Mange nordmenn har kroniske sjukdomar som diabetes, kols, hjarte- og karsjukdomar, muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar. I tillegg aukar delen som har overvekt og fedme – faktorar som gir høgare risiko for dårleg helse og livskvalitet.
– Mange av desse helseutfordringane kan førebyggjast og handterast dersom den enkelte får god rettleiing og støtte. Rapporten viser at dei kommunale frisklivssentralane når høgrisikogrupper og personar med samansette helseutfordringar, og er eit effektivt tilbod som vi meiner bør styrkjast, helsedirektør Cathrine M. Lofthus
ARFID innebærer at man er svært restriktiv med hva man spiser.
Kunnskap om ARFID er sentralt for å fange opp en lite kjent pasientgruppe og tilby dem riktig behandling.
Terje Fladvad
Avoidant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID), eller unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, er den yngste og minst kjente av spiseforstyrrelsene. Artikkelen tar for seg sentral kunnskap om diagnosen med utgangspunkt i en kasuistikk som beskriver en ung mann med en mangeårig udiagnostisert ARFID.
Kasusbeskrivelse
En 26 år gammel mann ble henvist til DPS med langvarige mageplager, angst og lettere depressive symptomer. Matinntaket bestod nesten utelukkende av chicken nuggets, og han drakk kun vann. Pasienten hadde falt ut av videregående skole, aldri vært i jobb eller hatt bistand fra Nav, og levde et isolert og inaktivt liv hos faren.
I henvisningen var det spørsmål om angstlidelse, personlighetsforstyrrelse og autismespekterlidelse. En søknad til DPS med samme problematikk tre år tidligere var blitt avvist. Som barn var han frisk, men småspist, kresen og tynn.
Synet, lukten, konsistensen og smaken av flere typer mat vekket vemmelse og kunne føre til at han brakk seg. Det var mat som yoghurt, bløte bær, blandinger av bær og krem, syltetøy og smaker av hvitløk, chili, karri og sennep m.m. Noen typer mat kunne han klare hver for seg, men ikke samtidig, og spesielt ikke i blandinger. Hans mor hadde hatt liknende utfordringer med mat i sin barndom.
Metoden kan trolig gi foreldre en mindre negativ oppdragerstil, ifølge en systematisk oversikt. Ill. foto: Colourbox.
Emosjonsfokusert foreldreveiledning kan gi positive effekter for barn og foreldre. Dette gjelder blant annet barns emosjonelle kompetanse og adferd, samt foreldres oppdragelsespraksis, foreldrestil og psykiske velvære. Det viser en systematisk oversikt fra 2023.
Asker kommune ønsket å vite mer om effekten av foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK) gitt til foreldre med barn i barneskolen. Vi fant ingen systematiske oversikter som undersøkte TIK alene eller helt riktig aldersgruppe, og vi valgte derfor å omtale en systematisk oversikt som undersøkte flere forskjellige emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer (inkl. TIK) til foreldre med barn 0-7 år. Denne forskningsomtalen inngår som en del av en mini-metodevurdering om foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK).
Hovedbudskap
Den systematiske oversikten undersøkte effektene av ulike emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer gitt til foreldre med barn mellom 0-7 år, sammenlignet med en kontrollgruppe uten tiltak (f.eks venteliste). Utfallene som ble vurdert, var barnets emosjonelle kompetanse og adferdstilpasning, foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis (positiv og negativ), foreldrestil (positiv og negativ) og foreldrenes psykiske velvære.
Foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis går ut på å lytte og bekrefte barnets følelser (positiv) eller overse, bagatellisere eller unngå å møte barnets følelser (negativ), mens foreldrestil er et mer overordnet begrep som inkluderer generelle oppdragelsesmetoder som fremmer (positiv) eller begrenser (negativ) barnets utvikling og velvære.
Resultatene viser at:
Barn får
trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
muligens en positiv adferdstilpasning
Foreldre får
trolig en mindre negativ foreldrestil
muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
Fysisk aktivitet kan gi ti ekstra, friske leveår, ifølge Helsedirektoratet. Ill. foto.: Colourbox.
Nye tall viser kun en beskjeden økning i andelen voksne som oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet de siste 17 årene. Bare halvparten beveger seg i tråd med anbefalingene, og vi er langt unna målene som er satt.
– Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort potensial som ligger i å få folk i aktivitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:
– For individet vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen i snitt gi drøyt 10 ekstra friske leveår, økt livskvalitet, og mindre risiko for en rekke sykdommer. På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet.
Rådene har endret seg noe de siste årene. Derfor er det i den nye rapporten fra NIH gjort oppdaterte analyser hvor fysisk aktivitet er kartlagt med aktivitetsmåler. Dette gir et mer presist mål på aktivitetsnivået.
– Den oppdaterte rapporten gir oss unik, ny kunnskap om utbredelsen av helsefremmende fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre, sier Lofthus.
Rapporten viser at andelen som tilfredsstiller rådene samlet sett har økt med om lag 6 prosentpoeng i perioden 2008 til 2022, og at veksten stort sett skjedde i årene fra 2008-2014. Etter det har kurven flatet ut.
Helsetjenesten er ikke à jour med den digitale virkeligheten, ifølge forskerne. Ill. foto: Colourbox.
En ny systematisk oversikt og meta-analyse publisert og fritt tilgjengelig i Child Abuse & Neglect avdekker en alvorlig mangel på standardiserte medisinske og psykososiale oppfølgingsrutiner for barn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep på nettet.
Forskere ved Charité – Universitätsmedizin Berlin og Friedrich-Schiller-Universität Jena analyserte 53 studier fra nesten tre tiår for å finne ut hvordan unge ofre for seksuelt misbruk ivaretas i kliniske og terapeutiske sammenhenger.
Digitale utfordringer overgår klinisk praksis
Mens strukturerte intervensjoner ved tradisjonelle seksuelle overgrep mot barn (CSA) er godt dokumentert, fant forskergruppen ingen etablerte rammeverk for seksuelle overgrep på nettet (OCSA).
Søket måtte derfor utvides til å inkludere CSA fordi studier som utelukkende ser på OCSA, nesten ikke eksisterer. Studien advarer om at helsetjenesten ikke er ajour med den digitale virkeligheten, der overgrep kan skje gjennom sosiale medier, meldingsapper eller bildedeling .
Effektive terapier, men stor variasjon
Analysen fant ialt 17 medisinsk orienterte studier og 36 psykososiale studier som inkluderte barn opp til 17 år. Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), tilpassede CBT-formater, samt gruppe- og individuell terapi, fremstod som de mest effektive psykoterapeutiske tiltakene. En underanalyse av 31 studier viste en vektet gjennomsnittlig effektstørrelse på 1,14, noe som bekrefter betydelig behandlingseffekt – men også høy heterogenitet mellom studiene .
Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
En av de behandlingsmetodene som artikkelen framhever, er traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). Det er en kunnskapsbasert behandlingsmetode for barn og unge som har opplevd traumer og som strever med posttraumatisk stress. I Norge er det Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har ansvar for implementering av TF-CBT i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Om lag 75 prosent av landets BUPer implementerer TF-CBT.
Behov for rammeverk spesielt for online seksuelt misbruk
Kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak for tradisjonelle overgrep er godt, så studien understreker studien behovet for programmer tilpasset de særegne utfordringene ved seksuelle overgrep på nettet, som digital bevisføring, anonymitet for offeret og langsiktige psykiske følger av eksponering på nett.
– Uten målrettede retningslinjer risikerer fagfolk å stå uten verktøy til å hjelpe en hel gruppe ofre på riktig måte, skriver forskerne .
Tverrfaglig samarbeid og opplæring er avgjørende
Forskerne etterlyser videre samordnede, tverrfaglige tilnærminger som inkluderer medisinsk, psykologisk og digital, rettsmedisinsk kompetanse. De understreker også behovet for at fagopplæring innlemmer innhold spesifikt knyttet til OCSA, slik at klinikere kan gjenkjenne og håndtere slike saker på en forsvarlig måte.
Artikkelen avslutter med en tydelig oppfordring til internasjonalt samarbeid: Etter hvert som nettmiljøer blir stadig mer komplekse, må helsevesenet utvikles slik at det kan tilby kunnskapsbasert, traumeinformert og digitalt kompetent oppfølging for å beskytte de yngste ofrene for utnyttelse.
På flyktninger og innvandrer-sidene finner du retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og pasientinformasjon, men også det vi har valgt å kalle Ressurser på nett. Her har vi lagt kompetansesentre, pasientorganisasjoner og annet som ikke passer helt i de andre kategoriene.
32 prosent av 15-16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024. Ill.foto: Colourbox.
Etter historisk lave nivåer for bruk av alkohol og cannabis blant ungdom har pilene pekt oppover de siste fem årene. Andelen ungdom som drikker seg fulle har også økt i perioden 2019 til 2024, og det har vært en økning i andelen ungdom som oppgir skader og problemer som følge av alkohol- og cannabisbruk. Dette viser en ny rapport fra FHI.
Ifølge rapporten har trenden for alkohol- og cannabisbruk vært mer stabil for unge voksne, mens bruk av andre illegale rusmidler har økt for ungdom og unge voksne. Et risikofylt alkoholbruk er nært forbundet med bruk av illegale rusmidler blant unge.
– 32 prosent av 15–16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024, mot 26 i 2019. Andelen unge voksne i alderen 16–30 år som oppga alkoholbruk siste 4 uker var stabil på rundt 80 prosent, sier seniorforsker Elin K. Bye ved Folkehelseinstituttet.
– Cannabisbruk siste 12 måneder har økt blant ungdom, fra rundt 5 prosent i perioden 2007-2015 til 8 prosent i 2024. For unge voksne har andelen variert rundt 12,5 prosent, med unntak av en nedgang under pandemien. Vi fant også at ungdom og unge voksne med cannabiserfaring drikker betydelig oftere og mer sammenlignet med de uten slik erfaring, sier Bye.
Rapporten viser utvikling i bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom (15–16 år) og unge voksne (16–30 år) i Norge fra 1995 til 2024. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.
Forskerne stilte spørsmål om behandlingen var i tråd med hva pasientene ønsket hjelp med. Ill. foto: Colourbox.
Hva som er rett for den enkelte er individuelt og kan være komplekst. Tiltak kan skje på mange plan og på mange måter, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan, som er stipendiat ved UNN HF.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Dette er del av et prosjekt hvor vi så på erfaringer fra medikamentfri behandling for psykose og bipolar lidelse i Nord-Norge. Denne artikkelen rettet oppmerksomhet mot hvorfor mennesker ønsker denne type behandling, hvilke erfaringer de hadde fra før og hva de forventet. «Vi» er i denne sammenhengen professor Anne Høye, professor Valentina C. Iversen, førsteamanuensis Henriette Riley og meg selv.
– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?
– Vi hadde en semistrukturert intervjuguide laget i samarbeid med KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) med spørsmål de mente brukere av helsetjenestene var opptatt av. Det var blant annet flere spørsmål som gikk på recovery, om behandling var i tråd med hva en ønsket hjelp med, mestring, selvbestemmelse, samarbeid m.m. I tillegg la vi til spørsmål som gikk på tidligere erfaringer med behandling, blant annet medikamentell behandling.
– Hva fant dere?
– Vi fant at fem overskrifter kunne romme bakgrunnen for at mennesker ønsket å prøve medikamentfri behandling:
Erfaringer med medisinering (slik som dosering, nedtrapping, bivirkninger, samvalg).
Erfaringer knyttet til det å utvikle en lidelse/sykdom.
Erfaringer med behandling generelt (ikke bare medisinering, men andre faktorer).
Faktorer knyttet til det sosiale (familie, jobb m.m.).
Erfaring med hvordan en var møtt som barn/fra en var barn med hensyn til uttrykk og symptomer. Noen hadde blitt sett, men misforstått, andre var ikke sett tilstrekkelig.
