Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

14. februar 2011

Ambulante team ber pasienten komme til dem (Dobbeltdiagnose.no)

Professor Bengt Karlsson reagerer på at pasienter med psykiske lidelser må komme til ambulante team, i stedet for det motsatte. Foto: Jan Henrik Kulberg, HiBu

Skal ambulante team komme hjem til pasienten, eller skal pasienten være ambulant og komme til teamet? Praksisen varierer fra sted til sted.

– Jeg forstod innføringen av ambulante team som å gi et tilbud der kvalifisert personell kommer hjem til pasienten og pårørende og bistår dem der de bor. Noen ambulante team mener imidlertid at det er bedre at pasienten kommer til dem, sier Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.

Det viser en undersøkelse finansiert av Forskningsrådet og ledet av Karlsson.

Kartleggingen skal være klar i 2011. Den foreløpig konklusjonen er at DPS-sjefene, som er ansvarlige for de ambulante teamene, mener det kan være forsvarlig og til pasientens beste at han eller hun like gjerne kan komme til teamets kontor.

Karlssons forskningsgruppe har ringt til alle landets 78 DPSer for å undersøke organiseringen av teamene.

Les hele saken her

0

Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tilpasset treningsbehandling kan gi mindre utmattelse hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Foto: RonfromYork, iStockphoto

Belastningsrelatert utmattelse er kjernesymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom. Forskningsbaserte retningslinjer anbefaler kognitiv terapi og treningsbehandling.

I artikkelen presenterer vi en systematisk gjennomgang av effektstudier og drøfter prosedyrer for tilpasset treningsbehandling for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Materiale og metode. Effekten av treningsbehandling for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom er vurdert i en metaanalyse av randomiserte, kontrollerte studier identifisert gjennom systematisk litteratursøk. Vi har beregnet effektestimatene for utmattelse, smerte og livskvalitet og vurdert dokumentasjonsstyrken med GRADE-systemet.

Resultater. Sju effektstudier ble inkludert i metaanalysen, som viste at treningsbehandling kan gi lavere grad av utmattelse hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Analysen viser usikker effekt når det gjelder smerte og helserelatert livskvalitet. Dokumentasjonsstyrken er moderat til lav, og ytterligere forskning kan endre resultatene i positiv eller negativ retning. Vi fant ingen holdepunkter for skadelige virkninger, forutsatt at behandlingsopplegget er individuelt tilrettelagt og tilpasset den enkeltes funksjonsnivå og oppfølgingen er god.

Fortolkning. I lys av generell kunnskap om positive helseeffekter av treningsbehandling og empirisk baserte hypoteser om sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom er det overveiende sannsynlig at videre forskning vil styrke anbefalingen om tilpasset treningsbehandling for denne pasientgruppen.

Les mer: Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom

1

Uenighet om tankefeltterapi (Norsk Psykologforening)

Tankefeltterapi er en behandlingsform som er sammensatt av elementer fra tradisjonell kinesisk medisin, akupressur, kinesiologi og kognitiv terapi. Ill.foto: dragon_fang, iStockphoto

Norsk Psykologforening får kritikk av terapeut Mats J. Uldal fordi foreningen ikke lenger godkjenner kurs i tankefeltterapi som en del av spesialistutdanningen for psykologer.

Kritikken fremføres på forskning.no der fagsjef Anders Skuterud begrunner manglende godkjenning med at metoden ikke er vitenskapelig forankret i tråd med Psykologforeningens krav til evidensbasert praksis.

Skuterud presiserer at Psykologforeningen ikke avviser at tankefeltterapi kan være til hjelp for den enkelte. Det er det vitenskapelige grunnlagt for metoden han stiller spørsmålstegn ved.

– En eventuell behandlingseffekt kan være et resultat av distraksjonen som ligger innebygd i metoden, og behøver således ikke ha noe å gjøre med den teoretiske underbygningen som gis for metoden, sier han til forskning.no

Skuterud viser til at Norsk Psykologforening har innarbeidet i de felles nordiske fagetiske retningslinjer at psykologer skal anvende evidensbaserte metoder i sin praksis.

Les mer her: Uenighet om tankefeltterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Vil høre din mening om retningslinjen (Dobbeltdiagnose.no)

Alle som ønsker har nå mulighet til å gi sitt syn på utkastet til ny retningslinje for dobbeltdiagnose-feltet. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto

Har du meninger om hvordan pasienter med rus- og psykiatrilidelser kan få bedre hjelp? Nå kan du påvirke hvordan de nye retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging skal se ut.

Normalt har kun utvalgte grupper fått si sin mening om forslag til nye forskrifter og retningslinjer. Nå har Helsedirektoratet sendt utkastet til et viktig dokument ut på høring:Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Her åpner direktoratet for meninger fra enkeltpersoner, enheter, organisasjoner og virksomheter – også de som ikke er formelle høringsinstanser.

Vil du gi innspill? Gå inn her. På nettsiden kan du si din mening om innholdet i hele forslaget, eller ta for deg enkelte kapitler. Fristen er 28. februar.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du tester for voldsforebygging

Ansatte i psykisk helsearbeid er utsatt for voldsepisoder i jobben. Foto: Casarsa, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester for vold og voldsforebygging og registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av denne volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd), VAFA (Vurdering av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev  sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Ellers finner du V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste) , som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

0

Depresjon hos slagpasienter – sykepleiere kan gjøre mye (Utvalgt artikkel)

Sykepleiere spiller en viktig rolle i rehabiliteringen av slagpasienter med depresjon. Ill.foto: kupicoo, iStockphoto

God informasjon, motiverende intervju og oppmuntring til fysisk aktivitet: Sykepleiere kan hjelpe pasienter med slag og depresjon på mange måter.

Hva kan sykepleiere gjøre for slagpasienter som rammes av depresjon? Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse.

Depresjon etter slag rammer en tredjedel av alle slagpasienter. Lidelsen forsinker rehabiliteringen,  er et hinder for sosial aktivitet, og øker risikoen for mer sykdom og død.

Det er godt kjent at sykepleiere spiller en viktig rolle i oppdagelsen av depresjon hos slagpasienter. Mindre kjent er imidlertid hvilke tiltak de kan bruke i rehabiliteringen av denne pasientgruppen.

Metaanalysen er en systematisk gjennomgang av forskningmateriale på området, hentet fra blant annet PubMed. Analysen foreslår en rekke effektive, ikke-farmasøytiske tiltak sykepleiere kan benytte seg av: God informasjon til pasientene, reminisensterapi, motiverende intervju, særskilte støtteprogrammer (specific nursing support programme), og fysisk aktivitet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Pasientinformasjon på mange språk

Helsebiblioteket har en del tidsskrifter for dem som jobber med minoritetsspørsmål. Ill.foto: LeeTorrens, iStockphoto

Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå.

Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon.

Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for innvandrere, men lenker til andre portaler.

En av dem er Helsedirektoratet, men også Deichmanske bibliotek har en stor samling. Helsebiblioteket har ikke gjennomført en formell kvalitetsvurdering av innholdet.

Aktuelle lenker:

For engelsk og spansk informasjon:

MedlinePlus

Hvis disse ikke fører fram, kan du prøve Wikipedia. Norskspråklig Wikipedia har ujevn kvalitet, men det finnes unntak, og enkelte artikler har sågar merkelappen «Utmerket». Start med å søke i den norske wikipedia eller den engelske wikipedia og velg språk i venstremargen. Wikipedia vil ofte ha lenker til gode kilder.

Google har dessuten en tjeneste for oversettelse av søk:  www.google.translate. Der kan du søke på norsk og få treff på det språket du ønsker. Når du søker i Google og Wikipedia er det selvfølgelig viktig å være kritisk til det du finner. Men noen ganger er det den raskeste veien til målet.

0

Lettere å stumpe røyken med avvenning integrert i terapien (Utvalgt artikkel)

Røykere er overrepresentert blant personer med psykiske lidelser. Foto: MauroScarone, iStockphoto

Flere psykisk syke slutter å røyke når røykeavvenning er en del av terapien, og ikke et frittstående tiltak, viser en ny studie.

Er det lettere for røykere som sliter med psykisk sykdom å stumpe røyken for godt dersom et røykeavvenningsprogram legges inn i terapien? En gruppe amerikanske forskere stiller spørsmålet i en ny studie.

Mange psykisk syke får ikke tilbud om hjelp til røykeavvenning, hevder forfatterne.

Deltakerne i studien var krigsveteraner med posttraumatisk stresslidelse. Halvparten gjennomgikk et program for  røykeavvenning integrert i terapien, mens kontrollgruppen ble henvist til røykeavvenningsklinikker.

Resultatet av studien er entydig: Krigsveteranene  i den første gruppen forble røykfrie over lengre tid, sammenlignet med kontrollgruppen. Symptomene på posttraumatisk stresslidelse ble redusert både hos de som sluttet å røyke og hos de som ikke sluttet; her var det ingen forskjell mellom gruppene.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

1

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑