Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2011

Dalai Lama i psykologisk perspektiv (Webpsykologen)

Anerkjent og respektert åndelig leder: Dalai Lama.

Elefantlignelsen handler om at blinde menn skal føle og ta på en elefant. De tar på hvert sitt område av elefanten og blir bedt om å beskrive det de oppfatter.

Den ene merker benet og beskriver en søyle, mens den andre tar på snabelen og beskriver en slange og den tredje tar på haledusken og beskriver en kost. Det blir en voldsom diskusjon med store uenigheter. Slik er det med mennesker som bare har sett ett aspekt av virkeligheten, men likevel påstår å ha sett alt.

Denne artikkelen er på mange måter inspirert av Dalai Lamas bøker og livsfilosofi. Dalai Lama er en forbløffende mann som gjennom sin posisjon som åndelig leder på sett og vis utøver en viss innflytelse på verdenssamfunnet.

10. mars 2011 forteller han imidlertid at han vil gå av som politisk leder for den tibetanske eksilbevegelsen, men det hindrer ikke at han blir stående som en anerkjent og respektert åndelig leder.

Når vi har mennesker i sentrale posisjoner, som bare har sett noen få deler av elefanten, men oppfører seg som om de forstår hele bildet, har vi et problem. For hele menneskeheten og klodens ve og vel, er det avgjørende at mennesker med innflytelse har evnen til å innta et større perspektiv.

Les hele artikkelen her

Depresjon og angst etter abort kan vare i flere år (Artikkel på engelsk – Medscape.com)

Depresjon og angst som følge av spontanabort eller dødfødsel kan vare i årevis. Ill.foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Depression and anxiety experienced by women after a miscarriage or the stillbirth of a child may continue for years, even if they subsequently go on to give birth to a healthy infant, new research suggests.

A study published online March 3 in the British Journal of Psychiatry found the number of previous miscarriages/stillbirths significantly predicted symptoms of depression and anxiety in a subsequent pregnancy independent of key psychosocial and obstetric factors.

Furthermore, the researchers report that this «association remained constant across the pre- and postnatal period, indicating that the impact of a previous prenatal loss did not diminish significantly following the birth of a healthy child.

«Our study clearly shows that the birth of a healthy baby does not resolve the mental health problems that many women experience after a miscarriage or stillbirth. This finding is important because, when assessing if a woman is at risk of antenatal or postnatal depression, previous pregnancy loss is usually not taken into account in the same way as other risk factors, such as family history of depression, stressful life events, or a lack of social support,» principal investigators Emma Robertson Blackmore, PhD, University of Rochester Medical Center, New York, said in a press release.

Les mer: Depression, Anxiety Due to Pregnancy Loss Can Persist for Years (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Greit med sukkerpiller mot depresjon for de fleste pasienter (Artikkel på engelsk – Medscape.com)

De fleste pasienter synes det er greit å skulle få placebo dersom de ble rammet av depresjon. Foto: art-4-art, iStockphoto

Nearly three-quarters of healthy individuals report that they would consent to being prescribed a placebo medication if they experienced depression, according new research presented here at EPA 2011: 19th European Congress of Psychiatry.

Most study participants also reported that they do not believe receiving a placebo pill would interfere with their sense of autonomy or their relationship with their treating physician.

«We believe that our data should provoke a discussion with our colleagues about their longstanding opposition to the use of placebo to treat depression in their clinical practices,» study investigator Uri Nitzan, MD, a psychiatry resident at Shalvata Mental Health Center in Hod Hasharon, Israel, told Medscape Medical News.

«While discussion about the ethics of prescribing a placebo has largely been the domain of academicians who have focused on its use as a research tool, our study shows for the first time that laypeople — our potential patients — are receptive to the use of placebo treatment for depression,» he said.

Les mer: Most Patients Okay With Using Placebo to Treat Depression (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Bekrefter at antidepressiva ikke hjelper ved mild depresjon (Utvalgt artikkel)

Piller har liten effekt på lettere depresjon. Foto: subtik, iStockphoto

En ny metaanalyse bekrefter hva som lenge har vært hevdet: Antidepressiva har ingen nevneverdig effekt på mild depresjon.

Lettere depresjon, eller stemningslidelser, forekommer hyppig. Psykoaktive legemidler kan hjelpe personer med alvorlig depressiv lidelse, men hva med personer som lider av mild depresjon?

En gruppe forskere gjennomgikk en rekke studier der effekten av antidepressiva ble sammenlignet med effekten av placebo, hos personer med mild depresjon. I tillegg undersøkte de om benzodiapeziner kunne være et alternativt medikament ved samme type lidelse.

Resultatene fra metaanalysen overrasket ikke: Forfatterne fant ingen bevis for at antidepressiva hjelper ved mild depresjon. Forskningsmateriale på effekten av benzodiapeziner ved lettere depresjon var ikke tilgjengelig.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Les gratis: Tidsskrifter om depresjon og mani

Foto: JLGutierrez, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer både på generelle psykologiske og psykiatriske tidsskrifter og på viktige spesialtidsskrifter. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese. Du kan lese ny forskning om depresjon og mani i flere av tidsskriftene.

Depresjon og mani er et så sentralt fagområde at mye av den viktige forskningen først publiseres i de generelle tidsskriftene.  Blant Helsebibliotekets tidsskrifter vil de generelle tidsskriftene American Journal of PsychiatryBritish Journal of Psychiatry (6 måneders forskinkelse) og Journal of Nervous & Mental Disease ha mange artikler om stemningslidelser.

Emotion (innlogging nødvendig) er et viktig tidsskrift som for det meste inneholder forskningsartikler.

Journal of Emotional and Behavioral Disorders (innlogging nødvendig) er et tverrfaglig tidsskrift med artikler om forskning og klinisk praksis.

Du finner flere tidsskrifter om stemningslidelser i Helsebibliotekets liste.

Bommer på smertelindring hos LAR-pasienter (Dobbeltdiagnose.no)

 

– Mange LAR-pasienter får for dårlig smertebehandling. Det øker faren for at rusmestringen mislykkes, sier Olav Magnus Søndenå Fredheim ved St. Olavs hospital. Foto: Privat

Mange leger har jevnlig kontakt med pasienter i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Faren for å gi feil smertebehandling til pasientene er stor, og kan føre til at LAR-brukerne igjen havner i rusmiljøet.

– Ved akutt smerte trenger pasientene rask, effektiv og sikker smertebehandling. Men leger bør i det lengste unngå morfinlignende stoffer i smertelindringen, sier Olav Magnus Søndenå Fredheim, konstituert overlege ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, ved St. Olavs hospital.

Årsaken er at morfinlignende stoffer er lett omsettelige rusmidler. En annen risiko ved bruk av morfinpreparatene, er at de kan gi rusopplevelser som gjør at pasienter i LAR ikke lenger klarer å holde russuget i sjakk.

I begge tilfeller kan vegen tilbake til illegale rusmiljøer være kort.

I en studie publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence har forskere og leger studert hvilke reseptbelagte, smertestillende legemidler som brukes av pasienter i LAR.
Studien viser at i løpet av ett år er det blant pasienter i LAR en like høy andel av pasientene som mottar morfinlignende smertestillende legemidler som i den generelle befolkningen.

Bak undersøkelsen står flere aktører:

Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Rusbehandling Midt-Norge.

Les mer: Bommer på smertelindring hos LAR-pasienter

Kognitiv atferdsterapi bedre enn vanlig behandling ved vedvarende psykose (Utvalgt artikkel)

Kognitiv atferdsterapi ved psykose - mer effektivt, mer kostbart. Foto: dulezidar, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi gir schizofreni-pasienter flere dager der de fungerer normalt, sammenlignet med vanlig psykose-behandling. Samtidig koster behandlingen samfunnet mer, viser en ny studie.

At mange pasienter med stadig tilbakevendende symptomer på psykose kan få effektiv hjelp med kognitiv atferdsterapi (CBT), er godt dokumentert. Men hvor mye koster behandlingen sammenlignet med annen type behandling?

En ny, europeisk studie målte effekten av og kostnadene ved en behandling med CBT. 216 personer deltok i undersøkelsen, der halvparten fikk behandling med CBT. Kontrollgruppen fikk tradisjonell behandling mot psykosen.

CBT-gruppen hadde 183 velfungerende dager etter behandling. Til sammenligning hadde kontrollgruppen 106  dager. Forskerne fant imidlertid at CBT førte til større utgifter totalt sett.

Forfatterne konkluderte med at CBT kan bidra til bedre mental helse og til et bedre sosialt liv for pasienter med psykose, men behandlingen koster mer.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her


Skriv ut brosjyrer om overvekt

Gjennomsnittsvekten hos befolkningen har økt kraftig de siste årene. Ill.foto: hartphotography1, iStockphoto

Overvekt (fedme) er et vanlig problem. I enkelte land er godt over halvparten av den voksne befolkningen overvektige. Her er to kvalitetsvurderte pasientbrosjyrer som kan skrives ut til pasientene.

Oppslagsverket BMJ Best Practice definerer overvekt som en uønsket kronisk tilstand som skyldes for mye kroppsfett. Den vanligste måten å vurdere overvekt hos voksne på er ved hjelp av kroppsmasseindeks (Body mass index eller BMI).

Kroppsmasseindeks er definert som vekt i kg delt på kvadratet av høyden i meter. Veier man for eksempel 70 kg og er 1,80 m høy, vil man ha en kroppsmasseindeks på 70/1,802 =21,6.  Folk med en BMI på 25 eller høyere, regnes som overvektige, mens folk med en BMI på 30 eller høyere regnes som svært overvektige.

En person som er 1,80 m høy, må veie 81 kg for å ha en BMI på 25. For å få en BMI på 30, må den samme personen veie 97,2 kg.

Overvekt er også i ferd med å bli et alvorlig problem blant barn. I Storbritannia regner man at rundt 15 prosent (1 av 7) av barna er overvektige.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre spisevaner, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. To av disse brosjyrene er om overvekt.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑