Et lettere sinn kan gi et friskere hjerte. Ill.foto: esemelwe, iStockphoto
Det er trygt for infarkt-pasienter med depresjon å bruke antidepressiva – og mye tyder på at medikamentene kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Forskere presenterer funnet i en fersk studie.
Tolv uker med behandling med antidepressive medikamenter ga en vesentlig reduksjon i antall episoder med infarkt hos en stor gruppe hjertepasienter med depresjon.
Hvorvidt dette skyldes at en lindring av depresjonen også reduserer risikoen for hjerteinfarkt, eller om det skyldes medikamentene i seg selv, tør ikke forskerne uttale seg om.
Resultatet var det samme for alle typer antidepressiva; både SSRI, SNRI, trisykliske antidepressiva og andre typer antidepressive legemidler, ga redusert risiko for infarkt. Over 90 000 personer deltok i studien.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Du finner også retningslinjer for depresjon blant ungdom på Helsebiblioteket. Ill.foto: MrPants, iStockphoto
Helsebiblioteket har siden starten samlet retningslinjer innen psykisk helse, og har også bygget opp en betydelig samling av retningslinjer for behandling av somatiske lidelser.
Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og disse vil alle sammen bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.
Blant retningslinjene for depresjon og mani finner du:
Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.
Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.
– Legen må si til pasienten at det er hans eller hennes ansvar å berge liv og forebygge skade, sier overlege Rune Tore Strøm. Foto: Bjørn Kvaal
– Noen ganger må vi overta ansvaret for et menneske og bruke tvang. Da er det viktig at vi forklarer pasienten hva vi overtar ansvaret for og hvorfor vi gjør det, sier overlege Rune Tore Strøm.
Ved Rusakuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Aker har spesialisthelsetjenesten i samarbeid med brukerorganisasjonene utviklet et akuttilbud for tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. Målet er en mer tilgjengelig og helhetlig akuttjeneste for pasienter med rusmiddelrelaterte problemer, skader og lidelser.
– Vi kan spørre oss om det egentlig er brukermedvirkning når vi må overta ansvaret for et menneske. Men når det skjer, så må det foregå på en mest mulig skånsom måte, sier Rune Tore Strøm, overlege i psykiatri og medisinskfaglig rådgiver ved Rusakuttmottaket.
Strøm mener at skånsomhet er å informere pasienten om hvordan de ansatte vurderer situasjonen, og klargjøre eventuell uenighet. Hvis pasienten motsetter seg livsnødvendig inngripen, så er det viktig at han får forklart hvorfor helsepersonell må gripe inn.
– Legen må si fra at det hans eller hennes ansvar å berge liv og forebygge skade, og at det er derfor de overtar ansvaret for pasienten, sier Strøm.
Du trenger brukernavn og passord for å lese noen av krimtidsskriftene. Ill.foto: MikkelWilliam, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene voldsrisiko og kriminalitet. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.
Tidsskriftene dekker flere områder, fra strafferett til abnormal atferd. Du finner dem på emnesidene for traumer, stress og overgrep.
Applied Psychology in Criminal Justice er et relativt nytt tidsskrift. Det undersøker sosiale og psykologiske aspekter ved atferd knyttet til kriminalitet og rettsfagene. Tidsskriftet jobber for å gjøre forskning tilgjengelig for publikum raskere enn det de store tidsskriftene greier. Passer for sosionomer, sosiologer og psykologer, og andre som jobber med kriminalitet og kriminalomsorg.
Journal of Abnormal Psychology er et veletablert tidsskrift med artikler om grunnforskning og teori innen abnormal atferd. Dette er noen av de viktigste temaene: psykoopatologi — dens årsaker, utvikling, symptomer og forløp, normale prosesser hos abnormale individer, patologiske eller atypiske sider ved atferden til normale personer, eksperimenter. Dette er en fortsettelse av Journal of abnormal and social psychology (som utkom 1925-69).
Journal of Credibility Assessment and Witness Psychology
Dette tidsskriftet publiserer originale, empiriske arbeider, teoretiske arbeider og sammendrag. Tidsskriftet tar for seg alle aspekter ved troverdighet, relaterte undersøkelser og vitnepsykologi blant annet: Intervjuteknikker, traumatisk hukommelse, øyenvitnehukommelse, barn som vitner, tilståelsesfenomener, samt alle lovmessige emner.
Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese de fleste av disse tidsskriftene.
Gravide kvinner som går på metadon anbefales å fortsette medisineringen gjennom svangerskapet. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Helsedirektoratet er på lufta med nasjonal retningslinje for oppfølging av gravide som er en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Helsedirektoratet anbefaler at gravide ikke trapper ned bruken av metadon eller buprenorfin under svangerskapet, med mindre de selv ønsker det.
Retningslinjen inneholder i alt 217 anbefalinger, til bruk i møte med gravide i LAR, deres partnere og barn som har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet.
Anbefalingene omfatter temaer som organisering av tilbudet, faglig forsvarlighet, brukermedvirkning og etikk.
Retningslinjen tar for seg hvilke sykehus som bør ta imot disse kvinnene og barna, samt gir anbefalinger om hvordan kvinnen bør følges opp i svangerskapet og hvordan barna skal følges opp av helsesøster og sykehus i sped- og småbarnsalder. Det er også lagt stor vekt på psykososiale forhold som boligspørsmål, arbeid og økonomi.
Gjennom Felleskatalogen kan du identifisere tabletter. Her: Zoloft
Helsebiblioteket har samlet flere gode norske oppslagsverk om legemidler og gjort det mulig å søke samtidig i alle sammen. Helsebiblioteket abonnerer også på et av verdens beste engelske oppslagsverk om medikamenter.
Fra Helsebiblioteket kan du søke i Felleskatalogen, Statens legemiddelhåndbok, Statens Legemiddelverk, DRUID og RELIS samtidig. Hvis du fra Helsebibliotekets sider søker på Seroxat, for eksempel, får du vist de viktigste resultatene i et eget «spotlight» øverst. I dette «spotlightet» vises Felleskatalogens enkeltavsnitt sammen med interaksjoner fra DRUID, toksisitet, pasientinformasjon og opplysninger om refusjon. Du får også se informasjon fra Legemiddelhåndboka og Statens Legemiddelverk. I venstremargen vil du dessuten se eventuelle treff fra RELIS.
Helsebiblioteket arbeider også med å få til samtidig søk i det internasjonale oppslagsverket Lexicomp.
Disse oppslagsverkene er nokså forskjellige, både når det gjelder hvordan de er bygget opp, og hvilke opplysninger man finner der.
Lexicomp inneholder fyldig informasjon om de enkelte legemidlene og har dessuten opplysninger om intravenøs forlikelighet (om to medikamenter kan gis gjennom «drypp» samtidig). Lexicomp har spesialbaser for pediatri og geriatri, og sender ut varsler når det er viktige nyheter (eller advarsler) om et legemiddel. Lexicomp har også en spesialbase om interaksjoner. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å bruke Lexicomp.
Felleskatalogen er Legemiddelindustriens felles katalog over legemidler i Norge. Har et legemiddel markedsføringstillatelse her i landet, skal det være oppført her. Statens legemiddelverk har godkjent preparatomtalene (SPC) som Felleskatalogtekstene er basert på. Felleskatalogen finnes også som gratis app for smarttelefoner (iPhone, Android og Windows). Felleskatalogen har en funksjon for å identifisere legemidler ut fra tabletters form, farge, størrelse, om de har delestrek eller ikke. Dette kan være nyttig ved forgiftninger og overdoser ved at man fort kan finne ut hva pasienten har fått i seg. I Helsebibliotekets søk får du sett fotografier der disse finnes.
Statens legemiddelhåndbok er en behandlingsorientert, produsent- og myndighetsnøytral oppslagsbok om legemidler.
DRUID (Drug Interactions Database) er en database med legemiddelinteraksjoner der du kan søke etter klinisk relevante legemiddelinteraksjoner ved å bruke norske preparatnavn/handelsnavn. Instruktive ikoner viser hvor sterke eventuelle advarsler om interaksjoner er.
RELIS (Regionale Legemiddelinformasjonssentre) gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon der virkelige pasientproblemer beskrives. Mange pasienter har flere sykdommer, og i RELIS beskrives blant annet hvordan man balanserer flere hensyn ved medikamentell behandling. Basen lages av universitetssykehusene. Alle sentrene er knyttet til de klinisk farmakologiske fagmiljøene ved universitetssykehusene.
Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny lov om folkehelse og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er ute til høring. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Alle profesjoner har en spesifikk kunnskap som utvannes hvis profesjonene nøytraliseres.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i forbindelse med Samhandlingsreformen, utarbeidet forslag til ny lov om folkehelse og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Ulike instanser er blitt bedt om å uttale seg, og Rådet for sykepleieetikk har i den anledning bidratt med synspunkter.
Forslaget innebærer profesjonsnøytralitet i utføring av fremtidens helsetjenester, og dette har ført til debatt. I begge lovforslagene er det kun legeprofesjonen som nevnes konkret, andre helse- og omsorgsprofesjoner nevnes ikke spesifikt. I Rådets høringssvar reagerer vi sterkt på dette fordi vi mener nøytralitet ikke er mulig. I denne artikkelen ønsker vi å gi en kort redegjørelse for vårt standpunkt.
Målet med Helsepersonelloven er blant annet å fokusere på pasienters behov og ikke på hvem og hvilke profesjoner som skal utføre tjenesten. Vi stiftet første gang bekjentskap med begrepet profesjonsnøytralitet da helseforetaksreformen i sykehusene ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. En viktig del av reformen var blant annet profesjonsnøytral ledelse, såkalt enhetlig leder på alle nivåer.
Røykeplaster kan ha en beroligende effekt. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto
Nikotinerstatninger kan hjelpe schizofrenipasienter med røykeavhengighet gjennom en episode med agitasjon, viser en ny studie.
Et røykeplaster kan være effektivt for personer med schizofreni. Ny forskning viser at nikotinerstatninger kan ha samme effekt ved agitasjon som antipsykotika hos schizofrenipasienter som røyker.
40 røykende personer med diagnosen schizofreni deltok i studien; halvparten fikk røykeplaster mens den andre halvparten fikk placebo. Etter fire timer opplevde plaster-gruppen en reduksjon i agitasjonsnivået på hele 33 prosent sammenlignet med placebo-gruppen. Etter 24 timer var agitasjonsnivået 23 prosent lavere i plaster-gruppen.
Forfatterne konkluderer med at røykestatus bør tas med i vurderingen av pasienter med schizofreni. De foreslår også at nikotinerstatninger brukes i behandlingen av schizofrenipasienter med røykeavhengighet ved episoder med agitasjon.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
