Én av fire Haldol-brukere døde. Ill.foto: AlexSava, iStockphoto
Uavhengig av alder og dose er totaldødeligheten hos psykosepasienter med Haldol som monoterapi fra tre til fire ganger høyere enn for pasienter på andre antipsykotika.
Dette fremgår av en norsk epidemiologisk studie som er publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. Undersøkelsen omfatter bruk av antipsykotika som monoterapi hos alle pasienter med psykose i 2004. Pasientene ble fulgt opp i 2007.
Tallene for medikamentbruken er hentet fra Reseptregisteret.
Ett av funnene i studiene var signifikant større totaldødelighet hos pasienter som fikk forskrevet haloperidol (Haldol) i 2004.
Omkring 1200 pasienter brukte Haldol i 2004. Tre år senere var 25 prosent av disse pasientene døde. Dette er tre ganger flere enn i pasientgruppene som ble behandlet med ett av de tolv andre antipsykotiske medisinene som var registrert i Norge i 2007.
For noen er tiden rett før mensen helt uutholdelig. Ill.foto: sframephoto, iStockphoto
Premenstruelt syndrom kan være svært plagsomt i de periodene det står på. Tilstanden er svært vanlig, men de fleste kvinner tilfredsstiller ikke alle formelle kriterier for diagnosen.
Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver PMS som regelmessig gjentatte fysiske og atferdsmessige symptomer i perioden mellom eggløsning og begynnelsen av menstruasjonen. Premenstruell, dysforisk lidelse er en mer alvorlig variant og omfatter i tillegg stemningssymptomer.
Ifølge BMJ Best Practice oppfyller 8-10 prosent av kvinner de strenge DSM-IV-kriteriene for PMS. Lidelsen er jevnt fordelt mellom folkegrupper. PMS forekommer kun hos kvinner i fruktbar alder.
God pasientinformasjon rundt lidelsen kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og for at pårørende skal kunne være til hjelp.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om PMS. I tillegg har Helsebiblioteket også oversatt en pasientbrosjyre fra UpToDate om PMS.
Aktuelle lenker:
Brosjyre om PMS fra BMJ Best Practice på Helsebiblioteket (oppdatert i mars 2011)
Brosjyre om PMS fra UpToDate på Helsebiblioteket (oppdatert i februar 2010)
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.
Sykepleier Karin var mistenkt for pilletyveri. Og kan aldri renvaske seg for mistanken. Ill.foto: style-photographs, iStockphoto
Karin er på kveldsvakt 4. juni 2009. Klokken halv sju blir hun avbrutt i arbeidet av sin leder. Han pleier ikke å være på jobb om kvelden. Han tar henne med til et samtalerom. Slik begynner historien om sykepleierens dyrekjøpte erfaringer.
Karin jobber på en spesialavdeling på Ahus uten inneliggende pasienter. Nå går hun og seksjonssykepleieren til samtalerommet. Der venter to fra sykehusets innsatsteam.
Karin tror først det er noe med familien. Men skjønner fort at det er det ikke. Det tverrfaglige innsatsteamet driver intern granskning. Det er opprettet for å bistå ved alvorlige hendelser ved sykehuset, som for eksempel svinn av legemidler. Teamleder er kvalitetssjef Anne Wenche Lindboe. Det er hun som nå leder møtet.
Karin føler de går rundt grøten. Som om de skal se om hun skjønner hvorfor hun er der. Så forteller de at det er registrert svinn av medisiner på avdelingen. Det dreier seg om B-preparatet Sobril, 10 milligram. Hvor mange tabletter sier de ikke.
Hun får høre at det er sannsynlig at det er henne. Karin er blant dem som har vært mye i medisinskapet, og hun har vært på jobb når pillene har forsvunnet. Det er lite medisin i omløp på denne polikliniske avdelingen. Derfor er det lett synlig hvis noe forsvinner. Medisinskapet er plassert midt i avdelingen der mange passerer.
Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Ill.foto: annedehaas, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen alderspsykiatri. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.
Tidsskriftene dekker flere områder, fra demens til emosjoner. Du finner dem på emnesidene for alderspsykiatri.
Noen smakebiter:
Alzheimer disease and associated disorders er et ledende internasjonalt tidsskrift om forskningsfunn og nye tilnærminger til diagnostikk og behandling. Artiklene kan være innen alle relevante felter og kliniske spesialiteter, blant annet nevrobiologi, nevrokjemi, molekylærbiologi, nevrologi, nevropatologi osv.
American journal of geriatric psychiatry fremstår som en ledende aktør innen det raskt voksende fagfeltet alderspsykiatri. Tidsskriftet publiserer forskningsartikler om diagnostikk, epidemiologi, psykisk helse og kognitive prosesser. I tillegg kommer forskning om psykofarmakologi og andre somatiske behandlinger for eldre psykiatriske pasienter. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere innen geriatrisk psykiatri.
The Journals of Gerontology: Series A: Biological sciences and medical sciences og The Journals of Gerontology: Series B: Psychological sciences and social sciences er delt opp i to deler; biologisk vitenskap og medisinsk vitenskap. I biologidelen publiseres forskningsartikler om biologiske aspekter ved aldring fra forskjellige fagfelt som biokjemi, endokrinologi, immunologi, genetikk og famakologi. I medisindelen publiseres forskningsartikler og litteraturgjennomganger fra alle medisinske disipliner som befatter seg med aldring. Tidsskriftet henvender seg til forskere, leger og klinikere med interesse for biologiske og medisinske aspekter ved menneskelig aldring.
Psychology and aging publiserer originalartikler om utvikling og aldring hos voksne. Artiklene omfatter anvendt forskning, atferdsforskning, klinisk forskning, edukasjonell forskning, eksperimentell forskning, samt metodiske og psykososiale studier.
– Når brukere og pårørende vet hvilken behandling de kan kreve, så øker sjansen for at de ansatte tar nye retningslinjer i bruk, sier prosjektmedarbeider Morten Brodal (til venstre) og prosjektleder Thomas Kulbrandstad. Foto: Bjørn Kvaal
Forskning tyder på at pasienter kan påvirke helsepersonell til å drive bedre praksis. De nye retningslinjene for dobbeltdiagnose-feltet skal innføres gjennom aktivt å trekke pasientene med.
Ansatte og pasienter har noe til felles: begge gruppene blir bruker av de nye, anbefalte retningslinjene om dobbeltdiagnose. Mer spesifikt: Utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidige rusavhengighet og psykiske lidelser (ROP).
Men hvordan få anbefalingene til å bli vanlig praksis? Thomas Kulbrandstad og Morten Brodal har gjort et dykk ned i internasjonale studier om av hva som fungerer best av implementeringsmetoder. Kulbrandstad er rådgiver ved Regionalt kompetansesenter for rus og psykiatri (RKDD), og Brodal arbeider i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO),
Nå skal de gi råd som øker sjansen for at retningslinjen, som innføres i august 2011, tas i bruk, og ikke havner i skrivebordsskuffen.
Studiene viser at jo mer pasienten kan om sine rettigheter og behandlingsmetoder, desto mer skjerper helsepersonellet og sosialarbeiderne seg. Å dra nytte av denne innsikten øker sjansen for at de nye retningslinjer blir tatt i bruk.
Om lag 10 % av befolkningen antas å ha et alvorlig og langvarig problem med nattesøvnen. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto
Bakgrunn. Søvnforstyrrelser er vanlig ved de fleste psykiske lidelser og er ofte blitt oppfattet som sekundære symptomer. Hensikten med artikkelen er å belyse sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og psykiske lidelser.
Materiale og metode. Oversikten er basert på egen klinisk og forskningsbasert erfaring og artikler funnet ved ikke-systematiske søk i PubMed.
Resultater. Det er vanlig med søvnproblemer ved de fleste psykiske lidelser. Mye taler for at de er selvstendige komorbide tilstander og ikke bare symptomer på en underliggende psykisk lidelse: De kommer ofte før en episode av psykisk sykdom og er en av de sterkeste risikofaktorer for senere utvikling av angst, affektive svingninger eller psykose. Effektiv behandling av den psykiske lidelsen behøver nødvendigvis ikke bedre søvnforstyrrelsen. Effektiv diagnostikk og behandling av søvnforstyrrelser kan bedre symptomer og prognose ved psykiske lidelser. Dette er spesielt vist ved affektive lidelser, angstlidelser og schizofrenier.
Fortolkning. Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser bør diagnostiseres som egne komorbide tilstander. Kunnskap om de forskjellige søvnforstyrrelser og deres behandling kan føre til både bedre akutt behandling og bedre prognose ved psykiske lidelser.
– Noen ganger er det best for pasienten å komme til det ambulante teamet, i stedet for at vi skal komme på hjemmebesøk, mener avdelingsleder Henning Garsjø og enhetsleder Cille Steenfeldt Foss ved DPS Aust-Agder. Foto: Privat
Noen pasienter kan føle ambulante team som fremmed og invaderende. Da skal de ha mulighet for å komme til teamet i stedet.
Skal ambulante team alltid reise ut til pasienten, eller kan de også be pasienten komme til dem? Dobbeltdiagnose.no har tidligere omtalt evalueringen av de ambulante teamene i en egen nyhetssak. Evalueringen viser at praksis varierer fra sted til sted.
Distriktspsykiatrisk senter (DPS ) i Aust-Agder har erfart at ambulante team kan oppleves både fremmed og invaderende. Det erDPSet som organiserer det akuttambulante teamet. Teamet har hele fylket som arbeidsfelt, men de fleste pasientene kommer fra arendalsregionen.
Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud, ledet evauleringen av ambulante team ved DPS´ene i Norge. I rapporten omtalt på dobbeltdiagnose.no kommer det fram at en del team velger å la pasientene komme til dem.
– Jeg forstod innføringen av ambulante team som å gi et tilbud der kvalifisert personell kommer hjem til pasienten og pårørende og bistår dem der de bor. Noen ambulante team mener imidlertid at det er bedre at pasienten kommer til dem, sier han.
Enhetsleder Cille Steenfeldt Foss og avdelingsleder Henning Garsjø ved DPS Aust-Agder mener ambulante team ikke nødvendigvis alltid skal komme hjem til pasienten.
– Er du i en sårbar fase, så kan det bli ekstra krevende å få et slikt team med helsearbeidere hjem til deg eller der du oppholder deg, sier de.
De mener derfor det er viktig at pasienten gis valgfrihet.
Hypokondri kan være svært funksjonshemmende. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være en effektiv behandling av hypokondri. Nå kan personer som rammes av sykdomsangst også få hjelp via internett, viser en ny studie.
Hypokondri er en vanlig lidelse som kan virke svært hemmende for personen som er rammet. Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være en effektiv behandlingsform for denne typen lidelse. Ifølge en nylig publisert studie, kan behandlingen også gis via Internett med gode resultater.
Resultatet av studien er svært lovende: Deltakerne som gjennomførte kognitiv atferdsterapi via internett, opplevde en langt sterkere bedring sammenlignet med kontrollgruppen.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
