Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2011

Kutt for barn og unge etter Opptrappingsplanen (Norsk Psykologforening)

Kommunene trapper ned forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Ill.foto: Colonel, iStockphoto

Antall årsverk innen psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene gikk ned med seks prosent fra 2008 til 2009, året etter avslutningen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det fremgår av statistikk fra Helsedirektoratet.

Nøkkeltall for helsesektoren er Helsedirektoratets årlige statusrapport om utviklingen i helsesektoren. Rapporten gir klar beskjed blant annet om konsekvensen av at de øremerkede midlene til psykisk helse i førstelinjen forsvant med avslutningen av Opptrappingsplanen.

Første året etter at opptrappingsperioden utløp, gikk den samlede innsatsen i kommunene ned med 3,3 prosent.

For barn var reduksjonen seks prosent, for voksne 2,4 prosent.

”Dette har negative konsekvenser for forebyggende arbeid innen psykisk helse blant barn og unge”, heter det i rapporten.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Vanskelig å anslå amfetaminbruk ved psykose (Dobbeltdiagnose.no)

– Når det ikke er mulig å si hva som er årsaken til psykosen, er det psykiatrien som har behandlingsansvaret, mener psykiater Sigrid Medhus. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Leger på vakt på akuttpsykiatriske avdelinger anslår feilaktig at én av fire pasienter bruker amfetamin, når diagnosen er psykose.

– I klinisk praksis kan man ikke kan bedømme om psykoser skyldes bruk av rusmidler, eller en underliggende psykotisk lidelse, sier psykiater Sigrid Medhus.

Medhus arbeider ved Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf). I en egen undersøkelse har hun studert prøver av 292 innlagte pasienter på Akuttpsykiatrisk post på Lovisenberg Diakonale sykehus. Prøvene er fra hår, spytt, urin og blod. Alle skal avdekke mulig rusbruk.

– Mange skrives ut uten at behandlingen er sluttført, fordi behandlerne mener at rus var årsak til psykosen. Noen har schizofreni, men dette blir oversett. Pasienten får dermed ikke den behandlingen som må til, sier Medhus.

Blant pasienter som får diagnosen psykose ved utskrivelse og er amfetaminpositive ved innleggelse, var legens vurdering i tre av fire tilfeller at pasienten hadde inntatt amfetamin.

Legens vurdering var med andre ord at en av fire ikke hadde inntatt amfetamin nylig, selv om blod-/urinprøver var positive.

Blant de som fikk psykosediagnose ved utskrivelse og ikke hadde amfetamin i blod/urin, trodde legen feilaktig at ti prosent hadde tatt amfetamin. Funnet er beskrevet i Jon Mordals artikkel «Recent substance intake among patients admitted to acute psychiatric wards» i Journal of Clinical Psychopharmacology i 2010.

Les mer: Vanskelig å anslå amfetaminbruk ved psykose

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Problemløsende terapi motvirker uførhet hos eldre med depresjon (Utvalgt artikkel)

Uførhet kan ofte følge i kjølvannet av depresjon hos eldre pasienter. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Problemløsende terapi (problem-solving therapy) er et effektivt alternativ til både psykoterapi og medisiner hos eldre med depresjon, ifølge en ny studie. Tiltaket kan også hindre uførhet.

Mange eldre som rammes av depresjon, opplever at  funksjonsevnen blir dårligere som følge av lidelsen. Pasientgruppen har høy grad av uførhet, og  medisinering hjelper lite.

Studien ble gjennomført med 221 deltakere som alle hadde diagnosen  klinisk depresjon og var ufør. Én gruppe mottok problemløsende terapi (problem-solving therapy/PLT), den andre gruppen fikk støtteterapi (supportive therapy/ST) .

Begge gruppene opplevde en tydelig bedring i funksjonsevnen etter seks ukers behandling. Symptomene på depresjon avtok parallelt med reduksjonen i uførhet. PLT-gruppen hadde imidlertid bedre resultater etter tolv ukers behandling, sammenlignet med ST-gruppen. Effekten av behandlingen varte også lenger hos PLT-gruppen etter at studien var avsluttet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Ukens engelske artikkel: Is Electroconvulsive Therapy on Its Way Out? (Medscape.com)

Elektrokonvulsiv behandling brukes hovedsakelig ved alvorlig depresjon. Ill.foto: ImagineGolf, iStockphoto

After a US Food and Drug Administration (FDA) panel’s recommendation that electroconvulsive therapy (ECT) devices retain their high-risk class III classification, the American Psychiatric Association (APA) fears that the future of ECT for the treatment of severe, drug-resistant depression and other serious mental disorders is now in jeopardy.

If the FDA decides to follow the advice of its Neurological Devices Committee, it means that the 2 companies that currently manufacture ECT machines would have 30 months to submit a premarket approval to show that the devices are safe and effective.

The continued availability of this life-saving treatment in the long-term lies in the hands of the FDA…We’re pleased it wasn’t taken off the market instantly but if new trials are going to be required, it’s not clear who will fund them and whether they will in fact even be done.

ECT has been in use since before the FDA enacted new, more stringent laws for device approval, and psychiatrists fear that the logistics of conducting new trials will pose insurmountable problems for the manufacturers.

They also doubt whether data from any new trial would be sufficient to convince a subsequent advisory panel of the efficacy and safety of the devices, long considered by the APA to be life-saving.

Les hele artikkelen: Is Electroconvulsive Therapy on Its Way Out? (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Kompetansekaos på sykehusene (Sykepleien.no)

NSF mener at et systematisk arbeid med kompetanseutvikling ikke burde være et individuelt ansvar. Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto

Spesialisthelsetjenesten aner ikke hva de ansatte faktisk kan, og ikke hvor mye den bruker på kompetanseutvikling.

Kompetanseutviklingen lider i norsk spesialisthelsetjeneste. Det er i dag ingen total oversikt over ressursbruk knyttet til kompetanseheving. Man vet verken hvor mye ressurser som brukes, eller hvilke områder som prioriteres. Nøkkelkompetanse er i liten grad definert.

Dette er en av konklusjonene i rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge», som McKinsey&Company har laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Den norske legeforening. Utredningen inneholder i tillegg en beskrivelse av dagens situasjon, planer og mulige gevinster knyttet til investeringer innen bygg, medisinskteknisk utstyr og ikt. Når det gjelder investeringene i medisinskteknisk utstyr, er Norge på nivå med resten av OECD-landene. Men på de andre feltene henger vi tydelig etter.

Les mer: Kompetansekaos på sykehusene


Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Sjekk om terapien virker

CORE kan måle resultater av behandlingen. Foto: Jirsak, iStockphoto

Driver du med psykodynamisk eller kognitiv terapi? Du kan bruke testverktøyet CORE for å finne ut om terapien gir resultater.

Helsebiblioteket har samlet alle tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. De kan fritt skrives ut og brukes.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation består av tre deler, CORE-OM (Outcome Measure, mål for psykisk tilstand), CORE Vurdering for terapi, og CORE Avslutning av terapi. Til sammen gir de tre delene en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

Pasienten fyller selv ut CORE-OM. Testen kan brukes ved innledning og avslutning av terapi, og måler graden av endring i symptomer og plager fra start til avslutning av behandling. Man får ut en totalskår, og fire subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko (for skade på seg selv og andre). En kort skåringsmanual er vedlagt.

Pakken er til gratis bruk for alle. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utifra hva som passer best for den enkelte poliklinikk.

Norsk godkjent oversettelse ved prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø. Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

0

Gratis adgang til psykologtidsskrifter

Noen av tidsskriftene i PsycARTICLES
Dette er noen få av tidsskriftene i PsycARTICLES

Helsebiblioteket gir gratis adgang til 62 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen. Samlingen omfatter noen av verdens viktigste psykologitidsskrifter.

PsycARTICLES er en internasjonalt anerkjent samling tidsskrifter om psykoterapi, sosiale tiltak og andre emner innen psykologi. Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til samlingen.

Ved siden av fulltekst tilgang til selve tidsskriftene gis det også mulighet for å søke etter artikler på tvers i hele samlingen. Som bruker kan du abonnere på e-postvarsling eller RSS-feeds innen ditt fagområde. Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese PsycARTICLES. Fra mange arbeidsplasser i helsetjenesten vil du være automatisk logget inn, men hvis du vil lese artikler hjemmefra, må du være registrert som personlig bruker av Helsebiblioteket og innlogget .

Blant godbitene kan nevnes:

Resten finner du på PsycARTICLES.

0

ADHD-behandling gir arbeid (Dagens Medisin)

ADHD-diagnosen har til nå vært forbeholdt barn. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Pasienter som blir fanget opp og behandlet for ADHD i barndommen har økt sannsynlighet for å være i arbeid som voksne.

Sammenhengen mellom tidlig diagnostisering, oppfølging og arbeidsførhet i voksen alder var ett av funnene psykiater og overlege Anne Halmøy presenterte da hun disputerte for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

Halmøy la i sin forskning en stor del av fokuset på voksne med ADHD, en diagnose som tidligere var forbeholdt barn.

Hun fant høy grad av arbeidsuførhet og høy forekomst av andre psykiske lidelser og rusproblemer blant voksne med ADHD. Stemningssvingninger, som ellers er typisk ved bipolar lidelse, var vanlig forekommende og forbundet med nedsatt fungering i yrkeslivet.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑