Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2011

Få får mye i psykiatrien (Sykepleien.no)

I 2009 ble det behandlet rundt 165 000 pasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Ill.foto: profeta, iStockphoto

I psykisk helsevern for voksne legger 10 prosent av pasientene beslag på nærmere 80 prosent av ressursene i tjenesten.

Det viser en kartlegging Helsedirektoratet har foretatt blant alle pasienter som ble behandlet for psykiske lidelser i Norge i 2009. Kartleggingen er samlet i rapporten «Pasienter i det psykiske helsevern i 2009».

– Ved å kartlegge behandlingsforløpet til den enkelte pasient, kan vi se forbruksmønster for ulike pasientgrupper. Det gir oss mulighet til å vurdere hvorvidt forløp og ressursinnsats er hensiktsmessig og tilpasset pasientgruppens behov, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratet.

I 2009 ble det behandlet rundt 165 000 pasienter i det psykiske helsevernet for voksne. Sju av ti ble behandlet ved poliklinikkene, 17 prosent fikk døgnbehandling og 2 prosent ble tatt hånd om som dagpasienter.

Av det samlede pasienttallet har hver tredje en affektiv lidelse i form av depresjoner og manier, mens tre av ti har en nevrotisk lidelse.

I den mest ressurskrevende pasientgruppen er det en overvekt av pasienter med en schizofrenilidelse (28 prosent) eller en affektiv lidelse (33 prosent). Hver fjerde av de ressurskrevende pasientene ble tvangsinnlagt minst én gang i løpet av 2009.

Les mer: Få får mye i psykiatrien

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Naltrekson – høye forventninger til lave doser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Naltrekson ble markedsført som preparat for tilleggsbehandling av opioidavhengighet frem til 2008. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Opioidantagonisten naltrekson hevdes å hjelpe mot både kreft, autoimmune sykdommer og hivinfeksjon i lave doser.

Selv om enkelte studier på multippel sklerose og Crohns sykdom tyder på at en viss effekt ikke kan utelukkes, gir forskningen ikke grunnlag for å anbefale slik behandling ved noen sykdommer.

Hvis det viser seg at midlet har effekt ved noen av disse tilstandene, vil det være et behandlingsalternativ som kan gi betydelige økonomiske innsparinger.

Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet. Produsenten trakk da preparatet fra markedet i hele Europa uten nærmere begrunnelse. Ifølge Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet var antall brukere av naltrekson i Norge relativt lavt, men økende frem til 2008.

Les hele artikkelen her

0

Evidensbasert psykologisk praksis i praksis (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Klinikerens oppgave er å vurdere evidens nøkternt og kritisk på et vitenskapelig grunnlag. Dernest må evidens vurderes opp mot hva som i praksis er mulig å gjennomføre. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Forskningsbasert klinisk praksis handler dypest sett om faglig fordypning som gjør klinikeren i stand til å vurdere empiri kritisk og vurdere effekten av evidensbaserte tiltak i egen praksis.

Integrering av forskning i klinisk praksis debatteres kontinuerlig. En påstand har vært at klinikerne ikke praktiserer det forskerne finner effektivt. En annen har vært at forskerne mangler informasjon om sentrale problemstillinger i klinikk.

I de siste ti åra har spørsmålene rundt evidensbasert praksis (EBP), senere omtalt som evidensbasert psykologisk praksis (EBPP), stått sentralt i debatten. Blant annet omtaler Oddli og Kjøs (2009) behovet for retningslinjer for psykologisk praksis som en løgn, da klinikere flest ikke jobber strukturert likevel.

Kritikken blir kraftig imøtegått av Kennair (2009), som mener at norske psykologer ville hatt større innflytelse innenfor psykisk helsevern om de hadde forholdt seg til metodene som virker, i stedet for å finne opp kruttet på nytt hver time.

Les mer: Evidensbasert psykologisk praksis i praksis

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

De psykiske forsvarsmekanismene (Webpsykologen)

- Akkurat som vi er nødt til å ha et immunforsvar for å overleve fysisk sett, må vi ha et psykisk forsvar for å overleve psykologisk sett. Ill.foto: GlobalP, iStockphoto

Kroppen har et immunforsvar som beskytter oss mot virus og bakterier som kommer utenfra, samt mot sykdommer som kan oppstå i kroppen. Immunforsvaret er sjelden noe vi opplever bevisst, men noe som opererer i bakgrunnen og sørger for vår fysiske helse. Omtrent på samme måte har psyken et immunforsvar.

Det psykologiske forsvaret beskytter oss ikke mot bakterier og virus, men mot sterke følelser, angstprovokasjoner, emosjonelle konflikter og stressfaktorer. Det beskytter oss mot psykologisk ubehag som er av en slik tyngde at vi ikke har overskudd til å ta det inn over oss. Dette ubehaget kan komme utenfra, eller det kan komme innenfra og ha sitt opphav i vårt indre psykiske liv.

Dette er den første artikkelen i en serie om forsvarsmekanismer. Artiklene bygger på Christopher Perry sin bok, Defense Mechanism Rating Scale, som er oversatt til dansk av Morten Kjølbye og Per Sørensen. Målet med denne artikkelserien er å gå gjennom alle de 28 forsvarsmekanismene og se deres relevans og betydning for psykisk sunnhet og psykiske problemer. Denne første artikkelen bygger på Morten Kjølbye sitt innledende essay i oversettelsen av boken til Perry. Det gir et overblikk over teorien rundt forsvarsmekanismene og ikke minst deres funksjon og betydning i menneskelivet.  Den oversatte boken om forsvarsmekanismer kan man anskaffe ved å henvende seg til Morten Kjølbye, overlege ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus.

På sett og vis kan man si at det psykiske forsvaret hjelper oss å håndtere belastende situasjoner uten å overrumples av ubehag. Forsvaret hjelper oss å håndtere følelseslivet innenfor grensen av det vi kan tåle uten å ”gå i stykker”. Alle mennesker har et psykisk forsvar, og det er noe vi må ha for å fungere. Noen tenker på vårt psykiske forsvar som en svakhet, som en sviktende evne til å erkjenne og tolerere vårt “psykiske liv”, men det representerer en ganske snever oppfattelse. Akkurat som vi er nødt til å ha et immunforsvar for å overleve fysisk sett, må vi ha et psykisk forsvar for å overleve psykologisk sett.

Les videre her

0

Eating Disorder Guidelines Released (Medscape.com)

Spiseforstyrrelser kan ha livstruende fysiske og psykiske konsekvenser. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto

The Academy of Eating Disorders (AED) has published guidelines for detecting and managing eating disorders in primary care practice.

«Eating disorders are generally first picked up in primary care physicians’ offices, but there is very little training in recognition, detection, diagnosis, and treatment of eating disorders in either medical school or residency,» Mark Warren, MD, cochair of the task force that wrote the guidelines, noted in an interview with Medscape Medical News.

Eating Disorders: Critical Points for Early Recognition and Medical Risk Management in the Care of Individuals with Eating Disorders can be downloaded from the academy’s Web site. There is also a brochure that can be downloaded for printing and distribution.

Designed to be user-friendly, the document provides a list of signs and symptoms and strategies to help general practitioners make an early diagnosis, medically stabilize patients, and initiate evidence-based care for patients with eating disorders.

Sections include what the physical examination should include; what laboratory and imaging studies to obtain; risk factors and prevention strategies for the refeeding syndrome, a potentially fatal shift of fluid and electrolytes that can occur when refeeding (orally, enterally, or parenterally) a malnourished patient; timely interventions; goals of treatment; and ongoing management.

Eating disorders can have life-threatening physical and psychological consequences, the task force notes, and they affect not only girls and women but also boys and men, people from all ethnicities and socioeconomic backgrounds, and people with a variety of body shapes, weights, and sizes.

Les mer: Eating Disorder Guidelines Released (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Scientific Literature on Brain Volume Abnormalities Overblown (Medscape.com)

Abnormale hjernestørrelser er ofte blitt knyttet til en rekke psykiske lidelser. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Many studies have linked brain volume abnormalities to a variety of mental health conditions, including major depressive disorder (MDD), bipolar disorder, and schizophrenia. But the author of an analysis published online April 4 in Archives of General Psychiatry concludes that the number of statistically significant results in the brain volume literature is «way too large to be true.»

«This pattern suggests strong biases in the literature,» writes John P. A. Ioannidis, MD, DSc, of Stanford University’s Prevention Research Center in California. «Selective outcome reporting and selective analyses reporting» are 2 possible explanations for the «excess significance bias» uncovered in the literature on brain volume abnormalities.

Reached for comment on the analysis, John D. Port, MD, PhD, associate professor of radiology and assistant professor of psychiatry at Mayo Clinic, Rochester, Minnesota, called Dr. Ioannidis’ article and analysis «pretty darn good and not surprising at all.» The excess of statistically significant results», Dr. Port said, «is a side effect of statistics and publication bias, in my opinion.»

Les mer: Scientific Literature on Brain Volume Abnormalities Overblown, Expert Says (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

0

Mer litium i drikkevannet betyr lavere forekomst av selvmord (engelskspråklig artikkel)

Mer litium i drikkevannet betyr færre selvmord. Ill.foto: aristotoo, iStockphoto

— Geographical areas with higher natural lithium concentrations in the drinking water have lower mortality rates from suicide, according to new research published in the May issue of the British Journal of Psychiatry.

The finding, similar to that from 3 different countries on different continents, adds to the evidence that lithium in the drinking water may have beneficial effects for mental health, Nestor D. Kapusta, MD, from the Medical University of Vienna, Austria, and colleagues write.

«This should stimulate further research in low-level effects of lithium,» Dr. Kapusta told Medscape Medical News. «We know much about therapeutic levels — 450 to 900 mg of lithium carbonate per day — but very little about natural levels».

Dr. Kapusta, a psychiatrist who is engaged in suicide research and prevention, noted that many questions about suicide remain unanswered despite 100 years of research by the likes of Emile Durkheim, Sigmund Freud, and Alfred Adler.

«One of the most interesting questions for me is why is the geographical distribution of suicides so persistent over decades in many countries? Why do we have regions which seem to be ‘suicide geysers,’ while others seem protective?» he said.

Les mer: More Lithium in Drinking Water Equals Lower Suicide Rates (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

0

Her finner du retningslinjer for selvmordsforebygging

Helsebiblioteket gir deg retningslinjene på ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for selvmordsforebygging finner du:

Faglige retningslinjer for behandling av selvmordsnære pasienter. Lenkeside hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Helsedirektoratet 2008

Forslag til Nasjonalt program for forebygging av selvmord (Förslag till nationellt program fõr suicidprevention).  Socialstyrelsen 2006

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for selvmordsforebygging.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑