Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2011

Kognitiv atferdsterapi hjelper etter mild hjerneskade (Utvalgt artikkel)

Post-kommotionelt syndrom kan være en belastende tilstand. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Mild traumatisk hjerneskade eller post-kommotionelt syndrom kan ramme mennesker etter hjernerystelse. Tilstanden kan behandles med psykologiske tilnærminger, i motsetning til hva man har trodd tidligere.

Post-kommotionelt syndrom er betegnelsen på den komplekse, og omdiskuterte, kombinasjonen av fysiske, kognitive og emosjonelle symptomer som assosieres med mild hjerneskade. Symptomene kan oppstå etter hjernerystelse, og også etter mer alvorlige former for traumatisk hjerneskade. En effektiv, kunnskapsbasert behandlingsstrategi har manglet – så langt.

I en ny studie har forfatterne for seg resultater fra undersøkelser der fire ulike tiltak er blitt testet hos personer med post-kommotionelt syndrom: Kognitiv atferdsterapi, pasientinformasjon, trygging (reassurance) og opplæring, rehabilitering med psykoterapeutiske elementer, og meditasjon og avspenningsteknikker.

Studien slår fast at kognitiv atferdsterapi kan ha god effekt hos pasienter med post-kommotionelt syndrom. Pasientinformasjon, trygging (reassurance) og opplæring viser seg å være mindre effektivt enn tidligere antatt, og forfatterne finner begrenset dokumentasjon for at de øvrige tiltakene har noen målbar effekt på tilstanden.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

ME-sykdommen, familien og legene (Dagens Medisin)

Sykdom eller simulering? ME rammer både voksne og barn. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Med rette har det vært spekulert, synset og følt omkring denne tilsynelatende gåtefulle sykdommen. Nå ser det heldigvis ut til at man får mer kjøtt på bena og etiologien ser ut til å komme seg over spekulasjonsstadiet.

Dette er bra, og samtidig litt trist. Bra, fordi disse pasientene fortjener å bli tatt på alvor og litt trist fordi man må ha laboratorieprøver, røntgenbilder eller andre naturvitenskapelige holdepunkter for at en sykdom er en sykdom.

Legene har vært skeptiske til denne formodede «funksjonelle» lidelsen. Er det virkelig en sykdom? Simulerer pasienten? Er det slik at pasienten lurer oss?

Ingen liker å bli lurt. Derfor er det viktig å undersøke saken så grundig vi kan, før merkelappen simulant, hypokonder eller hysteriker blir limt fast i pannen på vårt medmenneske.

To søstre er mine pasienter. Den ene er tolv, den andre er syv år. Begge er så syke at de bare sporadisk kan møte på kontoret. I tillegg er en av foreldrene ME-syk. Diagnosen er ikke stilt av meg eller av fastlegen, men av en av landets ledende eksperter på området, en ordentlig, skikkelig indremedisiner med lang fartstid og stor troverdighet i det medisinske systemet.

Hvorfor er disse personene sendt til psykiater? Fordi man ønsket en psykiatrisk utredning. Det kunne jo være at det var psykiatri, alt sammen.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Rusinstitusjonene svake på behandling av psykiske og fysiske plager (Kunnskapssenteret)

Mange møter en tøff hverdag når de kommer ut fra rusinstitusjonen. Foto: elusivemuse, iStockphoto

Pasienter ved institusjoner innen rusbehandling opplever at de blir møtt med respekt. Men de er lite tilfreds med behandlingen av psykiske og fysiske plager, og ettervernet skårer svakt. Det viser en pilotundersøkelse fra Kunnskapssenteret.

Det er første gang en omfattende pasienterfaringsundersøkelse er gjennomført ved ulike rusinstitusjoner i Norge.

– Hensikten har vært å finne ut hva pasientene er mer eller mindre fornøyd med i forhold til tilbudet de mottar, sier forsker Kari Aanjesen Dahle ved Kunnskapssenteret, som har ledet prosjektet.

Undersøkelsen viser at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. I begge helseregionene svarte over 50 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med tilgangen på psykolog.

Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Her svarte rundt 30 prosent i begge helseregionene at de ikke i det hele tatt eller i liten grad hadde fått hjelp.

Les hele saken her

0

Hjernetrim kan hjelpe eldre (Utvalgt artikkel)

Kognitiv trening skal styrke konsentrasjonen og hukommelsen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Bedre hukommelse, større konsentrasjon, raskere tankegang : Kan kognitiv trening gi gode resultater hos eldre? Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse.

Tidligere studier har antydet at hjernetrening har positiv effekt på den kognitive funksjonsevnen hos eldre, både hos friske personer og hos personer med mild kognitiv svikt.

En gruppe forskere spør imidlertid om dette stemmer.  En ny metaanalyse gir en generell oversikt over hvordan, eller om, kognitiv trening virker.

Metaanalysen omfatter data fra blant annet Cochrane-biblioteket, Medline og Pubmed.

Forskerne konkluderer med at kognitiv trening synes å ha positiv effekt på den kognitive funksjonsevnen hos eldre. Studien viser imidlertid at effekten er begrenset og vanskelig å måle, men forfatterne utelukker ikke at lengre og mer intensive tiltak kan gi bedre og mer langvarige resultater.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Sykepleiere må planlegge undervisning av pasienter (Sykepleien.no)

Mange sykepleiere framhever at pasientundervisning er viktig for at pasienten skal føle seg trygg. Ill.foto: KLH49, iStockphoto

Sykepleiere må dokumentere og planlegge sin undervisning av pasienter. Det vil gi bedre pasientresultater.

Sykepleiernes undervisningsfunksjon er beskrevet i offisielle dokumenter, og avspeiles også i de krav som verdens helseorganisasjon stiller til sykepleiere. Pasientundervisning beskrives som tilrettelegging for læring hos pasienten og eventuelt hans pårørende, slik at han eller de får økt kunnskapsforståelse, samt bedre ferdigheter og mestringsmekanismer. Målet er at pasienten skal takle sin livssituasjon bedre.

Pasientundervisning er ikke nødvendigvis en naturlig del av sykepleierens funksjonsområder. Sykepleierens undervisningsvirksomhet beskrives i studier som en integrert og spontan hendelse; den er lite eksplisitt uttalt, etterspurt, diskutert eller problematisert.

Ansvaret for å inkorporere kriterier for pasientundervisning ligger på hver enkelt sykepleier, til forskjell fra institusjonen eller kommunen som har en felles strategi for å bygge opp kompetansen på dette området.

Studier viser at sykepleiere innehar begrensede kunnskaper angående undervisningsstrategier. Pasientundervisningen er lite systematisert, innholdet er rettet mot sykdom, og foregår som enveiskommunikasjon.

Fokus på pasientenes rettigheter har økt. Pasienter er mer bevisste sitt ansvar for egen helsetilstand, og ønsker å tilegne seg kunnskaper. De har tilgang til kunnskap via internett, og er bedre informert enn tidligere.

Les mer: Pasientundervisning krever kunnskap

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Selvmord i psykiatrien: Minst én av fire misbruker rusmidler (Dobbeltdiagnose.no)

Hvert år tar trolig rundt 350 nordmenn sitt eget liv uten å ha vært fanget opp av helsetjenesten. Ill.foto: o_sa, iStockphoto

Hver fjerde pasient i psykisk helsevern som tar sitt eget liv, har et høyt forbruk av rusmidler. Ved de fleste selvmord er pasienten imidlertid ikke fanget opp av psykiatrien.

I løpet av en toårsperiode ble 174 selvmord rapportert til Meldesentralen. Alle personene som tok sitt liv var i behandling i psykisk helsevern.

Helsetilsynet har nå undersøkt hvor mange av menneskene det gjaldt som brukte rusmidler. Og tallene taler sitt tydelige språk:

Rusmiddelmisbruk: 25 prosent (44 pasienter)

Ikke rusmiddelmisbruk: 34 prosent (59 pasienter)

Ikke grunnlag for å fastslå mulig rusmiddelbruk: 41 prosent (71 personer)

Les mer:  Selvmord i psykiatrien: Minst én av fire misbruker rusmidler

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Anbefaler bok om skam og lav selvfølelse (Webpsykologen)

Skader på selvfølelsen får oss ofte til å oppleve skam. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Jeffrey Young og Janet Klosko står bak noe som kalles skjematerapi. De jobber ut i fra en teori om menneskers negative leveregler. I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver de ulike livsfeller som mennesket ofte havner i.

Boken gir et godt innblikk i hvordan et belastende eller negativt oppvekstmiljø kan skrive seg inn i vårt mentale apparat og legge grunn for uheldige mønster i vår selvopplevelse. I mitt virke som psykologen har jeg brukt denne teorien i mange sammenhenger. Og jeg opplever at den nevnte boken, ”How to break free from negative life patterns”, har hjulpet mange mennesker til å oppdage og endre sine negative mønster. Boken står på min toppliste først og fremst fordi den er veldig pedagogisk og praktisk anlagt. I denne artikkelen vil jeg fokusere på skam og selvfølelse. Materialet er fortrinnsvis hentet fra boken til Young og Klosko.

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Ukens engelske artikkel: Energidrikker gir alvorlig helsefare hos unge (Medscape.com)

Overdrevet inntak av energidrikker kan blant annet føre til koffeinoverdose. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

A lack of research and regulation associated with energy drinks, combined with reports of toxicity and high consumption, may result in potentially dangerous health consequences in children, adolescents, and young adults, according to a review of scientific literature and Internet sources.

Sara M. Seifert, BS, and colleagues from the Department of Pediatrics and the Pediatric Integrative Medicine Program at the University of Miami, Leonard M. Miller School of Medicine in Florida, reported their findings in a report published online February 14 and in the March print issue of Pediatrics.

According to the review, self-report surveys indicate that energy drinks are regularly consumed by 30% to 50% of children, adolescents, and young adults. The current trial questions the use of energy drinks in these young populations, as they provide no therapeutic benefit and are associated with risks for serious adverse health effects.

Les mer: Energy Drinks Pose Serious Health Risks for Young People (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑