Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

23. mai 2011

Postkort kan redde liv (Utvalgt artikkel)

En oppmerksomhet i postkassa kan forhindre gjentatte selvmordsforsøk. Ill.foto: afadesign2002, iStockphoto

Ni postkort som dumper ned i postkassa i løpet av et år kan forhindre nye selvmordsforsøk, rapporterer iranske forskere i en ny studie.

Hvordan kan helsepersonell redusere at pasienten idealiserer selvmord, og  forhindre  nye selvmordsforsøk hos pasienter som har forsøkt å forgifte seg selv?

Et enkelt og billig tiltak for å forhindre gjentatte forsøk på selvmord er blitt testet i Iran: et postkort sendt  i ny og ne  til personer som tidligere har vært innlagt på sykehus for selvmordsforsøk. Over to tusen personer deltok i studien.

Forskerne vurderte effekten av tiltaket ved å måle endringer i selvmordsidealisering, antall selvmordforsøk og antall episoder med selvskading. Resultatet viste en betydelig reduksjon i idealisering og i antall selvmordsforsøk. Omfanget av selvskading blant deltakerne forble uendret.

Studien sier ingenting om innholdet i postkortene.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Les gratis tidsskrifter på skandinaviske språk!

Nordmenn vil helst lese norsk. ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet de nyhetstjenestene og tidsskriftene innen psykisk helse-området som er gratis tilgjengelige på norsk, dansk eller svensk.

Disse samlesidene er blant Helsebibliotekets mest viste sider. Populariteten kan ha sammenheng med at vi gjerne foretrekker å lese på vårt eget språk, på tross av relativt gode engelskkunnskaper i Norge. Tidsskrift for den norske legeforening publiserte for noen år siden en artikkel som viste at norske leger husker bedre det de har lest på sitt eget språk.

På Helsebibliotekets samleside finner du godbiter som

  • Demens & Alderspsykiatri
  • Psykisk helse
  • Søvn
  • Suicidologi
  • Tidsskrift for Den norske lægeforening
  • Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Listen er ganske omfattende, men om du vet om tidsskrifter som mangler, send gjerne en beskjed til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skandinaviske tidsskrifter innen psykisk helse

Helsefaglige tidsskrifter på skandinaviske språk

Skjerm eller papir, morsmål eller engelsk – hva er best? Pål Gulbrandsen et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1646-8

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Anbefaler alternativer til ambulante team (Dobbeltdiagnose.no)

Er det alltid best å reise hjem til pasienten? Bildet viser Kvinnehuset i Bergen, et botilbud som i 2008 vant Statens tiltakspris for bostedsløse. Foto: Bergen kommune

– Det fins andre måter å organisere oppsøkende arbeid på enn ambulante team, som også fungerer bra, mener DPS-sjefen ved Ringerike DPS.

I 2006 vedtok Stortinget at alle landets 72 distriktspsykiatriske sentre (DPS) skulle opprette ambulante team innen to år. Fire år senere mangler slike team ved ett av tre DPS.

Mangelen på ambulante team kommer fram i en undersøkelse finansiert av Forskningsrådet. Arbeidet har vært ledet av Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.

Ringerike DPS på Hønefoss er blant de som ikke har ambulante team.

– Vi kommer nok til å etablere ambulant team, men har foreløpig valgt ikke å gjøre det. Vi har i stedet organisert arbeidet slik at vi har løftet fram generalistene. De skal kunne jobbe ambulant, men ikke som egne team, sier DPS-sjef Kent Håpnes ved Ringerike DPS.

Han mener opprettelsen av ambulante team ikke kun er en organisatorisk utfordring. Innhold og tilgang til spesialistkompetanse er like viktig å se på. Å jobbe utadrettet overfor spesielle grupper av pasienter, som de med behov for langvarige og koordinerte tjenester eller pasienter under tvunget vern, har stor betydning.

Les hele artikkelen her

0

Her finner du retningslinjer for akuttpsykiatri

Helsebiblioteket gir deg retningslinjene på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og har blant annet bygget opp en samling av retningslinjer for akuttpsykiatri.

Generelt består samlingen av  norske retningslinjer, men på psykisk helse området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Blant retningslinjene for akuttpsykiatri finner du:
Ambulante akuttjenester ved distriktpsykiatriske sentre
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om delirium
Håndbok Psykiatrisk legevakt

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området akuttpsykiatri.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Positiv effekt av gruppeundervisning (Kunnskapssenteret)

Gruppeundervisning ser ut til å ha flere positive effekter. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Betre psykisk helse, større evne til meistring og meir tilfredse pasientar. Gruppeundervisning ser ut til å ha fleire positive effektar. Det viser ein ny rapport frå Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenterets forskarar har oppsummert forsking som vurderer effekt av gruppeundervisning til pasientar og pårørande.

Dei inkluderte oversiktene omfattar undervisning til personar med diabetes type 2, schizofreni, revmatisme, kreft, rygg- og nakkesmerter, ulike kroniske sjukdomar, undervisning i samband med røykeslutt og førebuing til fødsel.

Gruppeundervisning ser generelt ut til å ha ein positiv effekt på psykososiale utfall som psykisk helse, meistring og relasjonar til andre, og på kunnskap om eigen sjukdom.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du artikkeldatabaser for psykisk helse

Referansedatabaser inneholder informasjon om artikler, og sammendrag. Ill.foto: Anthia Cumming, iStockphoto

Jobber du med forskning innen psykisk helse, eller gir ikke oppslagsverkene deg svar på spørsmålene dine? Da bør du søke i databasene.

En referansedatabase er en database som gir informasjon om vitenskapelige artikler samtidig som den ikke nødvendigvis gir tilgang til hele artikkelen. Helsebiblioteket abonnerer på sentrale referansedatabaser for psykisk helse-området.

De viktigste er PsycINFO og PubMed.  Hvis du klikker deg inn på disse basene fra Helsebiblioteket, vil basene vise deg om du har adgang til å lese fulltekst av artiklene som er beskrevet. Dette vises som et lite Helsebibliotek-ikon. PubMed er gratisversjonen av Medline, og Helsebiblioteket tilbyr også et annet grensesnitt med Medline gjennom OVID.

PsycINFO er en database som krever abonnement, og dette har Helsebiblioteket betalt for alle i Norge. Du må bare logge deg inn på Helsebiblioteket først, så har du tilgang.

Dersom du først og fremst er interessert i legemidler, vil Embase kunne være til nytte. Er det derimot skole og pedagogikk som er fagområdet ditt, bør du prøve ERIC.

Du finner flere databaser i Helsebibliotekets oversikt over databaser.

Aktuelle lenker:

Slik blir du virkelig flink. Øystein Eiring. Artikkel om PsycINFO på Helsebiblioteket.no

Slik får du tilgang til fulltekstartikler. Hans Petter Fosseng. Artikkel om PubMed på Helsebiblioteket.no

Bruk PubMed i klinikken. Hans Petter Fosseng. Artikkel om PubMed på Helsebiblioteket.no

Helsebibliotekets oversikt over databaser

0

Fortsatt tvil om ADHD-medisiner ved ticslidelser (Utvalgt artikkel)

Kan ADHD-medisin gjøre ticsene verre? Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Mange barn med en ticslidelse har samtidig ADHD. Kan bruk av ADHD-medisiner gjøre tics-symptomene verre hos disse barna?  Svaret er ikke entydig.

Leger har i flere tiår vært tilbakeholdne med å gi legemidler som metylfenidat til barn med ticslidelser og ADHD, av frykt for at medikamentene kan forverre ticssymptomene. Forfatterne av en ny Cochrane- metaanalyse verken avkrefter eller bekrefter at det er grunn til frykt.

Studien er en gjennomgang av all tilgjengelig litteratur om bruk av psykofarmaka ved ADHD og ticslidelser fra blant annet Cochrane-biblioteket, MEDLINE og PsycINFO.

Flere typer medikamenter ble vurdert i analysen. Alle legemidlene, med unntak av ett (deprenyl) var effektive i behandlingen av  ADHD-symptomene. Enkelte hadde også en viss positiv effekt på tics-symptomene. Ett medikament (dekstroamfetamin i store doser) lot til å forsterke tics-symptomene.

Forfatterne understreker at på tross av at ADHD-medisiner ikke  forsterker tics-symptomer i de fleste tilfeller, kan medikamentene allikevel forverre symptomene i enkelttilfeller.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Barns aggressive atferd etter foreldretrening (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Flere behandlingstiltak er etablert for barn med atferdsproblemer. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

De utrolige årene (DUÅ) er et veldokumentert behandlingsprogram for utagerende barn. Det har positive resultater for mange, men ikke alle. Blant annet har barn som har mødre med liten utdanning, dårligere fremgang på Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) enn andre barn.

Av totalt 8579 barn som ble henvist til Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i 2008, var atferdsproblemer den viktigste henvisningsgrunnen i 20% av tilfellene (Andersson, 2009). Dette gjør atferdsproblemer, sammen med tristhet/depresjon, til den vanligste årsaken for henvisning til BUP. Flere behandlingstiltak er etablert for barn med atferdsproblemer – blant annet De utrolige årene (DUÅ), Parent management training – Oregon (PMTO) og Multisystemisk terapi (MST). Disse tiltakene er utviklet i USA, men har vært gjenstand for systematiske evalueringer i Norge.

DUÅ for barn i alderen 3–8 år er et landsdekkende tiltak i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. DUÅ ble evaluert i Norge i en randomisert kontrollert studie i regi av Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt og Nord (Larsson, Fossum, Clifford, Drugli, Handegård & Mørch, 2009).

Les videre: Barns aggressive atferd etter foreldretrening

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑