Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

21. februar 2011

Kompetansekaos på sykehusene (Sykepleien.no)

NSF mener at et systematisk arbeid med kompetanseutvikling ikke burde være et individuelt ansvar. Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto

Spesialisthelsetjenesten aner ikke hva de ansatte faktisk kan, og ikke hvor mye den bruker på kompetanseutvikling.

Kompetanseutviklingen lider i norsk spesialisthelsetjeneste. Det er i dag ingen total oversikt over ressursbruk knyttet til kompetanseheving. Man vet verken hvor mye ressurser som brukes, eller hvilke områder som prioriteres. Nøkkelkompetanse er i liten grad definert.

Dette er en av konklusjonene i rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge», som McKinsey&Company har laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Den norske legeforening. Utredningen inneholder i tillegg en beskrivelse av dagens situasjon, planer og mulige gevinster knyttet til investeringer innen bygg, medisinskteknisk utstyr og ikt. Når det gjelder investeringene i medisinskteknisk utstyr, er Norge på nivå med resten av OECD-landene. Men på de andre feltene henger vi tydelig etter.

Les mer: Kompetansekaos på sykehusene


Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Sjekk om terapien virker

CORE kan måle resultater av behandlingen. Foto: Jirsak, iStockphoto

Driver du med psykodynamisk eller kognitiv terapi? Du kan bruke testverktøyet CORE for å finne ut om terapien gir resultater.

Helsebiblioteket har samlet alle tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. De kan fritt skrives ut og brukes.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation består av tre deler, CORE-OM (Outcome Measure, mål for psykisk tilstand), CORE Vurdering for terapi, og CORE Avslutning av terapi. Til sammen gir de tre delene en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

Pasienten fyller selv ut CORE-OM. Testen kan brukes ved innledning og avslutning av terapi, og måler graden av endring i symptomer og plager fra start til avslutning av behandling. Man får ut en totalskår, og fire subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko (for skade på seg selv og andre). En kort skåringsmanual er vedlagt.

Pakken er til gratis bruk for alle. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utifra hva som passer best for den enkelte poliklinikk.

Norsk godkjent oversettelse ved prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø. Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

0

Gratis adgang til psykologtidsskrifter

Noen av tidsskriftene i PsycARTICLES
Dette er noen få av tidsskriftene i PsycARTICLES

Helsebiblioteket gir gratis adgang til 62 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen. Samlingen omfatter noen av verdens viktigste psykologitidsskrifter.

PsycARTICLES er en internasjonalt anerkjent samling tidsskrifter om psykoterapi, sosiale tiltak og andre emner innen psykologi. Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til samlingen.

Ved siden av fulltekst tilgang til selve tidsskriftene gis det også mulighet for å søke etter artikler på tvers i hele samlingen. Som bruker kan du abonnere på e-postvarsling eller RSS-feeds innen ditt fagområde. Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese PsycARTICLES. Fra mange arbeidsplasser i helsetjenesten vil du være automatisk logget inn, men hvis du vil lese artikler hjemmefra, må du være registrert som personlig bruker av Helsebiblioteket og innlogget .

Blant godbitene kan nevnes:

Resten finner du på PsycARTICLES.

0

ADHD-behandling gir arbeid (Dagens Medisin)

ADHD-diagnosen har til nå vært forbeholdt barn. Ill.foto: NWphotoguy, iStockphoto

Pasienter som blir fanget opp og behandlet for ADHD i barndommen har økt sannsynlighet for å være i arbeid som voksne.

Sammenhengen mellom tidlig diagnostisering, oppfølging og arbeidsførhet i voksen alder var ett av funnene psykiater og overlege Anne Halmøy presenterte da hun disputerte for sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

Halmøy la i sin forskning en stor del av fokuset på voksne med ADHD, en diagnose som tidligere var forbeholdt barn.

Hun fant høy grad av arbeidsuførhet og høy forekomst av andre psykiske lidelser og rusproblemer blant voksne med ADHD. Stemningssvingninger, som ellers er typisk ved bipolar lidelse, var vanlig forekommende og forbundet med nedsatt fungering i yrkeslivet.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Kognitiv atferdsterapi hjelper etter mild hjerneskade (Utvalgt artikkel)

Post-kommotionelt syndrom kan være en belastende tilstand. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Mild traumatisk hjerneskade eller post-kommotionelt syndrom kan ramme mennesker etter hjernerystelse. Tilstanden kan behandles med psykologiske tilnærminger, i motsetning til hva man har trodd tidligere.

Post-kommotionelt syndrom er betegnelsen på den komplekse, og omdiskuterte, kombinasjonen av fysiske, kognitive og emosjonelle symptomer som assosieres med mild hjerneskade. Symptomene kan oppstå etter hjernerystelse, og også etter mer alvorlige former for traumatisk hjerneskade. En effektiv, kunnskapsbasert behandlingsstrategi har manglet – så langt.

I en ny studie har forfatterne for seg resultater fra undersøkelser der fire ulike tiltak er blitt testet hos personer med post-kommotionelt syndrom: Kognitiv atferdsterapi, pasientinformasjon, trygging (reassurance) og opplæring, rehabilitering med psykoterapeutiske elementer, og meditasjon og avspenningsteknikker.

Studien slår fast at kognitiv atferdsterapi kan ha god effekt hos pasienter med post-kommotionelt syndrom. Pasientinformasjon, trygging (reassurance) og opplæring viser seg å være mindre effektivt enn tidligere antatt, og forfatterne finner begrenset dokumentasjon for at de øvrige tiltakene har noen målbar effekt på tilstanden.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

ME-sykdommen, familien og legene (Dagens Medisin)

Sykdom eller simulering? ME rammer både voksne og barn. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Med rette har det vært spekulert, synset og følt omkring denne tilsynelatende gåtefulle sykdommen. Nå ser det heldigvis ut til at man får mer kjøtt på bena og etiologien ser ut til å komme seg over spekulasjonsstadiet.

Dette er bra, og samtidig litt trist. Bra, fordi disse pasientene fortjener å bli tatt på alvor og litt trist fordi man må ha laboratorieprøver, røntgenbilder eller andre naturvitenskapelige holdepunkter for at en sykdom er en sykdom.

Legene har vært skeptiske til denne formodede «funksjonelle» lidelsen. Er det virkelig en sykdom? Simulerer pasienten? Er det slik at pasienten lurer oss?

Ingen liker å bli lurt. Derfor er det viktig å undersøke saken så grundig vi kan, før merkelappen simulant, hypokonder eller hysteriker blir limt fast i pannen på vårt medmenneske.

To søstre er mine pasienter. Den ene er tolv, den andre er syv år. Begge er så syke at de bare sporadisk kan møte på kontoret. I tillegg er en av foreldrene ME-syk. Diagnosen er ikke stilt av meg eller av fastlegen, men av en av landets ledende eksperter på området, en ordentlig, skikkelig indremedisiner med lang fartstid og stor troverdighet i det medisinske systemet.

Hvorfor er disse personene sendt til psykiater? Fordi man ønsket en psykiatrisk utredning. Det kunne jo være at det var psykiatri, alt sammen.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Rusinstitusjonene svake på behandling av psykiske og fysiske plager (Kunnskapssenteret)

Mange møter en tøff hverdag når de kommer ut fra rusinstitusjonen. Foto: elusivemuse, iStockphoto

Pasienter ved institusjoner innen rusbehandling opplever at de blir møtt med respekt. Men de er lite tilfreds med behandlingen av psykiske og fysiske plager, og ettervernet skårer svakt. Det viser en pilotundersøkelse fra Kunnskapssenteret.

Det er første gang en omfattende pasienterfaringsundersøkelse er gjennomført ved ulike rusinstitusjoner i Norge.

– Hensikten har vært å finne ut hva pasientene er mer eller mindre fornøyd med i forhold til tilbudet de mottar, sier forsker Kari Aanjesen Dahle ved Kunnskapssenteret, som har ledet prosjektet.

Undersøkelsen viser at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. I begge helseregionene svarte over 50 prosent at de ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfreds med tilgangen på psykolog.

Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Her svarte rundt 30 prosent i begge helseregionene at de ikke i det hele tatt eller i liten grad hadde fått hjelp.

Les hele saken her

0

Hjernetrim kan hjelpe eldre (Utvalgt artikkel)

Kognitiv trening skal styrke konsentrasjonen og hukommelsen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Bedre hukommelse, større konsentrasjon, raskere tankegang : Kan kognitiv trening gi gode resultater hos eldre? Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse.

Tidligere studier har antydet at hjernetrening har positiv effekt på den kognitive funksjonsevnen hos eldre, både hos friske personer og hos personer med mild kognitiv svikt.

En gruppe forskere spør imidlertid om dette stemmer.  En ny metaanalyse gir en generell oversikt over hvordan, eller om, kognitiv trening virker.

Metaanalysen omfatter data fra blant annet Cochrane-biblioteket, Medline og Pubmed.

Forskerne konkluderer med at kognitiv trening synes å ha positiv effekt på den kognitive funksjonsevnen hos eldre. Studien viser imidlertid at effekten er begrenset og vanskelig å måle, men forfatterne utelukker ikke at lengre og mer intensive tiltak kan gi bedre og mer langvarige resultater.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑