Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2011

Bivirkninger hos nyfødte når mor har brukt legemidler mot depresjon (Statens legemiddelverk)

Gravide som lider av depresjon rådes til å snakke med legen om riktig behandling. Ill.foto: jfairone, iStockphoto

Lægemiddelstyrelsen i Danmark har meldt at det i perioden fra 1990 til 2011 er registrert to dødsfall hos nyfødte der mor hadde brukt fluoksetin i svangerskapet. Fluoksetin er et legemiddel av typen SSRI. Det er mistanke om at mors bruk av fluoksetin kan ha medvirket til dødsfallene.

Når en gravid er deprimert, må legen sammen med kvinnen gjøre vanskelige avveiinger.  Fordelene ved å gi medisin mot depresjon må veies mot risikoen for uheldige medisineffekter på fosteret. Samtidig er det ikke uten risiko å la være å behandle en gravid med alvorlig depresjon.  Depresjon kan påvirke forløpet av graviditeten og depresjonen kan påvirke kvinnens evne til å ta vare på seg selv og barnet.

Risikoen for alvorlige bivirkninger er liten, men det er tre hovedproblemer ved bruk av legemidler mot depresjon hos gravide:

* Det er trolig litt økt risiko for hjertemisdannelser (økning fra 1 % til 2 %) ved bruk av legemidlene paroxetin og fluoxetin i første del av svangerskapet. De fleste misdannelsene er lite alvorlige.
* Risikoen for høyt blodtrykk i lungekretsløpet (vedvarende pulmonal hypertensjon) øker trolig litt ved bruk av legemidler av typen SSRI’er i siste halvdel av svangerskapet.
* Risiko for abstinensplager hos den nyfødte. Rapportene fra Danmark viser at man ikke kan utelukke at det kan forekomme dødsfall ved høyt blodtrykk i lungekretsløpet.  Det er ikke meldt om slike dødsfall i Norge.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Får ikke behandlingsplass etter tvangsbruk (Dobbeltdiagnose.no)

– Det er mulig vi må vurdere et felles lovgrunnlag for alt som handler om bruk av tvang i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen. Foto: Helsedirektoratet

– Det er veldig alvorlig at dobbeltdiagnosepasienter utsatt for tvang ikke får behandlingplass når de ønsker videre behandling, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Det er i evalueringsrapportene fra Uni Rokkansenteret om tvangsparagrafene §§ 6-2, 6-2a og 6-3 at mangelen på oppfølging kommer fram.

– Et av de store uløste dilemmaene i rusbehandlinga generelt er avbrudd som kommer etter at pasienten har blitt motivert for behandling. Avbruddene kommer også etter avrusning, sier Arne Johannesen, avdelingsdirektør ved Avdeling helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet går i disse dager gjennom evalueringsrapportene fra Uni Rokkansenteret (Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere). Den siste rapporten kom i sommer og setter kritisk søkelys på mange forhold ved bruken av paragrafene.

Helsedirektoratet skal gi Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) råd om hvilke grep som bør tas for å bedre situasjonen.
Da forskerne presenterte rapporten for direktoratet i 2010 la de ved ei liste over anbefalte tiltak.

– Denne lista går vi grundig igjennom, sier Johannesen.

– Vi vil vurdere hvilke råd vi vil bringe inn for HOD. I tillegg vil de nok gjøre sine egne vurderinger.

Les mer: Får ikke behandlingsplass etter tvangsbruk

Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere (Dobbeltdiagnose.no)

– Antall hastevedtak om tvang må ned, sier Ingrid Lundeberg. Foto: Rokkansenteret

Stadig flere pasienter som innlegges med tvang har samtidig ruslidelse og psykisk sykdom, viser en ny rapport. Prosjektlederen bak rapporten er kritisk til flere aspekter ved tvangsbruken.

Den siste evalueringsrapporten fra Uni Rokkansenteret om tvangsparagrafene i Lov om sosiale tjenester gir et innblikk i sammenhengen mellom dobbeltdiagnose og bruk av tvang:

40 prosent av alle som blir brakt inn på § 6-2 (den generelle tvangsparagrafen) har dobbeltdiagnoseproblematikk.

44 prosent av alle som blir innlagt etter § 6-3 (avtalt tvang) går videre til oppfølging eller behandling i psykisk helsevern.

– Tallene viser også at det er en stor andel med dobbeltdignose knytta til avtalt tvang, sier prosjektleder for evalueringa, sosiolog Ingrid Lundeberg.

Les mer: Kritiserer bruk av tvang hos rusmisbrukere

Skal oppsummere effekt av behandlingstiltak mot kronisk utmattelsessyndrom (Kunnskapssenteret)

Kronisk utmattelsessyndrom kan beskrives som en utmattelsestilstand som ikke kan hviles eller soves bort. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Er tiltakene mot kronisk utmattelsessyndrom effektive? Virker kognitiv atferdsterapi, treningsbehandling, farmakologisk behandling, endring av kosthold, alternativ behandling, avpasning av aktivitet, avspenning, rehabilitering og/eller pleie- og omsorg?

Dette skal Kunnskapssenteret svare på i et nytt prosjekt som oppdaterer kunnskapsoversikten fra 2006 om diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom.

Hensikten med prosjektet er å finne effektive tiltak for pasientene tilpasset ulik alder og hvor sterkt de er rammet.

At det er stort behov for god kunnskap på området, er besøkstallene for 2006-rapporten til Kunnskapssenteret et tydelig tegn på. Rapporten har vært den mest nedlastede publikasjonen på kunnskapssenteret.no.

Les hele saken:  Fortsatt mye uklart om behandling av kronisk utmattelsessyndrom


Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Inhalert loksapin demper akutt uro (Utvalgt artikkel)

Agitasjon er et av symptomene på schizofreni. Ill.foto: benoitb, iStockphoto

En situasjon med akutt agitasjon hos pasienter med schizofreni kan avhjelpes raskt med inhalert loksapin. Inhalasjonen kan være et godt alternativ til injeksjoner og overdreven sedering, ifølge ny studie.

Når uro hos pasienter med schizofreni tiltar og blir utagerende og truende, kan det være behov for en akutt, hurtigvirkende behandling.  Effekten av inhalert loksapin var emnet for en ny forskningsstudie som nylig ble publisert. Loksapin er et tradisjonelt, antipsykotisk middel som ikke er registrert i Norge.

Studien omfattet 344 deltakere, og halvparten fikk loksapin mens kontrollgruppen fikk placebo. Både medikament og placebo ble inhalert.

Loksapin viste seg å ha en rask effekt, og pasientene tolererte medikamentet godt. Loksapin-gruppen hadde ingen bivirkninger utover de som vanligvis knyttes til legemiddelet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.






Sårbarhet og livsangst (Webpsykologen)

Dersom omsorgspersonene oppfatter tilværelsen som et farlig sted, vil barnet sannsynligvis ta etter. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Psykologien har alltid vært opptatt av menneskets tidligste leveår, og det er ingen tilfeldighet. Kanskje er vi født som en blank tavle, men idet vi ankommer denne verden, begynner erfaringene og skrive seg ned i vår ”mentale biologi”.

I denne sammenheng er de tidligste erfaringene svært viktige. På mange måter vil barnets tidligste møte med livet og omsorgspersonene danne selve grunnmuren i barnets selvfølelse og personlighet. Dersom man utsettes for utrygge omgivelser, omsorgssvikt eller andre traumer i tidlig alder, kan dette få konsekvenser gjennom hele livsforløpet.

Young og Klosko er to teoretikere og klinikere som på mesterlig og pedagogisk vis illustrerer hvordan våre tidligste erfaringer ofte påvirker oss gjennom hele livet. Med boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” har de laget en utmerket selvhjelpsbok som er både faglig sterk og lettlest. Ved hjelp av små ”terapeutiske” historier forklarer de hvordan mennesket kan havne i negative livsmønstre, noe de kaller negative leveregler.

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ukens engelske artikkel: Should Psychiatrists Manage Pain? (Medscape.com)

Hi. My name is Dr. Charles Argoff, Professor of Neurology at Albany Medical College and Director of the Comprehensive Pain Center at Albany Medical Center in Albany, New York. I’d like to talk today about the role of behavioral care, specifically the role of a psychiatrist, in managing chronic pain.

I’ve been doing pain management (I don’t want to date myself) for over 20 years. It was an interest of mine when I was doing my neurology residency and thereafter, I focused my professional activities on this area.

However, what has amazed me is how almost every person I’ve seen with chronic pain including chronic headache problems, really could have benefitted from the intervention of a behavioral person, specifically a psychiatrist, and how often today it is virtually impossible to get someone with a psychiatric background to actually participate in the care of somebody who has chronic pain.

Les og hør mer: Should Psychiatrists Manage Pain? (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Færre liggedøgn og mindre tvang med brukerstyring (Norsk Psykologforening)

 

"Svingdørspasienter"? Mye tyder på at at flere korte innleggelser kan redusere bruken av tvang i antall liggedøgn. Foto: Dutchy, iStockphoto

Færre liggedøgn, mindre tvang og økt brukertilfredshet: Erfaringene er håndfast positive etter at pasienter fikk innflytelse over når de skulle legges inn i psykisk helsevern.

Da pasienter ved Grorud distriktspsykiatriske senter (DPS), uavhengig av diagnose, fikk innvirkning over når de skulle legges inn, ble antall liggedøgn drastisk redusert og bruken av tvang halvert.

Prosjektleder Ellen Hanneborg forklarer resultatene med at pasientene endret seg idet de kunne ta mer av regien selv.

– Når de selv fikk en hånd på rattet, var det akkurat som de kunne slappe litt av og tenke på andre ting enn å bekymre seg over om de kunne bli innlagt eller ikke. Vi merket at pasientene ble mer ansvarlige, og mener det skyldes den økt brukerinnflytelsen, sier hun.

Økt brukerstyring innebar blant annet å få innleggelse i tråd med avtale når pasienten selv mente det var behov for det og behandling på rett nivå til rett tid.

Bakteppet for prosjektet som nå skal utvides til å omfatte flere institusjoner, er at mange pasienter klager over at de ofte får beskjed om at de ikke er syke nok til å bli innlagt når de oppsøker helsehjelp.

Les hele saken her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑