Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2025

Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinnelig lege med deprimert kvinnelig pasient
Retningslinjene anbefaler å unngå sykemelding så langt som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Fastlegers praksis og holdninger til sykmelding ved depresjon varierer mye, viser en ny studie.

Berit Horn Bringedal, Øystein Hetlevik

Fastleger må balansere mellom myndighetenes restriktive anbefalinger om sykmelding og pasientenes behov for støtte. Norske retningslinjer anbefaler å unngå sykmelding så langt som mulig ved mild til moderat depresjon. Samtidig blir vel 50 % av pasienter som kommer til lege med depresjon, sykmeldt, de aller fleste relativt kortvarig.

«Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding»

Studien, som omfattet 221 fastleger, viste at 67 % svært ofte eller ofte forsøkte å unngå sykmelding for en pasient med depresjon. Samtidig anså 68 % sykmelding som en del av behandlingen, og 16 % tok initiativ til å foreslå dette uten at pasienten selv tok det opp. Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding.

Blant fastlegene i studien var det 62 % som rapporterte at de svært ofte eller ofte oppfattet spørsmål om sykmelding som hovedårsak til at pasienter med depresjon oppsøkte dem. 46 % mente at pasientens ønske om sykmelding svært ofte eller ofte var uhensiktsmessig. Det var et klart samsvar mellom disse svarene, spesielt blant yngre fastleger. De aldersavhengige forskjellene kan skyldes ulik erfaring og hvordan dette påvirker tolkningen av retningslinjene.

Les hele saken: Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bestill digital manual for behandling av ROP-lidelser (NRAPP)

Liten pose med hvitt pulver skifter hender.
Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse ,og omvendt. Ill. foto: Colourbox.

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser. Her finner du informasjon og ressurser om temaet og du kan bestille den norske oversettelsen av IDDT-manualen.

Innholdet på denne siden er opprinnelig skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Innholdet ble forkortet og tilpasset før det ble overført fra NKROP sine nettsider i februar 2025.

Hva er IDDT?

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser. ROP-lidelser ROP-lidelser betyr at det er en samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser.

Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse og omvendt. Både psykiske lidelser og ruslidelser kan skape utfordringer på mange områder av livet. Eksempler på dette er utfordringer i relasjon til andre eller problemer knyttet til bolig, økonomi, jobb og utdanning eller fritidsaktiviteter. I tillegg kan man ha en økt risiko for å bli lagt inn på sykehus og å bli underlagt tvangsbehandling.

Mange mennesker med ROP-lidelse har en dårligere fysisk helse enn befolkningen generelt. Vi vet at jo mer alvorlige symptomer, desto større risiko for å oppleve vansker på flere livsområder. Mange personer med ROP-lidelser har derfor behov for tjenester fra ulike deler av helse- og velferdstjenestene.

Les hele saken og bestill manualen her: Integrert behandling av ROP-lidelser (Oslo universitetssykehus)

0

Helsebibliotekets sider for psykoterapi oppdatert

Kvinnelig pasient hos mannlig psykolog
Det er mye nytt under oppsummert forskning om psykoterapi. Ill. foto: Colourbox.

Helsebibliotekets sider for psykoterapi har blitt gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. På sidene finner du nå både nye retningslinjer og den nyeste oppsummerte forskningen. 

Retningslinjer

Blant de nyeste finner du:

Oppsummert forskning

På oppsummert forskning er det nå lagt inn systematiske oversikter om psykoterapi brukt ved forskjellige somatiske sykdommer. For eksempel:

Skåringsverktøy

Norsk forening for kognitiv terapi har en liste med generelle skåringsverktøy. Ellers er CORE et nyttig verktøy for å vurdere effekt av terapi.

Pasientinformasjon

En relativt ny tjeneste er spesialisthelsetjenestens felles nettløsning. Der finner du vanlige sykdommer, behandling for dem og hvilke sykehus som utfører behandlingen. Der kan du blant annet finne sykehus som tilbyr psykoterapi.

Oppslagsverk

UpToDate har en oversikt over psykoterapier.

Ressurser på nett

Under ressurser på nett finner du foreninger, interesseorganisasjoner og institutter, men også Helsedirektoratets  ressursside for motiverende intervju, sykehus som tilbyr psykoterapi med mere.

Relevante søkeord: psykoterapi

0

Eksponeringsterapi for angst kan også redusere depresjon

engstelig ung mann
Mange som sliter med angst har også depresjon. Ill. foto: Colourbox.

En fersk og fritt tilgjengelig artikkel i tidsskriftet Behavioral Brain Research gir håp for pasienter med angst og depresjon. Eksponeringsterapi kan ha bredere effekt enn tidligere antatt.

Samsykelighet, altså samtidig forekomst av flere psykiske lidelser, er vanlig ved angstlidelser. Spesielt er kombinasjonen av angst og depresjon vanlig, noe som kan gjøre både diagnostisering og behandling ekstra krevende. Over halvparten av pasienter med én angstlidelse har også minst én annen angst- eller depresjonsdiagnose

Eksponeringsterapi virker bredt

<p»>Både tradisjonelle og nyere, såkalte transdiagnostiske behandlingsmodeller for angstlidelser bygger i stor grad på eksponeringsterapi. Eksponeringsterapi innebærer at pasienten gradvis utsettes for det som fremkaller frykt eller angst, med mål om å redusere unngåelse og fryktreaksjoner over tid.

Nyere studier gir nå overbevisende indikasjoner på at de gunstige effektene av eksponeringsterapi ikke bare gjelder for den spesifikke frykten man jobber med, men også kan overføres til andre, ubehandlede fobier. Dette betyr at en pasient som for eksempel behandles for edderkoppfobi, også kan oppleve mindre angst i helt andre situasjoner, som høydeskrekk, selv om disse ikke har blitt direkte adressert i behandlingen.

I tillegg tyder forskning på at eksponeringsterapi kan ha positiv effekt på depressive symptomer, ikke bare angst. Dette gir håp for pasienter med samsykelige lidelser, hvor tradisjonell behandling ofte har vært mindre effektiv.

Mulige mekanismer bak generalisering

Forskere peker på flere mulige mekanismer som kan forklare denne generaliseringen av behandlingseffekten:

  • Generalisering av svekket respons: Når fryktresponsen svekkes for én type stimuli, kan denne læringen overføres til andre lignende eller til og med ulike stimuli.
  • Økt tro på mestring (self-efficacy): Gjennom eksponering opplever pasienten mestring, noe som styrker troen på egen evne til å håndtere vanskelige situasjoner generelt.
  • Nevrobiologiske endringer: Studier viser at eksponeringsterapi kan føre til varige endringer i hjernens frykt- og læringssystemer, blant annet gjennom påvirkning av NMDA-reseptorer i amygdala.

Les hele artikkelen:  Treating anxiety comorbidity: Lessons from exposure generalization studies (Behavioral Brain Research)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: angst, fobier, komorbiditet, depresjon, samsykelighet

0

Satsning på Rask psykisk helsehjelp kan være lønnsomt (FHI)

Støtte i gruppeterapi
Folk som mottar rask psykisk helsehjelp, har større sjanse for å komme i arbeid. Ill. foto: Colourbox.

Å investere i Rask psykisk helsehjelp kan gi samfunnsøkonomiske gevinster. Det viser en ny studie fra FHI.

– Den økonomiske gevinsten kommer av at de som behandles i Rask psykisk helsehjelp har større sjanse for å være i vanlig arbeid uten å motta trygdeytelser. Det resulterer i høyere arbeidsinntekt og reduserte helseutgifter, sier Robert Smith, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Studien er publisert i Psychological Medicine og undersøker kostnad-nytte av det norske kommunale lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH), en tilpasning av det britiske Improving Access to Psychological Therapies (IAPT). Studien evaluerer RPHs innvirkning på arbeidsrelaterte utfall og bruk av helsetjenester ved hjelp av data fra en randomisert kontrollert studie med registerbaserte data.

Les hele artikkelen: Satsning på Rask psykisk helsehjelp kan være lønnsomt (FHI)

0

Overdoseselvmord fra medisiner på resept (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hånd tabletter bord
Mange overdoseselvmord skjer med medikamenter. Ill. foto: Colourbox.

Overdoseselvmord skyldes i første rekke inntak av reseptbelagte opioider og benzodiazepiner, ikke illegale opioider.

Mari Asphjell Bjørnaas

I USA har man siden 1990-tallet hatt en utstrakt markedsføring og forskrivning av opioider. Etter hvert ble opioider nærmest oppfattet som ufarlige smertestillende, og en eskalering av bruken fulgte (1). Dette førte til en «epidemi» av opioidavhengighet og -dødsfall, i et omfang vi ikke har sett i like stor grad i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke er påvirket av de samme strømningene. Undervurderer vi hvor farlige opioider og andre vanedannende medisiner er når vi forskriver dem? Overvurderer vi kontrollen vi har gjennom Reseptregisteret, e-resepter og universelle helsetjenester?

Nyman og medarbeidere viser i studien som nå publiseres i Tidsskriftet, at 94 % av alle som døde av overdoseselvmord i perioden 2016–21 hadde opioider i blodet (2). De viser også at det ikke er heroin og medikamenter brukt i legemiddelassistert rehabilitering som utgjør hovedproblemet, men heller andre opioider som må forskrives på resept. Vi kan ikke utelukke at noen av legemidlene er kjøpt illegalt og illegalt produsert eller illegalt omsatt ved at noen selger sine forskrevne medisiner. Men vi må ta innover oss at mange overdoseselvmord i Norge ser ut til å bli gjennomført med medisiner forskrevet for å hjelpe pasienten.

Antidepressiver ble også funnet ved 43 % av dødsfallene i denne studien, som kan passe med behandling for depressive lidelser, der økt selvmordsrisiko er kjent. Men hos de aller fleste overdoseselvmordene er det opiater og benzodiazepiner i blodet, og mye av dette er nok også forskrevet av leger: opiater først og fremst som smertelindring, benzodiazepiner mot angst og uro, i noen grad for søvn. Felles for disse medikamentgruppene er at de er avhengighetsskapende. Det finnes motgift mot begge medikamentgruppene. Likevel er det dette de dør av.

Les hele kommentaren: Overdoseselvmord fra medisiner på resept | Tidsskrift for Den norske legeforening

Les originalartikkelen: Toksikologiske funn ved overdoseselvmord 2016–21

0

Kronikk: Semisyntetiske cannabinoider – bort i hampen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung mann som ruller en joint
Semisyntetiske cannabinoider er rusmidler som kan gi utilsiktede forgiftninger. Ill.foto: Colourbox.

Økt produksjon av lovlig industrihamp i USA har ført til oppblomstring av semisyntetiske cannabinoider. Effektene ligner klassisk cannabis, men påvisning krever spesialmetoder.

Jørgen G. Bramness, Anne Line Bretteville-Jensen, Liliana Bachs, Merete S. Vevelstad

Det er viktig at helsepersonell har kjennskap til den nye rusmiddelgruppen av semisyntetiske cannabinoider. Dette er rusmidler som kan gi utilsiktede forgiftninger, også hos barn og dyr, men som ikke nødvendigvis påvises ved vanlige analysemetoder. Både i USA og europeiske land har bruken og tilgjengeligheten økt, og fortsatt tillater nærliggende land salg over disk.

I 2018 ble en ny lov om hampproduksjon vedtatt i USA (The farm bill). Det ble lovlig å fremstille hamp med < 0,3 % delta-9-tetrahydrocannabinol (Δ9-THC), det viktigste psykoaktive stoffet fra cannabisplanten. Siden alle naturlige cannabinoider dannes fra samme substratet i planten, vil lavere THC-innhold gi høyere innhold av cannabidiol (CBD), som ikke har psykoaktive virkninger (1). Et resultat av lovendringen ble dermed overproduksjon av cannabidiolrik hamp til bruk i enkelte helse- og velværeprodukter. Samtidig søkte hampprodusentene nye lovlige cannabidiolbaserte produkter de kunne selge. Cannabidiolrik hamp blir nå i økende grad brukt som prekursor for fremstilling av semisyntetiske cannabinoider, som har lignende psykoaktive effekter som Δ9-THC.

Les hele kronikken: Semisyntetiske cannabinoider – bort i hampen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑