Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mai 2011

Hvordan påvirker Marte meo-veiledning personalets opplevelse av egen mestring i demensomsorgen? (Sykepleien.no)

I Norge finnes det cirka 66.000 personer med demens. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto

Studiens bakgrunn: Myndighetene oppfordrer til forskning, fagutvikling og veiledning vedrørende miljøbehandling i demensomsorgen. Det finnes cirka 66.000 personer med demens i Norge i dag og tallet er økende. Symtomer av atferdsmessige karakter er vanlig og kan ofte resultere i utfordrende atferd. Denne atferden kan føre til vanskelige situasjoner mellom pleier og pasient.

Hensikt: Studien undersøkte hvilken betydning Marte meo-veiledning (MM) har hatt for personalets opplevelse av mestring i vanskelige stellesituasjoner og hvordan personalet har vurdert verdien av metoden.

Metode: Det er benyttet et kvalitativ design med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode.

Resultater: Resultatene av studien viser at MM kan ha positiv innvirkning på personalets mestringsfølelse. Alle informantene opplevde at metoden kunne redusere opplevelsen av stress i vanskelige stellesituasjoner. Å se seg selv på film, sammen med kolleger, og få positive tilbakemeldinger økte tryggheten og samarbeidet blant personalet. Filmveiledningen opplevdes som et tydelig og sterkt medium som førte til økt refleksjon og bevisstgjøring av personalet. Imidlertid ser vi at MM kan ha ulik betydning for ulike arbeidssteder.

Konklusjon: Hvert arbeidssted bør vurdere sitt eget behov for veiledning og kompetanseoppbygging for å kunne tilpasse metoder og tilnærminger. MM kan være en nyttig metode ved særskilte samspillsutfordringer.

Les mer: Hvordan påvirker Marte meo-veiledning personalets opplevelse av egen mestring i demensomsorgen?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Major Restructuring Proposed for DSM-5 (Medscape.com)

En omorganisert utgave av DSM-5 er lagt ut til høring. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Clinicians will notice a significant new structuring of chapters and categories in the upcoming Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5), the American Psychiatric Association (APA) announced today.

The APA has released a newly proposed organizational framework for the DSM-5 on its Web site and is inviting comments through June 15 from anyone who plans to use the manual for diagnostic and research purposes.

«The revisions reflect the knowledge we have gained since the last DSM was published in 1994. They should facilitate more comprehensive diagnostic and treatment approaches for patients and encourage research across diagnostic criteria,» said David Kupfer, MD, chair of the DSM-5 Task Force, in a release.

«The sequence of chapters builds on what we have learned about the brain, behavior, and genetics over the past decades,» added Steven Hyman, MD, former director of the National Institute of Mental Health and member of the DSM-5 Task Force, in the same release.

Les mer: Major Restructuring Proposed for DSM-5 (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Hvorfor kalde hus ikke er bra for den psykiske helsen (British Medical Journal)

11 May 2011 Volume 342, Issue 7806

Kalde hus gir større psykisk sårbarhet og dårligere hukommelse. Les artikkelen i siste utgave av BMJ.

Å leve i trekkfulle og dårlig isolerte hus har mange helsemessige konsekvenser, både fysiske og psykiske. Det er velkjent at antall dødsfall, særlig blant eldre, øker under kalde vintre. Nå viser en ny rapport at konsekvensene av å leve i dårlig oppvarmede hus rammer den psykiske helsen hos mennesker i alle aldre. Ungdom som lever i kalde hus, har fem ganger større risiko for å utvikle psykiske problemer. Forskere rapporterer om blant annet svak emosjonell motstandskraft og en manglende evne til å tilegne seg kunnskaper. Les hele artikkelen i siste utgave av BMJ: The health impacts of cold homes and fuel poverty.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen fysisk og psykisk helse.  BMJ (British Medical Journal) er ett av disse.


Kompisen min og jeg, og en til (psykolog(i)virkeligheten)

Der Livet er, dit kommer Trøbbel. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Jeg har en kompis som jeg har kjent så lenge jeg kan huske. Vi har hatt det utrolig morsomt sammen, han har støttet meg når jeg har trengt det, og jeg er sikker på at vi kommer til å holde kontakten til jeg dør. Men det er vel bare å innrømme at han nok har gitt mer til forholdet vårt enn jeg.

For å være helt ærlig, så har jeg ikke alltid vært særlig god i å holde kontakten med ham. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det har liksom bare blitt slik. Da jeg var liten forsto jeg nok ikke helt hvor viktig han var for meg, og i løpet av de siste årene har liksom dagene og årene flydd av gårde. Jeg har nok dessverre ikke satt tilstrekkelig pris på hva han betyr for meg.

En annen sak som kanskje også har noe å gjøre med det, er at han er mye eldre enn meg. Han er svært mye klokere og mer tålmodig enn meg, og han er ikke fra Norge. Fordelen med det er selvsagt at han er en svært erfaren og klok mann, og jeg unnskylder meg med at han har mange andre som også er glad i ham. Men det er en dårlig unnskyldning, jeg vet det. Siden jeg skylder ham så mye, så burde jeg både satt mer pris på ham og tydeligere takket ham for alt han har gjort, gjør og kommer til å gjøre for meg. Jeg ser ham tydelig for meg mens jeg tenker dette. Snille øyne, et forsiktig smil og rolige, trygge bevegelser. ”Det er greit”, vil han sannsynligvis svare. ” Ikke tenk på det. Jeg vet at du er glad i meg uansett”.

Men likevel…

Det er bare en ting som ødelegger for forholdet vårt. Livet, det er navnet hans, har ei venninne som jeg ikke liker. Hun er på mange måter hans rake motsetning. Hun er ung, smilende sleip og virker hele tiden rastløst på utkikk etter bråk og action. For nok en gang å være helt ærlig, så må jeg innrømme at hun også er irriterende sexy. Trøbbel, heter hun, og det er mange som tiltrekkes både av hennes stil og av alt det spennende hun kan og gjør. Problemet er at når Livet og jeg har det hyggelig sammen, så kommer Trøbbel.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Lose Weight, Gain Memory Function? (Medscape.com)

Bedre hukommelse ved vekttap? Ill.foto: Mik122, iStockphoto

Obese individuals who undergo bariatric surgery show evidence of improved memory function, according to the results of a new study.

«There are 2 take-home messages from our research,» lead study author John Gunstad, PhD, from Kent State University in Ohio, told Medscape Medical News.

«The first is that this very clearly demonstrates that obesity causes adverse changes to the brain but that some of these changes might be reversible through significant weight loss. The second is if obese individuals are looking for yet another reason to motivate them to lose weight, this is it.»

Dr. Gunstad said he and his colleagues got the idea to study whether weight loss improved memory and concentration from previous clinical work.

«I was working at Brown University Medical School in Rhode Island with people who were looking to lose weight through behavioral means or weight loss surgery. I kept noticing that these patients would make the same mistakes on cognitive function tests,» he said.

Les mer: Lose Weight, Gain Memory Function? (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Færre hjerteinfarkt når pasienten bruker antidepressiva (Utvalgt artikkel)

Et lettere sinn kan gi et friskere hjerte. Ill.foto: esemelwe, iStockphoto

Det er trygt for infarkt-pasienter med depresjon å bruke antidepressiva – og mye tyder på at medikamentene kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Forskere presenterer funnet i en fersk studie.

Tolv uker med behandling med antidepressive medikamenter ga en vesentlig reduksjon i antall episoder med infarkt hos en stor gruppe hjertepasienter med depresjon.

Hvorvidt dette skyldes at en lindring av depresjonen også reduserer risikoen for hjerteinfarkt, eller om det skyldes medikamentene i seg selv, tør ikke forskerne uttale seg om.

Resultatet var det samme for alle typer antidepressiva; både SSRI, SNRI, trisykliske antidepressiva og andre typer antidepressive legemidler, ga redusert risiko for infarkt. Over 90 000 personer deltok i studien.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Her finner du retningslinjer for depresjon

Deprimert ung jente.
Du finner også retningslinjer for depresjon blant ungdom på Helsebiblioteket. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Helsebiblioteket har siden starten samlet retningslinjer innen psykisk helse, og har også bygget opp en betydelig samling av retningslinjer for behandling av somatiske lidelser.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og disse vil alle sammen bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for depresjon og mani finner du:

Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Farmakoterapi ved unipolar depresjon hos voksne og eldre (Statens legemiddelverk 2004)
Depresjon hos barn og ungdom (Statens legemiddelverk 2004)
Referenceprogram for unipolar depression hos voksne (Sundhedsstyrelsen 2007)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

– Forklar hvorfor du bruker makt (Dobbeltdiagnose.no)

– Legen må si til pasienten at det er hans eller hennes ansvar  å berge liv og forebygge skade, sier overlege Rune Tore Strøm. Foto: Bjørn Kvaal

– Noen ganger må vi overta ansvaret for et menneske og bruke tvang. Da er det viktig at vi forklarer pasienten hva vi overtar ansvaret for og hvorfor vi gjør det, sier overlege Rune Tore Strøm.

Ved Rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Aker har spesialisthelsetjenesten i samarbeid med brukerorganisasjonene utviklet et akuttilbud for tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. Målet er en mer tilgjengelig og helhetlig akuttjeneste for pasienter med rusmiddelrelaterte problemer, skader og lidelser.

– Vi kan spørre oss om det egentlig er brukermedvirkning når vi må overta ansvaret for et menneske. Men når det skjer, så må det foregå på en mest mulig skånsom måte, sier Rune Tore Strøm, overlege i psykiatri og medisinskfaglig rådgiver ved Rusakuttmottaket.

Strøm mener at skånsomhet er å informere pasienten om hvordan de ansatte vurderer situasjonen, og klargjøre eventuell uenighet. Hvis pasienten motsetter seg livsnødvendig inngripen, så er det viktig at han får forklart hvorfor helsepersonell må gripe inn.

– Legen må si fra at det hans eller hennes ansvar å berge liv og forebygge skade, og at det er derfor de overtar ansvaret for pasienten, sier Strøm.

Les hele artikkelen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑