Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. mars 2011

Færre liggedøgn og mindre tvang med brukerstyring (Norsk Psykologforening)

 

"Svingdørspasienter"? Mye tyder på at at flere korte innleggelser kan redusere bruken av tvang i antall liggedøgn. Foto: Dutchy, iStockphoto

Færre liggedøgn, mindre tvang og økt brukertilfredshet: Erfaringene er håndfast positive etter at pasienter fikk innflytelse over når de skulle legges inn i psykisk helsevern.

Da pasienter ved Grorud distriktspsykiatriske senter (DPS), uavhengig av diagnose, fikk innvirkning over når de skulle legges inn, ble antall liggedøgn drastisk redusert og bruken av tvang halvert.

Prosjektleder Ellen Hanneborg forklarer resultatene med at pasientene endret seg idet de kunne ta mer av regien selv.

– Når de selv fikk en hånd på rattet, var det akkurat som de kunne slappe litt av og tenke på andre ting enn å bekymre seg over om de kunne bli innlagt eller ikke. Vi merket at pasientene ble mer ansvarlige, og mener det skyldes den økt brukerinnflytelsen, sier hun.

Økt brukerstyring innebar blant annet å få innleggelse i tråd med avtale når pasienten selv mente det var behov for det og behandling på rett nivå til rett tid.

Bakteppet for prosjektet som nå skal utvides til å omfatte flere institusjoner, er at mange pasienter klager over at de ofte får beskjed om at de ikke er syke nok til å bli innlagt når de oppsøker helsehjelp.

Les hele saken her

0

Straffeloven regulerer psykiatrisk behandling – hvorfor? (Kronikk i Dagens Medisin)

- Det blir ikke flere sengeplasser i psykiatrien ved en endring av straffeloven. Foto: sshepard, iStockphoto

– Psykiatrireformens reduksjon av sengeplasser har medført at de dårligst fungerende psykotiske pasientene har mistet sine plasser og blitt tapere i systemet.

Randi Rosenqvist

I lengre tid har jeg engasjert meg i behandling av alvorlig psykisk syke, og jeg er ganske fortvilt over Helse- og omsorgsdepartementets holdninger til behandling av kronisk psykotiske syke og spesielt kronisk syke som begår kriminalitet. Det siste utspillet er en høringsrunde hvor det er foreslått at disse pasientene skal dømmes til anbringelse i psykiatrisk institusjon dersom de blir for plagsomme for samfunnet.

For femti år siden skjedde det en revolusjon innen psykiatrien. De tidligere uhelbredelige sinnssyke fikk effektive medisiner, og etter hvert ble prognosen vesentlig bedre. Mange med slike sykdommer lever i dag et vanlig liv som oppegående borgere. Andre blir ikke helt restituert etter adekvat behandling, og noen vil gjennom hele livet være preget av sin invalidiserende sykdom.

Disse har likevel en bedre situasjon i dag enn for 50 år siden dersom de mottar så god behandling som mulig. Det er ikke en selvfølge at de får det i dag.

Les hele debattinnlegget her

0

Anoreksi som ung – velfungerende som voksen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Selv meget alvorlig syke ungdommer med anoreksi kan bli helt friske og fungere godt i ung voksen alder. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Anoreksi er en alvorlig sykdom med stor risiko for et kronisk forløp. I en norsk etterundersøkelse av unge med anoreksi var fire av fem pasienter blitt friske av sin spiseforstyrrelse i ung voksen alder.

Anorexia nervosa (anoreksi) er en av de vanligste alvorlige sykdommene blant tenåringsjenter. Sykdommen har høy dødelighet, høy risiko for kronisk forløp og høy samsykelighet. Oppfølgingsstudier av unge med anoreksi har funnet at over halvparten er friske av spiseforstyrrelsen etter fire-ti år, men prognosen er dårligere hos voksne.

Hovedtyngden av anoreksiforskning foregår ved universitetssykehus med spesialavdelinger for spiseforstyrrelser, som gjerne har en overvekt av pasienter med spesielt kompliserte tilstander. Det er derfor usikkert om resultatene fra disse studiene er representative for alle pasienter med anoreksi. De fleste barn og unge med anoreksi behandles ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og døgnenheter innen psykisk helsevern for barn og unge, ofte i nært samarbeid med somatisk barneavdeling.

To svenske oppfølgingsstudier av unge med anoreksi utmerker seg ved å ha lang oppfølgingstid og representative utvalg. Av 51 ungdommer som fikk diagnosen anoreksi ved screening av 8.-klassinger i Göteborg, hadde 13 fortsatt spiseforstyrrelse etter ti år. Ved 18-års oppfølging var antallet sunket til seks, hvorav tre hadde anoreksi. 20 hadde minst én annen psykiatrisk diagnose, og 13 hadde ikke lønnet arbeid pga. psykiske vansker.

I den andre undersøkelsen ble 76 ungdommer med anoreksi, behandlet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Nord-Sverige, fulgt opp etter åtte og 16 år. Én var død før oppfølgingen etter åtte år, og 24 hadde fortsatt spiseforstyrrelse. Etter 16 år hadde ti fortsatt spiseforstyrrelse, hvorav to hadde anoreksi. Dette er bedre resultater enn i de fleste andre tilsvarende studier, noe som kan ha sammenheng med at utvalgene er mer representative for ungdom med anoreksi.

Les mer: Anoreksi som ung – velfungerende som voksen?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Skriv ut brosjyrer om søvnproblemer

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill.foto: Anita Patterson, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatte pasientbrosjyrer om søvnforstyrrelser. Du finner lenker til brosjyrene nedenfor.

Søvnløshet (insomni) hos voksne er et svært vanlig problem, men anslag over forekomst varierer mye (10 % til 40 % av befolkningen). Det kan ramme folk i alle aldre, men for eldre mennesker er det ofte et langvarig problem, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Folk med kroniske sykdommer og smerter har høyere forekomst av søvnløshet. Kvinner rapporterer oftere søvnløshet enn menn, ifølge Best Practice.

Søvnløshet (insomni) defineres som en søvnforstyrrelse karakterisert av vanskeligheter med å sovne og forbli sovende, som varer over en måned og som gir ubehag og går utover fungeringsevne på dagtid, ifølge BMJ Best Practice.

Søvnproblemer hos barn omfatter først og fremst problemer med innsovning og atferdsproblemer rundt legging. Det forekommer hos 20-30 % av småbarn ifølge BMJ Best Practice. Men noen barn har også obstruktiv søvnapné.

Jetlag er døgnforvirring etter lengre flyreiser i østlig eller vestlig retning.

Søvnapné betyr at man slutter å puste i noen sekunder mens man sover. Det skjer fordi luftveiene i svelget “faller sammen” og blokkeres et øyeblikk. Etter noen sekunder gjenkjenner hjernen problemet og gir signaler til kroppen om å begynne å puste igjen. Pasienten kan våkne opp med en kvelende eller gispende lyd.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre søvnvaner, og og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om søvnproblemer.

Du finner brosjyrene her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Schizofreni-foresatte kan få mye hjelp fra sykepleiere (Utvalgt artikkel)

Støttegrupper kan være en kilde til hjelp for foresatte av personer med schizofreni. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Familieterapi og støttegrupper:  Spesialiserte sykepleiere kan tilby mye  for å lette på byrden og forbedre den mentale helsen hos foresatte av personer med schizofreni. En ny metaanalyse foreslår en rekke effektive tiltak.

Menneskene rundt en person med schizofreni kan ofte oppleve stress, og omsorgspersoner kan oppleve sykdommen som en byrde.

Hva slags støtte kan sykepleiere gi foresatte? Hva er de viktigste elementene i et effektivt støtteapparat, og hvilken effekt har tiltakene på omsorgsgiverne? En gruppe forskere stiller spørsmålene i en ny studie.

Metaanalysen omfatter 68 studier.  Gjennomgangen av studiene viser at til tross for at informsjon og opplæring kan gi foresatte en bedre forståelse av schizofreni, har ikke denne typen tiltak særlig innvirkning på evnen til å håndtere lidelsen, eller på den mentale helsen hos omsorgspersoner.

Tiltak som familieatferdsterapi og støttegrupper for pårørende synes imidlertid å ha positiv effekt på både håndtering og mental helse. Sykepleiere kan spille en viktig rolle i formidlingen av denne typen støtte.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du lover og regler for psykisk helsevern

Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler som gjelder psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for personalet, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden.

Det er også laget en oversikt over regelsamlinger.

I lenkene til lovene finner du også lenker til forskrifter og rundskriv. For å få opp lenkene til forskrifter og rundskriv må du klikke på Detaljer-lenken for loven.

Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer, kan du gå til Barn og ungdom og så klikke på Detaljer for Lov om familievernkontorer. Der vil du finne en lenke til rundskriv hos det ansvarlige departementet og en lenke til rundskriv hos alle departementene.

Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Det kan være vanskelig å avgrense en slik samling. Samtidig vil den aldri bli helt komplett. Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

0

Den forbudte vei fra terapirom til soverom (Blogg: Nina Dalens etikkblogg)

Er det mulig å finne formildende omstendigheter ved å bringe med seg pasienter fra terapirommet til soverommet? Ill.foto: endopack, iStockphoto

Behandlingen ble formelt avsluttet etter to år. Psykologen gjør dette tydelig samtidig som hun sier: ”Nå er ikke jeg lenger din behandler, og du er ikke min pasient”. Neste dag ringer psykologen til sin tidligere pasient og spør om han vil være med å ta en kopp kaffe. Dette er innledningen til et forhold som kom til å vare i tre år. Det gikk ytterligere to år før pasienten leverte en klage på psykologen.

Han følte seg misbrukt. I en sårbar situasjon fikk han sterke følelser for psykologen, noe han mener hun utnyttet.

Klagesaker til fagetisk råd som ender med at psykologen mister sin autorisasjon handler i de fleste tilfeller om at psykologen overskrider terskelen mellom terapirommet og soverommet. Hvor høy denne terskelen skal være er gjenstand for debatt og samtidig udiskutabel. Like udiskutabel som taushetsplikten.

I Etiske retningslinjer for nordiske psykologer (EPNP) heter det: ”Seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme”. Psykologen i klagesaken over viste til at den profesjonelle relasjonen var avsluttet, han var ikke lenger hennes pasient.

Les hele blogginnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Terapi hjelper psykosepasienter til å møte opp (Utvalgt artikkel)

Det kan være vanskelig for pasienter med psykose å møte opp for behandling. Ill.foto: AlexRaths, iStpckphoto

Er det behov for tiltak som kan hjelpe pasienter med psykose til å møte opp for behandling og til å fortsette å ta medisinen de er foreskrevet? Ja, mente en gruppe forskere, og utviklet en ny terapiform.

Den nye terapiformen endrer ikke på symptomene eller bedrer livskvaliteten for pasienter med psykotiske lidelser – men terapien minsker frafallet fra behandling, og kan bidra til å redusere risikoen for tvangsinnleggelse.

Forskerne kalte den nyutviklede terapiformen behandlingsoppfølging-terapi (Treatment Adherence Therapy, TAT). Resultatene ble nylig publisert i en ny studie.

109 personer deltok i studien. Alle var polikliniske pasienter med psykotiske lidelser, og som hadde vanskeligheter med å følge opp behandling. De av deltakerne som fikk TAT, hadde betraktelig bedre behandlings-oppmøte og fulgte opp foreskrevet medisinering bedre, sammenlignet med kontollgruppen.

De positive resultatene vedvarte etter at studien og terapien var avsluttet, viste seks måneders-oppfølgingen.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑