Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

7. februar 2011

De 50 beste tiltakene for å fremme psykisk helse (Folkehelseinstituttet)

Helsefremmende skoler, forebygging på eldresentre og programmer for å forebygge angst og depresjon trekkes frem som viktige tiltak for å fremme befolkningens psykiske helse i fremtiden. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som presenterer 50 anbefalte forebyggende tiltak.

Rapporten er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging av psykiske lidelser i Norge.

Rapporten ”Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger” er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sentrale og lokale helsemyndigheter, samt statlige og kommunale myndigheter utenfor helsevesenet, vil ha nytte av rapporten i sitt arbeid.

Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du tester for spilleavhengighet

De fleste med spilleproblemer er menn, og mange av dem er unge. Ill.foto: halbergman, iStockphoto

Behandler du pasienter som har problemer med spilleavhengighet? Da kan du ha nytte av skåringsverktøyene som KoRus-Øst har lagt ut.

Ifølge en ny norsk undersøkelse publisert hos KoRus-Øst, har rundt 81000 nordmenn problemer med pengespill.  Spilleavhengighet er med andre ord et ganske vanlig problem her på berget. Problemet er betydelig mer utbredt blant menn enn blant kvinner, rundt 80 prosent av problemspillerne er menn.  Det er en overvekt av problemspillerne som har lav inntekt, og mange av dem er unge.

Testene for spilleavhengighet finner du hos KoRus-Øst.  Vi har også lenket til sidene fra Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet. Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Tester for spilleavhengighet hos KoRus Øst

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

0

Lunkne til antipsykotika ved tvangslidelser (Utvalgt artikkel)

Tvangsmessig frykt for smitte og hyppig håndvask er et typisk eksempel på en tvangslidelse. Ill.foto: Alija, iStockphoto

Fungerer antipsykotika mot tvangslidelser? Enkelte annen-generasjons antipsykotika kan ha en viss effekt, men ikke nok til å kunne anbefales uten reservasjoner, ifølge en ny Cochrane-studie.

Mellom to og tre og en halv prosent av befolkningen rammes av tvangslidelser i løpet av livet. Over halvparten responderer negativt på antidepressiva (serotoninreopptakshemmere), som brukes som førstelinje-behandling av lidelsen. Det er forsket lite på effekten av annen-generasjons antipsykotika på tvangslidelser.

I studien vurderte forskerne  effekten av quetiapin, olanzapin og risperidon som tillegg til antidepressiva. Quetiapin og risperidon, kombinert med antidepressiva, hadde noe effekt på symptomene på tvangslidelse. Forskerne kunne også måle en viss reduksjon i angst og depresjon hos deltakerne som fikk disse medikamentene. Det fantes ikke nok forskningsmateriale på effekten av olanzapin til å kunne trekke noen konklusjon om preparatet.

Resultatene av studien var imidlertid ikke entydig positive – forfatterne påpekte at annen-generasjons antipsykotika gir uønskede bivirkninger og er ofte dårlig tolerert av pasientene.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Stiller opp når det passer pasienten (Dobbeltdiagnose.no)

 

– Vi bygger sterkere nettverk rundt pasientene, forteller konstituert enhetsleder Inger Torun Klosbøle ved Poliklinikken i Valdres. Foto: Trond T. Jacobsen, Sykehuset Innlandet

Ansatte som har ansvar for dobbeltdiagnose-pasienter i Valdres, må være klare til å jobbe også på kvelden. Det er når det passer pasienten og pårørende å få hjelp, at de ansatte skal være der.

Poliklinikk Valdres er en del av DPS Gjøvik i Sykehuset Innlandet. Poliklinikken dekker 18 000 innbyggere i seks kommuner. Siden 2003 har alle ansatte vært innforstått med fleksitid. Fleksibiliten betyr at noen arbeidsdager begynner klokken 8, andre ganger kommer de på jobb på ettermiddagen og holder på til klokken 20.

– Kveldstilbud er ingen selvfølgelighet i helsevesenet, men helt naturlig sett ut fra pasienter og pårørende sitt behov, sier konstituert enhetsleder Inger Torun Klosbøle ved Poliklinikken i Valdres.

Poliklinikken har tidligere laget nettverksgrupper for personer med psykiske lidelser. De lager da et nett av personer rundt den syke, som helsepersonell, venner, kollegaer og andre. Ut fra pasientens behov og ønsker, kommer nettverket sammen for gi støtte alt etter hva pasienten trenger.

Nå er satsingen utvidet til også å gjelde voksne med samtidige psykiske problemer og rusavhengighet, eller mulig skadelig misbruk av rusmidler.

Les mer: Stiller opp når det passer pasienten

0

Whiplash-forskning svekker gamle teorier (Dagens Medisin)

Whiplash-pasienter plages ofte med smerte. Ill.foto: efenzi, iStockphoto

Ny forskning viser at whiplash-pasienter ikke har skade på leddbånd i nakken. Derfor jobbes det nå ut ifra en biopsykososial forklaringsmodell i whiplash-forskningen.

I en doktoravhandling av cand. med. Rigmor Myran ved institutt for nevromedisin på St. Olavs Hospital i Trondheim, viser en studie av leddbånd i nakken at MR-forandringer finnes i like stort omfang i en whiplash-gruppe som i to kontrollgrupper.

Den ene kontrollgruppen besto av pasienter med kroniske nakkesmerter uten whiplash-traume, den andre av personer uten nakkesmerter og whiplash-traume.

Myran mener det nå er viktig med felles retningslinjer for å gi denne pasientgruppen riktig informasjon og god behandling.

Rigmor Myran beskriver whiplash som en skademekanisme der man får en forstrekning i nakken. Tidligere whiplash-forskning dreide seg primært om de store strukturene i nakken som muskulatur, ledd og store leddbånd.

– Utviklingen innenfor MR-teknologien har medført at man kan fremstille de små støttestrukturene i nakken. Alarligamentene, som befinner seg i overgangen mellom hodet og nakken, har vært sentral innenfor whiplash-forskningen de siste ti årene.

Les mer: Whiplash-forskning svekker gamle teorier

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Skriv ut brosjyre om generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: jlmatt, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om generalisert angstlidelse. Du finner lenke til brosjyren nedenfor.

Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse, og den oppstår ofte  i barndommen eller i tenårene.  Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn.  Anslagene på hvor utbredt lidelsen er varierer veldig. I USA har livstidsprevalensen blitt anslått til fem prosent.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om generalisert angstlidelse.

Du finner brosjyren her:

Generalisert angstlidelse (sist oppdatert i mai 2010)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Følg med på oppsummert forskning om schizofreni og psykose

Helsebiblioteket følger med på forskning om schizofreni.

Helsebiblioteket registrerer og oversetter titlene på oppsummert forskning innen psykisk helse.

Oppsummert forskning er forskning som er samlet, kvalitetsvurdert og oppsummert. Ettersom oppsummert forskning inkluderer mange studier, er konklusjonene mer pålitelige enn i enkeltartikler.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til oppsummert forskning fra det omfattende Cochrane-biblioteket. Titlene på forskningsartiklene er oversatt. Dette gjør det lettere for nordmenn å søke i dem.

Cochrane Library er et digitalt bibliotek for oppsummert forskning. Det er frikjøpt for alle i Norge av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Også rapportene fra Kunnskapssenteret blir lenket til fra Helsebiblioteket.

Du finner oppsummert forskning om schizofreni og psykose på Helsebibliotekets psykisk helse-sider. Du kan velge titler for et bestemt år ved å velge årstall i nedtrekksmenyen. For eksempel kan du velge å se bare det som er utgitt i 2010.

0

Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel (Tidsskrift for Den norske legeforening)

For kvinner med bipolar sykdom innebærer det å vente barn et risikosvangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Én til to prosent av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner.

Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler, og rundt 85 % av psykosene er affektive. Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning. Over halvparten av de affiserte kvinnene får tilbakefall dersom den profylaktiske legemiddelbehandlingen seponeres under svangerskapet. Risikoen er særlig høy ved brå seponering.

I post partum-perioden er kvinnen spesielt sårbar. I en studie var psykose etter fødselen den første psykiatriske sykdomsepisoden hos 36 % av en gruppe kvinner med bipolar lidelse. For førstegangsfødende med tidligere sykehusinnleggelse pga. psykisk sykdom er den relative risikoen for post partum-psykose økt mer enn 100 ganger. Risikoen for tilbakefall er klart størst de første to ukene etter fødselen.

Les hele artikkelen her: Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑