Sjekklister og tester kan være til hjelp i utredningen. Ill.foto: DNY59, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.
Dersom du utreder en pasient med ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.
Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.
Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:
For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan and Pelham questionnaire)
For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).
Schizofreni omtales som den mest gåtefulle sinnslidelsen. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
Unge mennesker som står på terskelen til en psykose, bør ikke få antipsykotika, men heller bli tilbudt kognitiv atferdsterapi. Det er et av hovedbudskapene i den nye retningslinjen for psykose og schizofreni hos barn og unge fra NICE.
Anerkjente The National Institute for Health and Clinical Excellence NICE har utgitt en veileder for behandling og håndtering av schizofreni hos barn og unge.
Den nye retningslinjen gir anbefalinger om en rekke temaer:
Henvisning fra primærlege ved mulig psykose
Alternativer til behandling ved symptomer som ikke kvalifiserer til en psykose- eller schizofreni-diagnose
Henvisning fra primærlege ved første episode-psykose
Behandlingsalternativer ved første episode-psykose
Bruk av antipsykotika
Tilnærminger ved påfølgende akutte episoder med psykose eller schizofreni
Utdanning og arbeidsliv for barn og unge med psykose og schizofreni
Et av hovedbudskapene i veilederen er at fastleger raskest mulig må henvise barn og unge som har eller kan ha symptomer på psykose, til spesialister i barnepsykiatri eller barnepsykologi. Retningslinjen anbefaler også at barn og unge med symptomer på psykose, eller med endringer i den psykiske tilstanden som ikke oppfyller kriteriene for en psykose- eller schizofreni-diagnose, bør få tilbud om kognitiv atferdsterapi, framfor antipsykotika.
Antipsykotika har fortsatt en plass. De bør brukes ved akutt forverring av psykose eller ved tilbakevendende psykose hos barn og unge, kombinert med famileterapi og individuell terapi. Forfatterne anbefaler også at helsepersonell vurderer å bruke behandlingssalternativer i nærmiljøet der det er mulig, før en eventuell henvisning til sykehus.
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Kognitiv atferdsterapi kan forsinke eller forhindre overganger til psykose hos høyrisiko-personer. Antipsykotika derimot, har ingen effekt. Det fastslår en fersk, systematisk oversikt fra Cochrane.
Har nyere forskning identifisert effektive tiltak som kan forhindre at høyrisiko-personer går inn i psykose? Spørsmålet var utgangspunktet for en oppdatert oversikt fra Cochrane-gruppen, nylig publisert i British Medical Journal.
Det er gått to år siden forrige oversikt fra Cochrane-samarbeidet om emnet. Den nye rapporten inkluderer forskning fra de seneste årene fram til 2011.
Forfatterne inkluderte 11 studier i oversikten, og 1246 personer deltok. Gjennomsnittsalderen var 21 år og bortimot 60 prosent av deltakerne var menn.
Studiene sammenlignet fire ulike tilnærminger med standard behandling eller annen behandling:
Psykologiske tiltak
Farmakologiske tiltak
Ernæringsmessige tiltak
Kombinasjonstiltak
Analysen viste at:
Kognitiv atferdsterapi reduserte overgang til psykose ved 12 måneder.
Omega-3-fettsyrer og integrert psykoterapi reduserte også overgang til psykose ved 12 måneder, men kunnskapen om disse tilnærmingene var svak.
Antipsykotikiske medikamenter verken forsinket eller forhindret overgang til psykose.
Psykoterapi var knyttet til betydelige bivirkninger. Rundt ti prosent av deltakerne som mottok psykoterapi i én eller annen form, opplevde en forverring i den psykiske tilstanden.
– Oversikten viser at det er mulig å forhindre eller forsinke utviklingen av en psykose, og funnene våre kan være viktige. Framtidig forskning bør undersøke positive og negative effekter av familieterapi og individuell, kognitiv atferdsterapi. Inntil videre ser det ut til at kognitiv atferdsterapi er den mest hensiktsmessige tilnærmingen for å hjelpe pasienter. Slik behandling gir muligheter for å unngå den personlige, sosiale og økonomiske katastrofen som schizofreni og psykose kan føre med seg, konkluderer forfatterne.
Depresjon hos mor under svangerskapet eller i barseltiden kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets utvikling. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Screening kombinert med oppfølging gir færre kvinner med barseldepresjon 4-6 måneder etter fødsel. En ulempe er at en betydelig andel friske kvinner blir klassifisert i risiko for depresjon. Dette viser en systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret.
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning på effekt av screening kombinert med oppfølgingstiltak for forekomst av symptomer på depresjon hos gravide og barselkvinner. Oppsummeringen ser også på hvor nøyaktig screeningtester er for å identifisere depresjon.
Oppsummeringen er bestilt av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, og inngår som saksgrunnlag når de skal diskutere effekt av et nasjonalt screeningprogram i sitt møte den 11. februar 2013. Diskusjonen vil munne ut i en anbefaling om hvorvidt et slikt program bør innføres eller ei.
Screeningtestenes nøyaktighet
Screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) ble brukt i nesten alle studiene som ble inkludert i oppsummeringen, både om nøyaktighet og effekt. Oppsummeringen viser at screening vil fange opp over 90 prosent av kvinnene som er deprimerte og at 80 prosent av de som ikke er deprimert vil bli korrekt identifisert.
– Vår oppsummering viser imidlertid at en screening vil feilidentifisere 20 prosent av de friske kvinnene som mulig depressive. De vil altså være såkalte ”falske positive”. Dette er et betydelig antall, utdyper forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Liv Merete Reinar.
Legemiddelverkets nye internettsider har fått ny struktur, design og innhold. Vi jobber med å rette feil med søkemotoren.
De nye nettsidene har
– nytt grafisk design
– ny, temabasert innholdsstruktur
– ny strukturering av nyhetsartikler
– bedre kontaktinformasjon
– forbedret innhold
– forbedret legemiddelsøk
– ny teknisk plattform
Temabasert navigasjon
De som bruker nettsidene våre ofte legger merke til at de gamle fanene «Forbruker», «Industri», «Helsepersonell» og «Apotek og grossist» er borte. Alt innholdet er i stedet organisert tematisk, og fremhever innholdet som er spesielt viktig for Legemiddelverket og for våre viktigste målgrupper. Rundskriv og andre retningslinjer er plassert i tilknytning til sine respektive temaer og ikke under et eget menypunkt.
Temaet «Godkjenning og regelverk» inneholder primært informasjon rettet mot industrien. Temaet «Import og salg» retter seg mest mot apotek og grossister, mens «Bruk og råd» retter seg mot forbrukere og helsepersonell. Temaene «Bivirkninger» og «Blå resept og pris» har flere naturlige målgrupper.
Forebyggende psykisk helsearbeid: Kommunene har ansvar for oppfølging av barn og unge gjennom barnevern, barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
I tråd med samhandlingsreformen gir kommunene i økende grad hjelp til alvorlig psykisk syke, men dette går utover det forebyggende arbeidet, ifølge en ny Sintef-rapport.
Kommunene rapporterer at det er svært syke mennesker med omfattende og sammensatte behov som legger beslag på en stor del av ressursene innenfor kommunale tjenester rettet mot psykisk helse.
Det fremgår av rapporten fra Sintef.
– Vi vet at det er flere årsverk knyttet til blant annet boliger med fast personell, så trolig er det en økende andel av ressursene i psykisk helsearbeid som går til de sykeste, sier forskningsleder Solveig Osborg Ose ved Sintef til Dagens Medisin.
Bør øremerke midler
Konklusjonen i rapporten er at det bør vurderes å tilføre statlige midler spesifikt til kommunene til arbeid med forebygging av psykiske lidelser.
I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen gis det korte behandlingsopphold ved de psykiatriske sykehusene og distriktpsykiatriske sentrene (DPS).
Sintef-rapporten viser at dette har gitt en sterk økning i etterspørselen etter kommunale tjenester til personer med psykiske lidelser og vansker.
– Problemet er at dette har skjedd uten at kommunene har fått mer penger til psykisk helsearbeid. Mange kommuner rapporterer derfor at de står overfor et dilemma. Vi ser at tilbudet bygges ned i spesialisthelsetjenesten i raskere takt enn det bygges opp i kommunene, uttaler Ose til Dagens Medisin.
Den åpne hengelåsen forteller at artikkelen er åpent tilgjengelig – open access. Ill.: Wikimedia/PLOS
Stiftelsen Public Library of Science (PLOS) fyller ti år i år. Helt fra starten av har PLOS vært en aktiv forkjemper for open access-publisering.
Open Access betyr at tidsskriftene er gratis å lese på nett. Istedet for å selge det ferdige tidsskriftet, selger utgiveren publiseringsplass til forskerne eller institusjonene som ønsker å publisere. Det betyr ikke at open access-tidsskrifter publiserer hva som helst fordi noen vil betale for det. De redaksjonelle kravene er strenge, og vitenskapelige artikler blir gjennomgått og vurdert av fagfeller som i andre tidsskrifter. PLOS har mange lesere, og det regnes som svært attraktivt å få akseptert en artikkel der.
Publiseringsskjevhet
PLOS utgir i dag noen svært viktige tidsskrifter innenfor medisin, biokjemi og biologi. PLOS Medicine har også en del interessante artikler om psykiatri. PLOS Medicine er kjent for å skrive kritisk om skjevheter i publisering av forskningsresultater. I 29. januar-utgaven beretter tidsskriftet om betydelige avvik mellom legemiddelfirmaers interne forskningsrapporter, og artiklene som blir publisert om de samme forskningsprosjektene. I lederen i samme nummer tar redaktørene til orde for mer åpenhet i medisinsk forskning. En av PLOS Medicines mest leste artikler er essayet Why most published research findings are false. Denne artikkelen er vist mer enn 700 000 ganger.
PLOS ønsker å bøte på publiseringsskjevhet og gi innsikt på tvers av faggrenser. Stiftelsen utgir PLOS ONE, som publiserer primærforskning innen realfag og medisin. PLOS ONE er et av verdens største tidsskrifter, målt i antall publiserte artikler. PLOS Hub for Clinical Trials samler tidsskriftartikler fra PLOS-tidsskriftene, og knytter dem til kliniske forsøk.
PLOS sin visjon er å hjelpe forskningsmiljøer til å bygge et virkelig åpent, distribuert og gjenbrukbart, offentlig tilgjengelig bibliotek av ideer og data.
Griper om seg
Det har vært innvendt mot open access-tidsskriftene at det er svært dyrt å publisere i dem. Mens tradisjonelle tidsskrifter har vært dyre å abonnere på, er publiseringskostnaden en hindring for at alle skal kunne publisere i open access-tidsskrifter. PLOS sukrer denne pillen noe ved å la forskere fra fattige land publisere gratis eller til redusert pris. PLOS er en nonprofit-stiftelse og er i dag økonomisk uavhengig, men i oppstarten mottok de betydelige beløp fra andre private stiftelser.
PLOS er ikke alene om å utgi open access-tidsskrifter innen medisin. Medscape var tidlig ute og utgir flere tidsskrifter, blant annet et for psykiatri og mental helse. Medscape krever imidlertid at leserne registrerer seg, noe som er gratis.
-Stadig flere dimensjoner i menneskets verden beveger seg fra å være «sosiale», «mentale», eller «åndelige» mot å bli «nevrologiske». Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Det nevrovitenskapelige spørsmålet om hvordan hjernen fungerer, er i ferd med å endre seg til et spørsmål om hva det vil si å være menneske. Hvordan påvirker den nevrovitenskapelige diskursen vår måte å forstå oss selv på?
«Where in the brain is the self?» spør Feinberg og Keenan (2005) i en artikkel publisert i Consciousness and Cognition. Deres forsøk på å identifisere bevissthetens kortikalnevrale korrelater ved bruk av fMRI ender i et tentativt svar om at den høyre hemisfæren spiller en viktig rolle i gjenkjennelsen av seg selv på fotografier. Tittelen tatt i betraktning fremstår konklusjonen som lite presis, både spatialt og leksikalt. Men om man skal tro løssalgsretorikken som ledsager deler av nevrovitenskapen, muliggjør teknologisk-vitenskapelig innovasjon snart et mer eksakt svar. Nye teknikker har gjort tidligere usynlige prosesser og enheter synlige i lettfattelige funksjons- og strukturkart av hjernen som synes å signalisere objektivitet, fremskritt og teknologiske krefter på en og samme gang (Dumit, 2003). Disse representasjonene beskrives som innblikk i vårt vesen, og i nær fremtid vil all menneskelig erfaring kunne leses gjennom slike avbildninger. I håp om tidligere identifisering av sykdom og risiko, mer effektiv behandling av psykiske lidelser, eller raskere og mer varig læring, studeres hjernesubstratene som antas å kunne avsløre aspekter ved vår individuelle fungering og kollektive natur. For som psykologiprofessor Marcel Just sier i innslaget «Mind reading» på CBS – 60 Minutes:
[The brain] reveals the essence of what it means to be a person. All of those kinds of things that define us as human beings are brain patterns.
