Demens og depresjon forekommer ofte samtidig. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Kan antidepressiva ha positiv effekt for personer som er demente og som i tillegg lider av depresjon? I en ny metaanalyse stiller forskere seg tvilende.
Depresjon og demens er av de viktigste lidelsene hos eldre, både fordi de forekommer hyppig og fordi de reduserer livskvalitet og funksjon i høy grad. Lidelsene forekommer også ofte samtidig.
Den nye studien er en systematisk gjennomgang av forskningsmateriale hentet fra blant annet Cochrane-biblioteket. I alt 330 pasienter er omfattet av sammenfatningen.
Forfatterne konkluderer med at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at antidepressiva har effekt hos pasienter med demens og depresjon.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Helsebiblioteket har en del oppsummert forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til denne slike forskningsoppsummeringer om angst nederst i artikkelen.
Enkeltstudier av effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.
Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.
Helsebiblioteket indekserer alt innhold på Kunnskapssenterets sider. Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel angst ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Psykisk helse>Angst>Oppsummert forskning.
En rekke studier har vist at språklige barrierer som ikke håndteres på en god måte, reduserer kvaliteten på og tilgangen til helsetjenester. Ill.foto: iStockphoto
Tiltak for å overvinne språkbarrierer i offentlig sektor er helt nødvendig for å sikre minoritetsspråkliges grunnleggende rettigheter. En undersøkelse blant helsepersonell viser imidlertid at det hersker stor usikkerhet om når det skal benyttes tolk, og det er få rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.
Møte på en døgnavdeling på et psykiatrisk sykehus. Flere er innkalt til møte. Pasienten snakker ikke norsk, og mannen hennes påtar seg rollen som oversetter. De ansatte på avdelingen har ikke innkalt tolk, fordi de mener det blir altfor mange på møtet, og fordi mannen til pasienten stiller opp som «tolk». Forfatteren, som er innkalt som fagperson og kan pasientens morsmål, erfarer at oversettelsen mannen utfører, er av svært dårlig kvalitet og tidvis helt feil. Mannen ser ut til å streve med å forstå selv, men later som han forstår, kanskje for stolt til å innrømme at han ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper.
Samspill mellom kropp og sinn er tema for mange av tidsskriftene. Ill.foto: lilly3, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter som tematiserer sammenhenger mellom psyke og kropp. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.
Tidsskriftene dekker flere områder, fra hjerneforskning til idrettspsykologi og læring. Du finner dem på emnesidene for kropp og sinn.
Her er noen eksempler:
Athletic Insight: The Online Journal of Sport Psychology fokuserer spesielt på å være diskusjonsforum for idrettspsykologi. Tidsskriftet publiserer tekster om teori, forskning og praktiske erfaringer, samt sosiale emner relatert til idrett. Dette tidsskriftet er relevant for de fleste som kjenner til eller er interessert i idrett – spesielt på høyt nivå. Fire utgaver årlig.
Behavioral and Brain Functions er et nettbasert tidsskrift med fokus på atferd og atferdsforstyrrelser. Tidsskriftet dekker emner innen nevrologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, nevrobiologi, lingvistikk, data og filosofi med relevans for atferd. Det publiserer forskning, vurderinger av aktuell forskning, hypoteser, kommentarer, metodologiske artikler, forskningsprotokoller, bokomtaler og debatter. Målgruppen er vitenskapsmiljøer.
Behavioral neuroscience publiserer originalartikler om det biologiske grunnlaget for atferd. Tidsskriftet dekker blant annet læring, hukommelse, motivasjon, homeostase, søvn, døgnrytmer og kognisjon. Eksperimentelle emner omfatter også dyreforsøk.
Health Psychology publiserer originalartikler om faktorer som kan medvirke til sykdom eller forebyggelse. Tidsskriftet omfatter blant annet sosiale og atferdsfaktorer for helse, ulikheter i helse.
International Journal of Neuropsychopharmacology omhandler forskning som fremmer forståelsen av virkemåten og anvendelsen til eksisterende og nye medikamenter. Tidsskriftet inneholder artikler som gir innblikk i det biologiske grunnlaget for nevropsykiatriske sykdommer. Forsinkelse 365 dager.
Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology er et tidsskrift som fokuserer på psykofarmakologisk behandling av barn og ungdom. Publikasjonen har innhold med biologiske og biomedisinske aspekter ved psykiatri, atferdsaspekter av pediatri og barnenevrologi, samt utviklingsperspektiv på nevrovitenskap. Tidsskriftet henvender seg først og fremst til forskere og leger som foreskriver medikamenter for psykopatologiske eller nevropsykiatriske tilstander, og kommer ut annenhver måned. Forsinkelse 90 dager.
Journal of Clinical Psychopharmacology omhandler kliniske forsøk, bivirkninger, interaksjoner, overdosehåndtering, farmakokinetikk og psykiatriske virkninger av ikke-psykiatriske medikamenter.
Journal of consulting and clinical psychology inneholder originalartikler om utvikling, validitet og bruk av teknikker for diagnostikk og behandling av atferdsforstyrrelser, blant annet. Tidsskriftet er en fortsettelse av Journal of consulting psychology (1967)
Journal of Nervous & Mental Disease er Amerikas eldste uavhengige psykiatriske tidsskrift, utgitt siden 1874. Tidsskrift omhandler psykiske lidelser, og utgis nå av Wolters Kluwers.
Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry dekker alle sider ved nevrologien, gjennom originale forskningsartikler, kommentarer og forskningsrapporter. Viktige sykdommer som MS, Parkinsons sykdom, perifer nevropati og epilepsi vektlegges spesielt.
Journal of Neuropsychiatry er et tidsskrift for psykiatere som jobber i grenselandet mellom nevrologi og psykiatri. Tidsskriftet inneholder artikler fra forskning, praksis og historie, og rapporter om trender i feltet tas inn. Fokus rettes mot generelle fenomener og viktige sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og epilepsi. Forsinkelse 90 dager.
Journal of Psychiatry & Neuroscience : JPN omhandler temaer innen klinisk psykiatri, med fokus spesielt på schizofreni og nevrodegenerative sykdommer, og er et felles tidsskrift for psykiatri og nevrologi. Tidskriftet ble rangert høyest (april 2007) av de fritt tilgjengelige tidsskriftene i kategorien psykiatri – og nevrologi. Tidsskriftet passer best for fagfolk, men vil også ha interesse for mange andre.
Learning & Memory har fokus på grunnforskning innen nevrofysiologi, signalering og fysiologiske prosesser knyttet til læring og hukommelse. Tidsskriftet skriver også om læringens mest grunnleggende natur fra et naturvitenskapelig synspunkt. Publikasjonen passer best for fagfolk innen nevrofysiologi. Forsinkelse 365 dager.
Neuropsychology inneholder originalartikler om forholdet mellom hjernen og kognitiv, emosjonell og atferdsmessig funksjon.
Palliative Medicine er et tverrfaglig tidsskrift som ønsker å bedre kunnskap og klinisk praksis i palliativ pleie av pasienter med langt framskreden sykdom.
Psychiatric genetics publiserer original forskning om arvede faktorer som er involvert ved psykiske og nevrologiske lidelser.
Psychosomatic medicine publiserer eksperimentelle og kliniske studier som omhandler sosiale, psykologiske og atferdsmessige faktorer med innvirkning på kroppslige prosesser hos dyr og mennesker. Tidsskriftet passer for svært mange, da dette er et emneområde som ligger imellom mange av de store fagområdene i sosialmedisin.
Selvskading er langt vanligere hos jenter enn hos gutter. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Kan gruppeterapi være mer effektivt enn såkalt «rutinemessig behandling» ved selvskading? Nei, fastslår forskere i en ny studie. I tillegg ser det ut til at det er lite å spare på tiltaket.
Fagfolk har ofte liten tro på at det fins effektive behandlinger for ungdom som skader seg selv. En ny studie om gruppeterapi gjør lite for å endre på pessimismen – gruppeterapi ser ikke ut til å være et tiltak som fungerer bedre enn vanlig behandling for denne pasientgruppen.
366 tenåringer i alderen 12 til 17 år deltok i studien. Alle deltakerne hadde hatt minst to episoder med selvskading i løpet av de siste 12 månedene. Ungdommene ble delt inn i to grupper; den ene gruppen deltok i gruppeterapi i tillegg til at de fikk rutinebehandling, den andre halvparten mottok bare rutinebehandling.
Forskerne fant at det ikke var nevneverdig forskjell mellom de to gruppene etter ett år, og kunne konkludere med at gruppeterapi ikke er et effektivt tiltak for tenåringer som selvskader. Tiltaket var heller ikke billigere sammenlignet med vanlig behandling.
Det store bildet var imidlertid mer positivt enn forventet – deltakerne hadde generelt færre episoder med selvskading etter ett år.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
– Inviter pasientene til å snakke om det de ser. Men ikke si at det de ser nødvendigvis er riktig, oppfordrer psykolog Arnhild Lauveng. Foto: Bjørn Kvaal
Da Arnhild Lauveng var schizofren, opplevde hun at ulver var etter henne. Bak opplevelsene lå mobbing gjennom hele oppveksten. I dag er hun selv helsepersonell og anbefaler kolleger å la pasientene snakke om bildene de ser.
Skal du støtte og underbygge bildene psykose-pasienten ser, eller motsi ham eller henne?
– Jeg er ikke så redd for å risikere at det fyres opp opp under psykosen, det er ikke det farligste, selv om pasienten er syk. De blir ikke sykere av å snakke om det de er opptatt av. Men ikke si at det de sier er riktig, mener Arnhild Lauveng.
Hun er utdannet psykolog, og er for tiden doktorgradsstipendiat ved Ahus. Hun har også vært innlagt i ti år som schizofren på psykiatriske avdelinger.
I boken ”I morgen var jeg alltid en løve”, som er utgitt i ti land, forteller hun om sine erfaringer som pasient.
Hvis pasienten for eksempel føler seg overvåket av naboen, så anbefaler Lauveng å snakke om disse følelsene. Si at det høres rart ut og at du ikke vet om det stemmer, men inviter pasienten til å fortelle om hvordan det føles.
– Da unngår dere en diskusjon om det er sant eller ikke, sier Lauveng.
Helseforetakenes ledelse må ta inn over seg at god diagnostikk er basis for god behandling. Ill.foto: 18percentgrey, iStockphoto
Innholdet i psykiatrisk utredning og behandling er en forvitrende affære.
Det er press på helsevesenet i dag. Pasientene ønsker og forventer den beste behandling når behovet er der. Få kan si seg uenig i det.
Hvilke elementer må være med i diagnostikken, og på hvilken måte er de i dag under press?
INNLEGGELSE. Journalopptak ved mottak i institusjon av kompetent person: Ved innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling tas pasienten imot av en lege i utdanningsstilling (LIS). Innen 24 timer skal minst alle tvangsinnlagte være undersøkt av spesialist. Kontakt mellom tilstedeværende lege i spesialisering (LIS) og bakvakten, spesialisten, skjer per telefon. I de fleste spesialitetene i sykehus fungerer mottaket slik: LIS tar imot og konsulterer andre etter behov. Den innledende vurderingen av pasientene i akuttpsykiatrien er tilfredsstillende.
Ettermiddag og natt er ikke spesialisten der (1,2). Halvparten av pasientene kommer etter kontortid. Mer spesialisttid på sykehuset er et forhandlingsspørsmål med økte kostnader som de kanskje ikke vil ta.
PSYKOMETRISKE TESTER. Supplering av journalopptaket med psykometriske tester: Psykometriske tester er standardiserte spørreskjemaer som pasienten ofte kan fylle ut selv. De gir informasjon om mulig diagnose og lidelsestrykk som den personlige undersøkelse av LIS kan overse (3).
Slike tester brukes nesten ikke ved mottak i akuttavdeling, og det er ikke bra nok.
Omlag 165 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2009. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto
Forekomst av ruslidelse kombinert med annen hovedtilstand øker sannsynligheten for reinnleggelse i psykisk helsevern. Behandling av rusproblemer blir dermed viktig dersom man ønsker å redusere antall reinnleggelser, heter det i Helsedirektoratets nye rapport Pasienter i det psykiske helsevernet 2009.
Helsedirektoratet har kartlagt alle pasienter som ble behandlet for psykiske lidelser i Norge i 2009. Kartleggingen er samlet i rapporten Pasienter i det psykiske helsevernet i 2009.
– Ved å kartlegge behandlingsforløpet for den enkelte pasient, kan vi se forbruksmønster for ulike pasientgrupper. Dette gir oss mulighet til å vurdere hvorvidt forløp og ressursinnsats er hensiktsmessig og tilpasset pasientgruppens behov, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratet.
