Helseforetakenes ledelse må ta inn over seg at god diagnostikk er basis for god behandling. Ill.foto: 18percentgrey, iStockphoto

Innholdet i psykiatrisk utredning og behandling er en forvitrende affære.

Det er press på helsevesenet i dag. Pasientene ønsker og forventer den beste behandling når behovet er der. Få kan si seg uenig i det.

Hvilke elementer må være med i diagnostikken, og på hvilken måte er de i dag under press?

INNLEGGELSE. Journalopptak ved mottak i institusjon av kompetent person: Ved innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling tas pasienten imot av en lege i utdanningsstilling (LIS). Innen 24 timer skal minst alle tvangsinnlagte være undersøkt av spesialist. Kontakt mellom tilstedeværende lege i spesialisering (LIS) og bakvakten, spesialisten, skjer per telefon. I de fleste spesialitetene i sykehus fungerer mottaket slik: LIS tar imot og konsulterer andre etter behov. Den innledende vurderingen av pasientene i akuttpsykiatrien er tilfredsstillende.

Ettermiddag og natt er ikke spesialisten der (1,2). Halvparten av pasientene kommer etter kontortid. Mer spesialisttid på sykehuset er et forhandlingsspørsmål med økte kostnader som de kanskje ikke vil ta.

PSYKOMETRISKE TESTER. Supplering av journalopptaket med psykometriske tester: Psykometriske tester er standardiserte spørreskjemaer som pasienten ofte kan fylle ut selv. De gir informasjon om mulig diagnose og lidelsestrykk som den personlige undersøkelse av LIS kan overse (3).

Slike tester brukes nesten ikke ved mottak i akuttavdeling, og det er ikke bra nok.

Les mer: Utredning og behandling – en forvitrende affære

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.