP-lidelser trenger, har økt de siste 20 årene, både faglig og politisk. Likevel blir mange tiltak ikke satt ordentlig ut i livet. Hva er årsakene? I artikkelen Implementing Integrated Services for Adults With Co-occurring Substance Use Disorders and Psychiatric Illnesses: A Research Review oppsummerer forskere noe sentralt: Hva som hemmer og hva som fremmer implementering. Oversikten har de laget ut fra kvalitetsmål fra mer enn 100 integrerte tjenestetilbud.

Målte graden av suksess

Gjennomgangen omfatter egenevalueringer og forskning publisert på engelsk, som ble gjennomført i løpet av to år etter at et team eller tiltak ble opprettet. Både nyopprettete, integrerte team, og prosjekter der eksisterende tjenester ble videreutviklet for å komme ROP-pasienter eller brukeres behov bedre i møte, er med i gjennomgangen. Her er den fullstendige oversikten over hva forskerne evaluerte innføringen av:

  • Team som tilbyr integrert tverrfaglig behandling etter New Hampshiremodellen (24 enheter)
  • Enheter innen rusbehandling og psykisk helsevern under omstilling for å tilby samtidige tjenester (100 enheter)
  • ”Joint ventures” der enheter innen psykisk helsevern og rusbehandling blir slått sammen (én enhet)
  • ”Strategisk allianse” mellom enheter innen psykisk helsevern og rusbehandling for å stimulere pasientstrømmen mellom dem (én enhet)

Les mer her: Nye ROP-tjenester kan bli en suksess

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Velger abort for å slippe tvangsinnleggelse (Sykepleien.no)

Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto
Norsk lov om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto

Tvangsinnleggelse blir brukt for å hindre at gravide rusmisbrukere skader barnefostret. Det kan få utilsiktede konsekvenser, blant annet at kvinnene velger abort.

Rusmisbruker ”Siri” var i gang med et opiat-assistert behandlingsopplegg da hun oppdaget at hun var gravid i sjette måned. Hun informerte sosialarbeiderne. I samråd med dem kom hun fram til at hun trengte klare grenser for å holde seg unna rusbruk.

Ett døgn seinere var hun på vei til behandling på en lukket avdeling, etter å ha skrevet under på en erklæring om at dette var hennes eget valg.

På avdelingen var dørene låste og overvåkningen konstant, og ”Siri” angret. Hun fikk beskjed om at hun kunne trekke tilbake erklæringen hun hadde underskrevet, men at dette ville føre til tvangsinnleggelse. Så i praksis ville det ikke forandre noe som helst.

Gravide rusmisbrukere er ikke kriminelle per definisjon, men kan altså miste retten til sin egen frihet så lenge de har et barn i magen. Veien ut av institusjonen kommer ved fødsel, eller abort hvis det er tidlig i svangerskapet.

Den norske loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell og unik i internasjonal sammenheng.

Les mer her: Velger abort for å slippe tvangsinnleggelse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kritiske forutsetninger for moderne psykologi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: bttoro, iStockphoto
– Uten en kontinuerlig ivaretagelse av kritikk innenfor vitenskapen risikerer den å forfalle til ideologiske trossystemer. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Vi gir her en idéhistorisk påminnelse om den kritiske tekningens sentrale plass helt tilbake til den vitenskapelige revolusjonen og fram til i dag. Den kritiske holdningen er fundamental for all vitenskap. «Kritisk psykologi» bør derfor være en tautologi.

Det greske ordet «krinein» står for «å skille », «å dømme», «å avgjøre», det vil si for evnen til utprøving og vurdering av påstander med det siktemål å unngå feil. Det er en alminnelig oppfatning at all vitenskapelig tenkning har sin erkjennelsesteoretiske begrunnelse i en kritisk, prøvende tilnærming til holdbarheten av påstander. All ny kunnskap er kritikk av tidligere kunnskap. Dette innebærer at en vitenskap som ikke kan sette begrepet «kritisk» foran sitt innhold, fra fysikk til psykologi og litteraturvitenskap, heller ikke kan begrunne sin plass i det vitenskapelige fellesskapet.

Begrepet «kritisk psykologi» dukket angivelig opp for første gang på Freie Universität i Berlin på 1960-tallet (Tolman, 1994). Fra 1990-tallet av etablerte kritisk psykologi seg som en egen underdisiplin av psykologien i de fleste deler av verden (se f.eks. Fox, Prilleltensky & Austin, 2009). Kritiske psykologer deler gjerne en interesse for de sosiopolitiske og etiske implikasjonene av psykologisk teori og praksis, framfor å samles rundt ett felles epistemologisk program (Dafermos & Marvakis, 2006).

Hvordan skal vi tolke utbredelsen av kritisk psykologi, gitt argumentasjonen over? Den moderne psykologien bør i utgangspunktet ikke trenge en underdisiplin som kritisk psykologi. Når denne retningen likevel har dukket opp i de senere tiårene, blir et vesentlig spørsmål å få avklart om mainstream psykologi i dag er kritisk nok til sitt eget kunnskapsgrunnlag. Og videre om psykologi dermed er et fag midt i en erkjennelsesmessig krise. Rekkevidden av disse krevende spørsmålene overskrider imidlertid denne artikkelens langt mer nøkterne agenda. Formålet vårt med artikkelen er å gi en innføring i noen sentrale modernistiske filosofiske eksponenter for kritisk tenkning som har utøvd stor påvirkning på den moderne psykologien. Artikkelen kan leses som en idéhistorisk påminnelse om at all vitenskapelig tenkning er iboende kritisk. Så får leseren selv avgjøre om han eller hun får en fornemmelse av at noe har gått tapt på veien fram til psykologi som en uavhengig moderne, vitenskap.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mestringsveier til arbeid – evaluert av SINTEF (psykiskhelsearbeid.no)

Ill.foto: DZM, iStockphoto
Arbeid eller annen aktivitet bedrer psykiske plager, reduserer rusbruk og gir et mer stabilt og bedre liv, viser en ny rapport fra SINTEF. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Gjennom tett og stabil oppfølging over tid fikk de fleste hjelp til å komme i arbeid. Det viser SINTEFs evaluering av tre pilotprosjekter.

Fagutviklingsprogrammet «Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus», som ble gjennomført i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse i perioden 2007-2012, hadde som overordnet mål å bidra til utviklingen av en oppfølgingsmetode for å bistå mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker til å komme i arbeid eller annen aktivitet.

SINTEF har evaluert de tre av pilotprosjektene i programmet (i Hedmark, Oppland, og Vestfold) på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sluttrapporten «Evaluering av «Mestringsveier til arbeid – psykisk helse og rus» kom i mai 2012.

Samtidig arbeid og oppfølging

Mens man tidligere tenkte arbeidsrettet rehabilitering som en trinnvis prosess der man først skulle trene ferdigheter før man begynte i arbeid – «train-and-place», blir en ny måte å tenke på stadig mer aktuell: Vi snakker om at man raskt skal ut i ordinært arbeid og følges opp på arbeidsplassen – «place-and-train» – eller samtidig arbeid og oppfølging. Denne tenkningen ligger til grunn for å utformingen av pilotprosjektene.

Målgruppen for mestingsveier-prosjektene

Målgruppen for prosjektene består av mennesker med samtidig rusavhengighet og psykiske vansker. De fleste deltakerne i prosjektene har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP). Andre aktuelle ytelser er individstønad, kvalifiseringsstønad og sosialstønad.

Utforming av pilotprosjektene

Mestringsveier til arbeid ble etablert som et fagutviklingsprogram i NAV. Pilotprosjektenes oppdrag er å utvikle en oppfølgingsmetode som er egnet til å bistå mennesker med samtidig psykisk lidelse og rusproblem å komme i arbeid. Det har i utgangspunktet vært lagt lite føringer for prosjektutformingen og -gjennomføringen. Mestringsveierprosjektene har derfor blitt utformet på ulike måter og har utviklet seg i ulike retninger.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Prøver ut mamma- og pappakvelder for skilte foreldre for å hjelpe barna

barn med foreldre som krangler
Mamma- og pappagrupper med helsesøster kan gjøre det lettere for foreldre å snakke sammen. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto.

Larvik kommune prøver ut mamma- og pappakvelder for skilte foreldre. Tiltaket skal gjøre det lettere for de voksne å forstå hva barna deres ønsker. 

Larvik er den første kommunen der de har gjennomført mamma- og pappa-kvelder. Samtalegrupper for barn har vært gjennomført i flere kommuner. Mamma- og pappakveldene arrangeres etter at barna har vært med i samtalegruppe.

Helsesøster Inger Marie Otterdal i Larvik kommune er primus motor bak ideen med mamma- og pappagrupper.

På mamma- og pappakveldene var det mange av foreldrene som fikk seg overraskelser med hensyn til hva som var vanskelig for barna og hvor mye barna hadde forstått av hvorfor foreldrene gikk fra hverandre. Du finner typiske svar i brosjyren Almenne tilbud til barn i Larvik kommune.

– Mamma- og pappakveldene er viktige fordi det er først og fremst foreldrene som kan gjennomføre endringer for barna. Derfor er det avgjørende at de forstår hva som er viktig for barna, sier Otterdal.

Barnas begrunnelser for å bli med i samtalegruppene var blant annet:

  • At man kan snakke med noen som har det på samme måten som meg
  • At det skal bli lettere å snakke med mamma og pappa om det som er vanskelig
  • Jeg har ikke snakket med noen om mamma og pappas skilsmisse før

Etter at barna hadde vært med på samtalegruppene hadde de reaksjoner som:

  • Jeg har fått orden på tankene
  • Jeg har hørt hvordan de andre løser problemene
  • Jeg har blitt hørt

I Larvik tilbyr helsesøstrene samtalegrupper til barn og ungdom på alle barne- og ungdomsskoler. De ønsker også å prøve ut tilbudet i barnehager og i videregående skole. Materiellet til samtalegruppene kan fås kjøpt hos Voksne for barn.

Aktuelle lenker:

Allmenne tilbud til barn og ungdom i Larvik (skrevet av Inger Marie Otterdal)

Voksne for barn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑