Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

14. mars 2011

Bekrefter at antidepressiva ikke hjelper ved mild depresjon (Utvalgt artikkel)

Piller har liten effekt på lettere depresjon. Foto: subtik, iStockphoto

En ny metaanalyse bekrefter hva som lenge har vært hevdet: Antidepressiva har ingen nevneverdig effekt på mild depresjon.

Lettere depresjon, eller stemningslidelser, forekommer hyppig. Psykoaktive legemidler kan hjelpe personer med alvorlig depressiv lidelse, men hva med personer som lider av mild depresjon?

En gruppe forskere gjennomgikk en rekke studier der effekten av antidepressiva ble sammenlignet med effekten av placebo, hos personer med mild depresjon. I tillegg undersøkte de om benzodiapeziner kunne være et alternativt medikament ved samme type lidelse.

Resultatene fra metaanalysen overrasket ikke: Forfatterne fant ingen bevis for at antidepressiva hjelper ved mild depresjon. Forskningsmateriale på effekten av benzodiapeziner ved lettere depresjon var ikke tilgjengelig.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

0

Les gratis: Tidsskrifter om depresjon og mani

Foto: JLGutierrez, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer både på generelle psykologiske og psykiatriske tidsskrifter og på viktige spesialtidsskrifter. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese. Du kan lese ny forskning om depresjon og mani i flere av tidsskriftene.

Depresjon og mani er et så sentralt fagområde at mye av den viktige forskningen først publiseres i de generelle tidsskriftene.  Blant Helsebibliotekets tidsskrifter vil de generelle tidsskriftene American Journal of Psychiatry,  British Journal of Psychiatry (6 måneders forskinkelse) og Journal of Nervous & Mental Disease ha mange artikler om stemningslidelser.

Emotion (innlogging nødvendig) er et viktig tidsskrift som for det meste inneholder forskningsartikler.

Journal of Emotional and Behavioral Disorders (innlogging nødvendig) er et tverrfaglig tidsskrift med artikler om forskning og klinisk praksis.

Du finner flere tidsskrifter om stemningslidelser i Helsebibliotekets liste.

0

Bommer på smertelindring hos LAR-pasienter (Dobbeltdiagnose.no)

 

– Mange LAR-pasienter får for dårlig smertebehandling. Det øker faren for at rusmestringen mislykkes, sier Olav Magnus Søndenå Fredheim ved St. Olavs hospital. Foto: Privat

Mange leger har jevnlig kontakt med pasienter i LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Faren for å gi feil smertebehandling til pasientene er stor, og kan føre til at LAR-brukerne igjen havner i rusmiljøet.

– Ved akutt smerte trenger pasientene rask, effektiv og sikker smertebehandling. Men leger bør i det lengste unngå morfinlignende stoffer i smertelindringen, sier Olav Magnus Søndenå Fredheim, konstituert overlege ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, ved St. Olavs hospital.

Årsaken er at morfinlignende stoffer er lett omsettelige rusmidler. En annen risiko ved bruk av morfinpreparatene, er at de kan gi rusopplevelser som gjør at pasienter i LAR ikke lenger klarer å holde russuget i sjakk.

I begge tilfeller kan vegen tilbake til illegale rusmiljøer være kort.

I en studie publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence har forskere og leger studert hvilke reseptbelagte, smertestillende legemidler som brukes av pasienter i LAR.
Studien viser at i løpet av ett år er det blant pasienter i LAR en like høy andel av pasientene som mottar morfinlignende smertestillende legemidler som i den generelle befolkningen.

Bak undersøkelsen står flere aktører:

Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Rusbehandling Midt-Norge.

Les mer: Bommer på smertelindring hos LAR-pasienter

1

Kognitiv atferdsterapi bedre enn vanlig behandling ved vedvarende psykose (Utvalgt artikkel)

Kognitiv atferdsterapi ved psykose - mer effektivt, mer kostbart. Foto: dulezidar, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi gir schizofreni-pasienter flere dager der de fungerer normalt, sammenlignet med vanlig psykose-behandling. Samtidig koster behandlingen samfunnet mer, viser en ny studie.

At mange pasienter med stadig tilbakevendende symptomer på psykose kan få effektiv hjelp med kognitiv atferdsterapi (CBT), er godt dokumentert. Men hvor mye koster behandlingen sammenlignet med annen type behandling?

En ny, europeisk studie målte effekten av og kostnadene ved en behandling med CBT. 216 personer deltok i undersøkelsen, der halvparten fikk behandling med CBT. Kontrollgruppen fikk tradisjonell behandling mot psykosen.

CBT-gruppen hadde 183 velfungerende dager etter behandling. Til sammenligning hadde kontrollgruppen 106  dager. Forskerne fant imidlertid at CBT førte til større utgifter totalt sett.

Forfatterne konkluderte med at CBT kan bidra til bedre mental helse og til et bedre sosialt liv for pasienter med psykose, men behandlingen koster mer.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her


0

Skriv ut brosjyrer om overvekt

Gjennomsnittsvekten hos befolkningen har økt kraftig de siste årene. Ill.foto: hartphotography1, iStockphoto

Overvekt (fedme) er et vanlig problem. I enkelte land er godt over halvparten av den voksne befolkningen overvektige. Her er to kvalitetsvurderte pasientbrosjyrer som kan skrives ut til pasientene.

Oppslagsverket BMJ Best Practice definerer overvekt som en uønsket kronisk tilstand som skyldes for mye kroppsfett. Den vanligste måten å vurdere overvekt hos voksne på er ved hjelp av kroppsmasseindeks (Body mass index eller BMI).

Kroppsmasseindeks er definert som vekt i kg delt på kvadratet av høyden i meter. Veier man for eksempel 70 kg og er 1,80 m høy, vil man ha en kroppsmasseindeks på 70/1,802 =21,6.  Folk med en BMI på 25 eller høyere, regnes som overvektige, mens folk med en BMI på 30 eller høyere regnes som svært overvektige.

En person som er 1,80 m høy, må veie 81 kg for å ha en BMI på 25. For å få en BMI på 30, må den samme personen veie 97,2 kg.

Overvekt er også i ferd med å bli et alvorlig problem blant barn. I Storbritannia regner man at rundt 15 prosent (1 av 7) av barna er overvektige.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre spisevaner, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. To av disse brosjyrene er om overvekt.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Bivirkninger hos nyfødte når mor har brukt legemidler mot depresjon (Statens legemiddelverk)

Gravide som lider av depresjon rådes til å snakke med legen om riktig behandling. Ill.foto: jfairone, iStockphoto

Lægemiddelstyrelsen i Danmark har meldt at det i perioden fra 1990 til 2011 er registrert to dødsfall hos nyfødte der mor hadde brukt fluoksetin i svangerskapet. Fluoksetin er et legemiddel av typen SSRI. Det er mistanke om at mors bruk av fluoksetin kan ha medvirket til dødsfallene.

Når en gravid er deprimert, må legen sammen med kvinnen gjøre vanskelige avveiinger.  Fordelene ved å gi medisin mot depresjon må veies mot risikoen for uheldige medisineffekter på fosteret. Samtidig er det ikke uten risiko å la være å behandle en gravid med alvorlig depresjon.  Depresjon kan påvirke forløpet av graviditeten og depresjonen kan påvirke kvinnens evne til å ta vare på seg selv og barnet.

Risikoen for alvorlige bivirkninger er liten, men det er tre hovedproblemer ved bruk av legemidler mot depresjon hos gravide:

* Det er trolig litt økt risiko for hjertemisdannelser (økning fra 1 % til 2 %) ved bruk av legemidlene paroxetin og fluoxetin i første del av svangerskapet. De fleste misdannelsene er lite alvorlige.
* Risikoen for høyt blodtrykk i lungekretsløpet (vedvarende pulmonal hypertensjon) øker trolig litt ved bruk av legemidler av typen SSRI’er i siste halvdel av svangerskapet.
* Risiko for abstinensplager hos den nyfødte. Rapportene fra Danmark viser at man ikke kan utelukke at det kan forekomme dødsfall ved høyt blodtrykk i lungekretsløpet.  Det er ikke meldt om slike dødsfall i Norge.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Får ikke behandlingsplass etter tvangsbruk (Dobbeltdiagnose.no)

– Det er mulig vi må vurdere et felles lovgrunnlag for alt som handler om bruk av tvang i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen. Foto: Helsedirektoratet

– Det er veldig alvorlig at dobbeltdiagnosepasienter utsatt for tvang ikke får behandlingplass når de ønsker videre behandling, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Det er i evalueringsrapportene fra Uni Rokkansenteret om tvangsparagrafene §§ 6-2, 6-2a og 6-3 at mangelen på oppfølging kommer fram.

– Et av de store uløste dilemmaene i rusbehandlinga generelt er avbrudd som kommer etter at pasienten har blitt motivert for behandling. Avbruddene kommer også etter avrusning, sier Arne Johannesen, avdelingsdirektør ved Avdeling helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet går i disse dager gjennom evalueringsrapportene fra Uni Rokkansenteret (Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere). Den siste rapporten kom i sommer og setter kritisk søkelys på mange forhold ved bruken av paragrafene.

Helsedirektoratet skal gi Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) råd om hvilke grep som bør tas for å bedre situasjonen.
Da forskerne presenterte rapporten for direktoratet i 2010 la de ved ei liste over anbefalte tiltak.

– Denne lista går vi grundig igjennom, sier Johannesen.

– Vi vil vurdere hvilke råd vi vil bringe inn for HOD. I tillegg vil de nok gjøre sine egne vurderinger.

Les mer: Får ikke behandlingsplass etter tvangsbruk

0

Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere (Dobbeltdiagnose.no)

– Antall hastevedtak om tvang må ned, sier Ingrid Lundeberg. Foto: Rokkansenteret

Stadig flere pasienter som innlegges med tvang har samtidig ruslidelse og psykisk sykdom, viser en ny rapport. Prosjektlederen bak rapporten er kritisk til flere aspekter ved tvangsbruken.

Den siste evalueringsrapporten fra Uni Rokkansenteret om tvangsparagrafene i Lov om sosiale tjenester gir et innblikk i sammenhengen mellom dobbeltdiagnose og bruk av tvang:

40 prosent av alle som blir brakt inn på § 6-2 (den generelle tvangsparagrafen) har dobbeltdiagnoseproblematikk.

44 prosent av alle som blir innlagt etter § 6-3 (avtalt tvang) går videre til oppfølging eller behandling i psykisk helsevern.

– Tallene viser også at det er en stor andel med dobbeltdignose knytta til avtalt tvang, sier prosjektleder for evalueringa, sosiolog Ingrid Lundeberg.

Les mer: Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑