Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

mars 2011

ADHD: Metoden avgjør diagnosen (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Impulsive og urolige barn har ikke nødvendigvis ADHD. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

Små metodiske forskjeller gir store forskjeller når en vil undersøke utbredelsen av ADHD. Forekomsten er kanskje lavere enn man har trodd.

– Jeg ville vite hvor vanlig ADHD egentlig er i barnebefolkningen, og var nok litt naiv da jeg startet forskningen min, smiler Anne Karin Ullebø. I dag vet hun at nettopp dette er kjernen: Feilkildene er så mange at det er vanskelig å anslå antallet i en befolkning som har ADHD. Dette er en heterogen gruppe som defineres på forskjellige måter i ulike studier, og definisjonsforskjellene er også store mellom forskning og klinikk.

– Det forskes mye på tester, men det finnes ingen tester i dag som sikkert kan slå fast om man har ADHD eller ikke, poengterer Ullebø, som ble overrasket over at små metodiske forskjeller i undersøkelsene kunne gi så ulike resultater.

Det handler jo om symptomer som ikke er uvanlige blant barn flest: uro, impulsivitet, oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet.

– Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom noe vi mener er en vedvarende tilstand, altså ADHD, og det som er resultat av påkjenninger barnet har i en periode. I klinikken trengs det omfattende utredninger for å avgjøre dette, sier Ullebø. Før man kan sette en ADHD-diagnose, må man ha utelukket at symptomene skyldes andre ting.

Les mer: Metoden avgjør diagnosen

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du M.I.N.I., GAF og HONOS

bilde av test
Noen tester kan brukes for flere problemer. Ill.foto: sxc.hu

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester – hjelpemidler for å vurdere blant annet symptomer. Du finner lenkene til testene under. Testene er oversatt til norsk.

Hukommelsen kan svikte hos alle. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du deg at du har husket å spørre om og vurdere alt som er viktig i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer, tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GAF, Skåringsmanual for GAF, HONOS

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser (i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet) i henhold til diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0, og i denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I Plus er også rusmisbruk er med i Plus. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. der hvor mer omfattende diagnostikk trengs.

GAF (Global Assessment of Functioning): brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GAF fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy og skåringsmanual er lagt ut på Dagbehandlingsnettverkets nettsider.

HONOS (Health Of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Tar også for seg (veldig kort) generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruks ligger i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets liste over generelle tester

0

Er Aspergers syndrom blitt vanligere? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Studier viser en markert økt forekomst av diagnosen Aspergers syndrom. Økt oppmerksomhet og endret diagnosepraksis er én forklaring, men er det noe mer? Hva vet vi, og hva vet vi ikke om Aspergers syndrom?


Forekomsten av autisme er økende. I Sør-Trøndelag økte forekomsten av Aspergers syndrom, som er en autismespekterforstyrrelse, betydelig fra 2005 til 2008. Det viser en studie Bernhard Weidle og medarbeidere har gjort: i 2005 hadde 70 barn og ungdom diagnosen Aspergers syndrom, mot 121 i 2008.

Er denne økningen reell, eller skyldes den endret praksis og økt oppmerksomhet om tilstanden?

– Konklusjonen er at vi ikke vet med sikkerhet om autismespekterforstyrrelser er lidelser i reell økning eller om økningen bare skyldes endret praksis og økt oppmerksomhet. Hvis det er en reell økning, vet vi ikke hva det skyldes, skriver barnepsykiater og forskningsleder Eili Sponheim på lederplass.

Tidsskriftets web-TV har snakket med Eili Sponheim, og også møtt Audun Traagstad, som har diagnosen Aspergers syndrom.

 

0

Parforholdet gir mest angst og depresjon ved graviditet (Dagens Medisin)

- Kvinner som har et godt parforhold, vil være i stand til å takle mer belastning på andre områder uten å bli engstelige og deprimerte, sammenlignet med kvinner som er misfornøyd med parforholdet. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Lav tilfredshet med parforholdet er den absolutt viktigste risikofaktoren for angst eller depresjon i graviditeten. Dette kommer frem i en studie som spesialist i klinisk psykologi Gun-Mette B. Røsand og fire kolleger nå har fått forhåndspublisert på nett i tidsskriftet BMC Public Health.

Røsand, som arbeider i divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, har i studien benyttet informasjon fra over 50.000 gravide kvinner som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Lav tilfredshet med parforholdet, jobbstress, mistrivsel på jobb, fysisk sykdom hos mor og alkoholproblemer hos mor det siste året er de viktigste risikofaktorene for angst og depresjon i graviditeten. Risikofaktorene ble målt i uke 17.

– Blant alle de 37 faktorene vi undersøkte, utgjorde mistilfredshet med parforholdet den viktigste risikoen for å bli engstelig eller deprimert under graviditeten, sier Røsand, ifølge Folkehelseinstituttet.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Ingen fordeler ved tvangsbehandling utenfor institusjon (Utvalgt artikkel)

Tvangsbehandling utenfor institusjon skal bare velges dersom dette er til det beste for pasienten, ifølge loven om tvungent psykisk helsevern. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Tvangsbehandling utenfor institusjon for pasienter med alvorlige psykiske lidelser brukes i flere land i verden. Men fungerer det bedre enn standard behandling? Forskere mener nei.

Det hersker uenighet om tvangsbehandling utenfor institusjon er et godt alternativ for alvorlig psykisk syke. Spørsmålet er om slik behandling fører til bedre livskvalitet for pasientene, og om det blir færre innleggelser og bedre kliniske resultater.

I en ny Cochrane-oversikt fastslår forfatterne at de ikke finner nevneverdig forskjell mellom tvangsbehandling utenfor institusjon og standard behandling når det gjelder kliniske resultater og livskvalitet hos pasientene.

Studien viser imidlertid en tendens til at pasienter som mottar tvungen behandling utenfor institusjon, har mindre risiko for å bli ofre for vold og andre kriminelle handlinger, sammenlignet med pasienter som ikke mottar slik behanding.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.



0

Kritiserer oppfølgingen av pasientene (Dobbeltdiagnose.no)

– Bortkastet med behandling dersom pasientene skrives ut til ingen ting etterpå. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

En ny rapport viser at mange pasienter med rusproblemer også får behandling innen psykisk helsevern. – Hva nytter det når pasienten ikke har noe å komme hjem til etter behandling? spør Jon Storaas, leder for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO).

En tredjedel av pasientene som fikk behandling for rusmiddelmisbruk i 2009, mottok også behandling innen psykisk helsevern. Det kommer fram i en ny rapport om rusbehandlingstilbudet i Norge.

Dette er første gang det er kartlagt hvordan pasienter innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) også mottar behandling innen psykisk helsevern.

Funnene viser hvor mange av pasientene som får hjelp fra både psykisk helsevern og rus:

30 prosent av alle pasienter som mottok behandling for rusproblemer fikk også behandling innenfor psykisk helsevern for voksne.

Blant døgnpasientene fikk mer enn 40 prosent et behandlingstilbud fra begge sektorene.

45 prosent av pasientene mellom 18 og 22 år fikk behandling begge steder, mens for de eldste pasientene var andelen under 20 prosent.

Over 40 prosent av ruspasientene som fikk behandling i psykisk helsevern ble innlagt på sykehus. Oppholdet var imidlertid kortere sammenlignet med andre pasienter.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Stemningsstabiliserende kan redusere aggresjon (Utvalgt artikkel)

I DSM-IV klassifiseres periodisk eksplosivitet under impulskontrollforstyrrelser. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Enkelte stemningsstabiliserende medisiner  har god effekt ved eksplosiv og ekstrem aggresjon, viser en ny metaanalyse. Det gjelder imidlertid ikke alle medikamenter av denne typen.

Tilstanden er ikke kategorisert i ICD-10, men DSM – IV kaller det periodisk eksplosivitet: Gjentatte episoder med eksplosiv og ekstrem aggresjon hos personer som ikke er diagnostisert med noen annen psykisk lidelse. Kan legemidler som brukes ved andre typer lidelser, så som bipolar lidelse, ha effekt hos personer som lider av periodisk eksplosivitet?

Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse; en gjennomgang av ti studier der stemningsstabiliserende midler som karbamazepin/okskarbazepin, fenytoin og  litium blir sammenlignet med placebo.

Studiene hadde i alt 489 deltakere, som alle var voksne mennesker uten nedsatt kognitiv funksjon, organiske psykiske lidelser eller psykose. Alle led av periodisk eksplosivitet.

Resultatene av metaanlysen viser at karbamazepin/okskarbazepin, fenytoin og  litium har tydelig god effekt ved periodisk eksplosivitet, sammenlignet med placebo.  Andre typer stemningsstabiliserende medikamenter gir derimot ikke de samme gode resultatene.

Forskerne advarer mot bias (skjevheter) i en del av studiene, og understreker behovet for videre forskning på området.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Søk prosjektmidler gjennom Rådet for psykisk helse

Hvert år deler Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering ut ca. 200 millioner kroner innen forebygging, forskning og rehabilitering innen helsefeltet. Rådet for psykisk helse er en av de største mottakerne av midler fra Extrastiftelsen.

Om du velger å søke om midler gjennom Rådet for psykisk helse vil du få: Rådgiving i søknadsskrivingen, praktisk veiledning med søknadsskjema og vedlegg og god oppfølging dersom du får midler. Øk sjansene dine for å få tildeling ved å diskutere søknaden din med oss før du sender den inn. Neste søknadsmulighet har frist 10. mai 2011.

Ikke alle kan søke direkte til Extrastiftelsen. I Extrastiftelsens retningslinjer heter det:

Frivillige organisasjoner med helserelaterte formål og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner kan søke om midler til prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning.

Frivillighetssentraler, skoler, kommuner, universiteter, sykehus og mange andre, som ikke innfrir disse kravene, kan søke gjennom Rådet for psykisk helse på midler fra Extra dersom prosjektet handler om psykisk helse.

Les mer: Søk prosjektmidler gjennom Rådet for psykisk helse

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑