Behandling av opioidavhengighet med oralt naltrekson savner god dokumentasjon. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto
Oralt naltrekson er ikke mer virksomt enn andre medikamenter eller annen type behandling ved opioidavhengighet. Det er ikke engang bedre enn placebo, fastslår en rykende fersk Cochrane-studie.
Naltrekson fungerer – sett fra et farmakolgisk ståsted. I praksis fungerer det derimot dårlig, fordi få brukere greier å være tro mot behandlingen i det lange løp.
En gjennomgang av Cochrane-studier, der naltrekson ble sammenlignet med placebo eller vedlikeholdsbehandlinger ved opioidavhengighet, omfattet 13 studier og 1158 brukere.
Forskerne fant ingen forskjell mellom effekten av naltrekson og andre medikamenter som benzodiapeziner eller buprenorfin. Naltrekson hadde heller ingen vesentlig innvirking på antall brukere som måtte i fengsel igjen under behandling, sammenlignet med placebo-gruppen.
Forfatterne fant at bare 28% av studiedeltakerne holdt seg til behandlingen, og konkluderte med at vedlikeholdsbehandling med naltrekson ikke er et tiltak som er bevist å være bedre enn andre typer behandling.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: fotorobs, iStockphoto
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme folk som har vært utsatt for skremmende eller farlige hendelser. Sykdommen kan også ramme dem som har vært vitne til slike hendelser.
Oppslagsverket Clinical Evidence beskriver symptomene ved PTSD blant annet som foruroligende tanker og mareritt om den traumatiske hendelsen, unngåelsesatferd, økt irritabilitet og ekstrem årvåkenhet. I DSM-IV kreves det, ifølge Clinical Evidence, at pasienten har opplevd en traumatisk hendelse, har hatt minst én gjenopplevelse, tre unngåelsessymptomer, to årvåkenhetsfenomener, samt at symptomene må ha pågått i minst et halvt år.
Ifølge en stor undersøkelse gjort i USA, får 1 av 10 kvinner og 1 av 20 menn posttraumatisk stresslidelse en gang i løpet av livet.
God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og kunne foreta seg det som trengs, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om PTSD.
– Ambulante team kommer til pasienten for å lære om livssituasjonen og nærmiljøet. Det får vi sjelden til på et legekontor, sier psykiater Trond Aarre. Foto: Fjordabladet
Pasienten sitter nydusjet og pen i tøyet på legekontoret. Skulle legen heller blitt med det ambulante teamet hjem til pasienten, for å forstå livssituasjonen?
– Styrken til ambulante team er at de får sett levekårene til pasienten. Det kan gi et helt annet bilde enn legen kan danne seg når i løpet av femten minutter på legekontoret, sier psykiater Trond Aarre.
Aarre er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og fagsjef ved Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen. Nylig kom han ut med boken «Manifest for psykisk helsevern».
Boken handler om psykisk helsevern, hvor Aarre mener det er mye som ikke fungerer. En indikator på manglene er samhandlingsreformen, som skal få helsepersonell og avdelinger til å samarbeide.
– Et velfungerende system hadde ikke trengt en reform, påpeker Aarre.
Han bruker Nordfjord psykiatrisenter som et eksempel hva som er mulig å få til når fagmiljøer, som hjemmesykepleie og spesialisthelsetjeneste, snakker sammen: Har du henvisning og ringer poliklinikken før klokken 12, så får du time samme dag. Ringer du etter klokken 12, får du time neste dag. Ambulant team kan kontaktes – uten henvisning – fram til klokken 21.30.
Aarre mener dette ikke skyldes at senteret er overbemannet. Tvert imot – det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom for eksempel antall leger og ventetid.
Helsebiblioteket gir gratis adgang til mange tidsskrifter. Ill.foto: iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen rus og avhengighetsfeltet. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.
Den som ønsker å lese ny forskning om rus og avhengighet, må se i andre kilder enn spesialtidsskriftene. Rus og avhengighet er et så sentralt fagområde at mye av den viktige forskningen publiseres i de generelle tidsskriftene. De brede tidsskriftene American Journal of Psychiatry, Archives of General Psychiatry og British Journal of Psychiatry (6 måneders forsinkelse) har mange artikler om rus og avhengighet.
Dette sentrale amerikanske tidsskriftet har et vidt perspektiv på alkohol og helse og forskning knyttet til temaet. Hvert nummer som publiseres er viet et bestemt tema, som blir grundig presentert fra forskjellige perspektiver. Tidsskriftet henvender seg til klinikere, og til forskere som arbeider relatert til alkoholmisbruk.
Tidsskriftet innholder et vidt spekter av artikler og reportasjer omkring hva som skjer innenfor rusfeltet. Det fokuserer på bruk av rusmidler, avhengighet og behandling, ofte med utradisjonelle perspektiver.
Forum for diskusjon om ruspolitikk. Legalisering av rus, medikamentell behandling, avgiftspolitikk, samt bevisstgjøring og undervisning er emner som her behandles i relasjon til den norske samfunnsdebatt og rådgivning.
Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift Her presenteres nordisk forskning, og ofte knyttes forskning og politikk sammen. Formidler til interesserte legfolk hva som skjer i den offentlige debatten. Alle slags tekster finnes, både debattinnlegg og forskningsartikler.
Tobakkens natur og konsekvenser i verdensvidt perspektiv: effekter på helse, økonomi, miljø og samfunn. Svært anerkjent tidsskrift i anti-tobakksbevegelsen.
Fagfellevurderte originalartikler om psykiske sider ved avhengighetsatferd. Dette omfatter blant annet alkohol og alkoholisme, narkotikamisbruk, spiseforstyrrelser, røyking og spilleavhengighet.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.
Presenterer nordisk forskning på området knytter sammen forskning og politikk – og formidler til den interesserte allmennhet hva som skjer i den offentlige debatten. Generelt er alle slags tekster velkomne; debattinnlegg eller diskusjoner – alt av betydning for debatt og beslutningstagen.
Ikke så vanskelig som ryktet skal ha det til. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
– Mange leger er redde for å blande seg inn når det gjelder psykiske problemer hos barn og unge, men frykten er ubegrunnet, ifølge fastlege Ole Rikard Haavet.
– Jeg har deltatt i kurs for allmennleger mer enn ti år, og leger forteller i ettertid at samtalen med ungdommene gikk bedre enn de hadde fryktet, sier Haavet til Dagens Medisin.
I forrige uke ble boken «Psykiske vansker hos barn og unge, en veileder for fastleger og andre i første linje», lansert. Forfatterne er barne- og ungdomspsykiater Ida Garløv ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis og fastlege Ole Rikard Haavet ved Lillestrøm legesenter.
Unge med psykiske lidelser vegrer seg for å søke hjelp ved psykiske lidelse. – De unge skjønner ikke helt sin egen smerte, og det er heller ikke lett for foreldrene. I boken har vi kunnskapsbaserte råd og sjekklister som kan gjøre jobben lettere for leger og helsepersonell i førstelinjetjenesten, sier Haavet til Dagens Medisin.
Feil dosering av lykkepiller? Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Oppslaget (9. mars 2011) viser til en vitenskapelig artikkel som hevder at Cipramil ble godkjent med for lav anbefalt dose og at norske pasienter derfor ikke har hatt effekt av medisinen. Denne artikkelen bygger på dansk dokumentasjon og er ikke relevant for godkjenningen i Norge.
Cipramil brukes i behandling av depresjon. Medisinen ble godkjent i Norge i 1995, mens den i Danmark ble godkjent på et langt tidligere tidspunkt. Det er dokumentasjonen som lå til grunn for godkjennelsen i Danmark som er brukt i den vitenskapelige artikkelen VG viser til.
Legemiddelverket avslo flere ganger søknader om godkjenning med den begrunnelse at dokumentasjonen ikke var god nok.
– Godkjenningen i Norge ble gjort på et tidspunkt da det forelå langt mer omfattende dokumentasjon, inkludert pasientstudier som viser effekt på alle doser (10, 20, 40, 60 og 80 mg). Ingen legemidler i Norge godkjennes uten at det foreligger studier som dokumenterer effekt. Dette gjelder også Cipramil, sier direktør Gro Ramsten Wesenberg.
Det er ikke lett for legen å nekte folk å få kjøre bil. Ill.foto: ImageegamI, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester som måler pasienters praktiske ferdigheter. Du finner lenkene til testene under.
Bør far få kjøre bil lenger? Kan mor få sykehjemsplass? Dette er ofte vanskelige spørsmål å gi svar på for fastlegen eller kommunens innkjøpskontor. Til hjelp for slike problemstillinger er det utarbeidet en del skåringsverktøy.
Pasientenes praktiske ferdigheter i å utføre dagligdagse oppgaver kan være av stor betydning for hvilke tjenester pasientene har krav på fra det offentlige. Mange av disse testene er beregnet på eldre mennesker.
Eldre mennesker tar fortsatt telefonen. Ill.foto: William Sherman, iStockphoto
Jeg har begynt å sette mobiltelefonen i flymodus på joggetur. Det passer dårlig å prate da – enten må joggeturen avbrytes, eller så blir det heseblesende og halvkonsentrert.
Men det er ikke bare på trening at telefonsamtalene er på vei ut. Etter at telefonen gjennom flere tiår har hatt det privilegium å kunne rive folk ut av viktige samtaler, opp fra slumring på sofaen, vekk fra middagsbordet og ut av badekaret, så tar vi nå tida tilbake.
Gradvis, og samtidig som fasttelefonene forsvinner fra norske hjem, har terskelen for å ringe noen, økt. Det er blitt vanlig å sende en e-post eller sms først for å avtale tid, dersom det er nødvendig med en telefon. Å ringe direkte er uhøflig, invaderende og lite velkomment. At vi har mobilen med oss betyr ikke at vi ønsker å ta den!
Hos eldre mennesker, som fortsatt leser papiraviser, og husker når Dagsrevyen begynner, sitter fortsatt den gamle telefonkulturen i – med sin forventning om at den som blir oppringt, svarer uansett. For den som av og til har behov for å ringe pasienter, kan den nye telefonkulturen være verdt å ha i baklomma, – kanskje istedet for telefonen.
