Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Month

januar 2011

Lysterapi hjelper mot depresjon året rundt (Utvalgt artikkel)

Behandling med hvitt lys kan gi bedre livskvalitet. Ill.foto: JJRD, iStockphoto

Lysterapi hjelper mange som lider av sesongavhengig depresjon. Nå viser det seg at denne enkle terapiformen også kan hjelpe eldre som lider av klinisk depresjon –  året rundt.

Depresjon forekommer relativt hyppig blant eldre mennesker, og kan være en svært funksjonshemmende lidelse. Eldre med depresjon har i tillegg ofte døgnrytmeforstyrrelser.  En gruppe forskere ønsket å finne ut om lysterapi kan ha effekt på søvnrytmen, hormonproduksjonen og stemningsleiet hos disse pasientene.

Åtti personer over seksti år med diagnosen klinisk depresjon deltok i studien. Én gruppe fikk en times behandling med hvitt lys hver morgen i tre uker; kontrollgruppen fikk behandling med svakt rødt lys.

Resultatene i lysterapi-gruppen var positive: Bedre søvn, lettere sinnsstemning, og økt produksjon av melatonin. Den gode effekten av lysterapien viste seg å vare også etter at behandlingen var avsluttet.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Skriv ut brosjyrer om panikklidelse

Skremt mann
Panikkanfall mistolkes ofte som hjerteproblemer. Ill.foto: Cybernesco, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om panikklidelse (panikkangst, panikkanfall) . Du finner lenke til brosjyren nedenfor.

Panikkangst er en ganske vanlig lidelse hos unge mennesker. Den oppstår ofte seint i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene.  Panikkangst kjennetegnes ved gjentatte panikkanfall over en måneds tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Den kjennetegnes også av angst for konsekvensene av disse anfallene.  Anfallene, som gjerne omfatter kraftige fysiske og psykiske symptomer, kan utløses av spesifikke årsaker, eller de kan komme helt overraskende. Når man har panikklidelse med agorafobi, vil man gjerne prøve å unngå situasjoner som kan utløse panikkfølelsen.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om panikklidelse.

Du finner brosjyren her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ble avkledd foran kollegaene (Dobbeltdiagnose.no)

 

– Det er tøft å blottstille sin faglige standard på video foran kollegaene, sier rådgiver Jim Åge Skarli. Foto: Privat

Samtalene mellom behandler og pasient ble tatt opp på video for å vise de ansattes holdninger og kunnskap. – Det er skummelt når du blottstilles slik for kollegaene dine, kommenterer psykiater Finn Skårderud.

Videoopptak og rollespill ble tatt i bruk da ansatte ved Familieenheten ved Hov i Land, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, skulle endre innhold i behandlingsopplegget. De skulle også bygge en ny plattform for organisasjonen.

Institusjonen ligger under Sykehuset Innlandet (SI) og het tidligere Statens klinikk for narkomane.

Da klinikken ble en del av spesialisthelsetjenesten i SI for vel fem år siden, ble arbeidet underlagt nye lover, blant annet Lov om psykisk helsevern.

Som del av spesialisthelsetjenesten ble det også nødvendig med en medisinskfaglig tilnærming, i tillegg til den sosialfaglige som allerede var etablert i institusjonen.

Familieenheten tok i 2007 i bruk fagutviklingsprosjektet Jakten på den trygge base. Målet var å lage et mentaliseringsbasert behandlingsopplegg med ulike terapeutiske grupper, miljø- og individualterapi.

Å lage opplegget krevde teoretisk kompetanse og terapeutiske ferdigheter for alle ansatte i enheten.

Les mer: Ble avkledd foran kollegaene

Hyperseksualitet – er det en diagnose? (blogg ved psykolog Svein Øverland)

Sexavhengighet, eller bare sterk seksualdrift? Ill.foto: Stockphoto4u, iStockphoto

Diagnostikk av psykiske lidelser tar utgangspunkt enten i ICD-systemet eller DSM-systemet. En av de diagnostiske gruppene som det har vært mest diskusjon om, er avsnittet om seksuelle forstyrrelser. Der foreslåes Hyperseksualitet som ny diagnose.

I Norge kjenner vi til fenomenet først og fremst gjennom sladdernyheter om at den og den profilerte kjendisen er innlagt for avvenning på sexklinikk. I det siste har fenomenet blitt tatt opp i forbindelse med Tiger Woods-saken.

Mange ler, mange ler ikke. På den ene siden står personer som hevder at man sykeliggjør og diagnostiserer normalvariasjon av seksualitet. På den andre sider står personer som opplever at disse pasientene er ofre for en lidelse de selv gjerne ønsker å kontrollere.

Les hele blogginnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Her finner du tester for søvnforstyrrelser

Kvinne som prøver å sove
Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Foto: Spanishalex, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser. De kan fritt skrives ut.

Utredning og behandling av søvnforstyrrelser byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Overgangstiltak kan forhindre nye selvmordsforsøk (Utvalgt artikkel)

Mellom 6000 og 8000 mennesker er årlig i kontakt med norsk helsevesen etter selvmordsforsøk. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Hvordan kan man best hjelpe et ungt menneske som forlater psykiatrisk akuttavdeling etter et selvmordsforsøk? Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse.

En gruppe forskere gikk gjennom data fra bla Medline og Cochrane-biblioteket for å finne den type intervensjon som best reduserer gjentatte selvmordsforsøk blant unge etter akuttinnleggelse. Forfatterne kategoriserte de ulike typene tiltak i tre grupper:

* Tiltak ved akuttavdeling (ED-based delivery)

* Ettervern (Postdischarge delivery)

* Overgangstiltak (ED transition interventions)

Metaanalysen konkluderer med at overgangstiltak later til å være den mest effektive intervensjonen når det dreier seg om unge mennesker. Ved denne type tiltak er antallet gjentatte forsøk redusert, og pasientene som har fått en slik oppfølging, har økt sjanse for å fullføre psykiatrisk etterbehandling.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mange kroniske smertepasienter føler skam over å ha en "uforklarlig" sykdom. Ill.foto: diego_cervo, iStockphoto

Pasienter med kroniske muskelsmerter har uttalte plager til tross for normale funn. At plagene oppfattes som uforklarte, betyr imidlertid ikke at de er uforklarlige. Nyere forskning gir god innsikt i hvordan kroppslige og mentale prosesser og livsbetingelser er tett sammenvevet med hverandre. Dette gir mulighet for forståelse og endring av forhold som påvirker sårbarhet og motstandskraft.

Materiale og metode. I artikkelen presenteres en sammenfatning av teoretiske perspektiver, empiriske funn og kliniske erfaringer og drøfting av hvordan dette kunnskapsgrunnlaget kan omsettes til klinisk praksis.

Resultater. Belastninger kan føre til dysregulering via spinal sensitivering og vedvarende stressaktivering. Psykonevroimmunologi beskriver hvordan subjektive erfaringer, emosjoner, kognitive funksjoner, nervesystem og stressfysiologiske responser samvirker for å gjenopprette balanse via komplekse signalsystemer. Forløpet påvirkes av emosjonelle og kognitive prosesser, avhengig av individuell sårbarhet og styrke.

Fenomenologiske perspektiver fokuserer på livsbetingelser, mening og tolkning av kroppslige signaler. Ved å anerkjenne pasientens erfaringer kan vi skape nye dialoger, forebygge kampen om definisjonsmakten og flytte fokus fra skam til mestring.

Les mer: Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ny viten om AD/HD (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det kan være ekstra vanskelig å vente på belønning for barn med AD/HD. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

Drøyt 5 % av barn og ungdom har AD/HD. Mye tyder på at dagens diagnosekriterier overser noen områder som barn med denne sykdommen strever med, blant annet det å regulere egne følelser, eller å måtte vente på en belønning.

Det sier spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Kerstin J. Plessen.

Svikt i kognitive funksjoner har lenge vært ansett å stå sentralt i utviklingen av sykdommen, men nyere forskning tyder på at også svikt i følelsesregulering og motivasjon er sentralt. Det er nyere nevrobiologisk forskning med bruk av EEG og funksjonell MR som tyder på denne sammenhengen. Sentralt står endofenotyper, en arvelig og målbar egenskap i hjernen.

– Med denne kunnskapen er man bedre i stand til å forklare de problemene disse pasientene strever med i hverdagen. For det enkelte barn, og også for behandlerne som skal kartlegge deres problemer, kan det bety at man ikke kun skal se på de tradisjonelle områdene som man vet at barn med AD/HD strever med, som f.eks hemning av automatiske svar eller problemer med å planlegge. Man bør også se på funksjoner som f.eks belønning, for vi vet at  barn med AD/HD har vanskelig for å vente på en belønning, sier Plessen.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com.

Up ↑