Toppen én av fem av de tyngste rus- og psykiatripasientene vil kunne mestre skole, utdanning og jobb, mener Edle Ravndal.
Hva gjør at pasienter med samtidig rus- og psykiatrisk lidelse blir bedre? Hvor mange kan realistisk hjelpes?
Sosiolog og professor Edle Ravndal ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) mener det er mulig å si noe om hvem som kan regne med å få et bedre liv, men legger til at forskningen har få svar vi kan stole helt på:
– Forskning er forskning. Ulike forskere ser på ulike pasientgrupper, og faglige tilnærminger og valg av metoder varierer, sier hun.
En tredjedel av alle mennesker med schizofreni blir helt eller delvis friske, i følge europeiske undersøkelser. Dette er omtalt i Lærebok i psykiatri, skrevet av Dahl, Eitinger, Malt og Retterstøl.
– Tenk om noen hadde fortalt meg dette, i stedet for å si at ”schizofreni er en kronisk sykdom”, skriver Arnhild Lauveng i sin bok ”I morgen var jeg alltid en løve”.
Lauveng var i ti år innlagt med diagnosen schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo.
