Elefantlignelsen handler om at blinde menn skal føle og ta på en elefant. De tar på hvert sitt område av elefanten og blir bedt om å beskrive det de oppfatter.
Den ene merker benet og beskriver en søyle, mens den andre tar på snabelen og beskriver en slange og den tredje tar på haledusken og beskriver en kost. Det blir en voldsom diskusjon med store uenigheter. Slik er det med mennesker som bare har sett ett aspekt av virkeligheten, men likevel påstår å ha sett alt.
Denne artikkelen er på mange måter inspirert av Dalai Lamas bøker og livsfilosofi. Dalai Lama er en forbløffende mann som gjennom sin posisjon som åndelig leder på sett og vis utøver en viss innflytelse på verdenssamfunnet.
10. mars 2011 forteller han imidlertid at han vil gå av som politisk leder for den tibetanske eksilbevegelsen, men det hindrer ikke at han blir stående som en anerkjent og respektert åndelig leder.
Når vi har mennesker i sentrale posisjoner, som bare har sett noen få deler av elefanten, men oppfører seg som om de forstår hele bildet, har vi et problem. For hele menneskeheten og klodens ve og vel, er det avgjørende at mennesker med innflytelse har evnen til å innta et større perspektiv.
