Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill. foto: Colourbox.
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.
Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.
Norsk geriatrisk forening har, i tillegg til psykologiske tester, et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP(en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema forpårørendes vurdering av kjøreferdigheterher.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Nytt fra januar 2025 er at enkelte tester og manualer krever autentisering med HelseID. Disse er merket med hengelås. Ved å klikke på disse knappene, overføres du til ID-porten for autentisering.
Forskerne etterlyser økt bevissthet om pasienters opplevelse av tvang. Ill. foto: Colourbox.
En norsk studie publisert i Issues in Mental Health Nursing viser at pasienter som opplever høy grad av tvang under innleggelse i psykiatriske avdelinger, vurderer kvaliteten på behandlingen betydelig lavere enn pasienter som ikke opplever slik tvang.
Studien inkluderte 130 pasienter fra ulike psykiatriske avdelinger i Norge og undersøkte sammenhengen mellom pasientrapportert kvalitet på helsehjelp og graden av opplevd tvang. Resultatene viser at pasienter med høy opplevd tvang konsekvent vurderte kvaliteten på alle aspekter ved omsorgen som lavere – særlig når det gjelder medvirkning i behandlingen. Derimot var det ingen sammenheng mellom det å være formelt tvangsinnlagt og vurderingen av kvaliteten. Det var altså den subjektive opplevelsen av tvang, ikke selve tvangsvedtaket, som var avgjørende for hvordan pasientene opplevde kvaliteten på omsorgen.
Forskningen peker også på at bedre behandlingsresultater, pasientmedvirkning i planleggingen, og kunnskap om klagemuligheter var forbundet med høyere kvalitetsscore.
Studien fremhever behovet for økt bevissthet om pasienters opplevelser av tvang, uavhengig av juridisk status. For helsepersonell og beslutningstakere innebærer dette en påminnelse om at god behandling ikke bare handler om prosedyrer og lover – men også om hvordan pasienten opplever situasjonen. Forskerne understreker at arbeid med å redusere opplevd tvang og styrke pasientmedvirkning bør stå sentralt i kvalitetsforbedring av psykisk helsevern.
Ruskompass er tilpasset praksisfeltet og kan gjennomføres uten spesielle forkunnskaper. Ill. foto: Colourbox.
Nå har alle landets institusjonsansatte tilgang til opplæringsprogrammet RusKompass. Programmet er utviklet for å gi ansatte i barnevernsinstitusjoner grunnkompetanse til å forstå, forebygge og håndtere rusbruk blant unge.
Eskil Skjeldal
Bredt utviklet
Kurset er utviklet av Bufetat Region Midt-Norge, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge), Helse Midt-Norge, KORUS Midt, KORUS Bergen og Ressurssenter rus ved Bufetats region øst. Kurset er laget for å gi de som arbeider med barn og unge et grundig kompetansegrunnlag i arbeidet med ungdom og rusproblematikk:
Det er leder på institusjon som vurderer hvordan de ønsker å bruke opplæringsprogrammet ut fra en vurdering av medarbeidernes behov for kompetansen. Noen av modulene gir basiskunnskap, og andre gir mer utfyllende opplæring.
Tilpasset praksisfeltet
Programmet er tilpasset praksisfeltet og kan gjennomføres uten spesielle forkunnskaper. Det er bygget opp med en kombinasjon av tekster, videoer og refleksjonsoppgaver, slik at ansatte kan anvende kunnskapen direkte i sitt daglige arbeid. RusKompass består av ni digitale moduler, som skal gi økt grunnkompetanse i arbeid med rus. De første fire er tilgjengelig nå, de siste kommer til sommeren.
Tilgang til kurset
For å få tilgang til RusKompass må man registrere seg på Bufdirs kursportal (kursbufetat.weblogin.no) og melde seg på kurset. Hvis du ikke finner kurset etter at du har registrert deg, så er dette direktelenken til det (du bør være innlogget da). RusKompass er gratis og tilgjengelig for alle som ønsker økt kompetanse for å forstå, forebygge og håndtere rusbruk blant unge. For ytterligere informasjon kan du lese mer på kunnskapombarn.no eller se webinaret om RusKompass fra 2024 på YouTube.
Hyppigere timer kan bøte på utrygghet ved å tilrettelegge for økt støtte i kritiske faser. Ill. foto: Colourbox.
I psykisk helsevern er det lite valgfrihet og medbestemmelse når det gjelder hyppighet av timer. Høyere timefrekvens i behandling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er assosiert med økt symptomreduksjon (Gutner et al., 2016).
Trude Brynhildsvoll Auren, Julie Rendum Klæth & Andreas Gjerde Jensen
Intensive evidensbaserte behandlingsprogram for PTSD (definert som ≥1,5 sesjoner ukentlig) viser lavere frafall og tilsvarende behandlingsutfall sammenlignet med ordinær traumefokusert behandling (Hoppen et al., 2023; Sciarrino et al., 2020). Pasienttilfredsheten er høy, og behandlingseffekten vedvarer ved 12 måneders oppfølging (Ragsdale et al., 2020).
Både terapeuter og pasienter kan kvie seg for å snakke om traumer (Becker et al., 2004; van Minnen et al., 2010). Hyppigere timefrekvens kan bøte på utrygghet og unnvikelse ved å tilrettelegge for økt støtte i behandlingens kritiske faser. Intensivering kan derfor være særlig verdifullt i behandling av PTSD. Sherrill et al. (2020) fant at pasientenes opplevelse av rask bedring økte engasjement og motivasjon for behandlingen, og at det intensive formatet begrenset distraksjoner og unngåelse.
Design
Åpen studie av et intensivt behandlingsprogram for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i tredjelinjetjenesten.
Symptomer ble vurdert med selvrapport og diagnostisk intervju før, etter og ett år etter behandling (N = 35) og analysert med repeated measures ANOVA.
Pasientopplevelsen ble undersøkt med tematisk analyse basert på semistrukturerte intervjuer (n = 8).
Ved Regional enhet for traumebehandling (REFT), Nidaros DPS (distriktspsykiatriske senter), tilbyr vi behandling til pasienter med PTSD som tidligere har forsøkt traumebehandling uten å oppnå ønsket effekt. Inspirert av et døgnbasert intensivt behandlingsprogram i Nederland som har vist gode resultater (van Woudenberg et al., 2018), ønsket vi å teste ut programmet i et poliklinisk format. I det følgende vil vi oppsummere forskningsresultater basert på REFTs erfaringer med intensivbehandling for PTSD (Auren et al., 2021; Auren et al., 2022; Klæth et al., 2024; Thoresen et al., 2022).
Hovedfunn
Intensivbehandlingen for PTSD var et ønsket tilbud.
Pasientene rapporterte sterk og statistisk signifikant reduksjon i symptomer som vedvarte ved langtidsoppfølging.
Intensivering av behandling bidro ifølge pasientene til etterlevelse av behandlingsplan, bedret oppmøte og redusert unngåelse.
Pasientene opplevde at terapeutrotasjon styrket fokuset på eget behandlingsprosjekt og ga flere muligheter for læring.
Fysisk aktivitet og samhold i gruppa ble fremhevet av pasientene som viktige faktorer for gjennomføring.
Behandlingen prøver å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem. Ill. foto: Colourbox.
En ny systematisk gjennomgang av internasjonal forskning viser at mindfulnessbaserte behandlingsmetoder kan ha bedre langtidseffekt på å hindre tilbakefall i partnervold enn tradisjonelle tiltak som Duluth-modellen og kognitiv atferdsterapi (KAT). Dette melder Tidsskrift for Norsk psykologforening i en fersk artikkel.
ACT og ACTV viser størst effekt
Forskere har analysert seks studier der metoder som Acceptance and Commitment Therapy (ACT) og Achieving Change Through Value-Based Behavior (ACTV) ble sammenlignet med tradisjonelle behandlingstilnærminger. Resultatene viste at disse mindfulnessbaserte metodene reduserte risikoen for ny voldsovergrep betydelig mer enn tradisjonelle tiltak – spesielt blant deltakere som avbrøt behandlingen tidlig. Etter fem år hadde deltakere i ACTV-programmer færre nye dommer for vold enn de som fikk vanlig behandling.
MBSR og MBB like effektive som tradisjonell behandling
Mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR) og Mind-Body Bridging (MBB) viste også reduksjon i voldsutøvelse, men effekten var ikke større enn ved KAT eller Duluth-modellen. Likevel rapporterte deltakerne bedret psykisk helse og emosjonsregulering etter disse behandlingene.
Hvorfor virker mindfulness?
Ifølge studien kan forklaringen ligge i at ACT og ACTV i større grad tilpasses den enkeltes behov og risikofaktorer, som traumer eller rusproblemer. Behandlingene fokuserer også på å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem – noe som kan redusere impulsiv aggresjon.
Utdypende funn
ACTV ble i én studie gitt av tilsynsverger, noe som tyder på at effektiv behandling ikke nødvendigvis krever psykologspesialister.
Norske forhold: Kun én norsk studie (med MBSR) er inkludert. Den viste lik effekt som KAT, men flere norske undersøkelser trengs.
Begrensninger: De fleste studiene inkluderte kun menn, og mange deltakere ble idømt behandling. Funnene kan derfor ikke generaliseres til frivillige eller kvinner.
Veien videre
Forskerne understreker behov for flere randomiserte studier med lengre oppfølgingstid og standardiserte målemetoder. Effekten av mindfulnessbaserte tiltak i norsk kontekst bør utforskes nærmere, konkluderer artikkelen.
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.
Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.
Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.
For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.
Her kan du lære å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som ikke kan beskytte seg selv. Ill. foto: Colourbox.
TryggEst er kurs for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Nettkurset har 13 moduler, og modul 7 handler om vold og overgrep mot personer med høy alder.
Eskil Skjeldal
Forhindre, avdekke og håndtere vold
På dette kurset, som er utviklet av Bufdir, lærer du hvordan du kan forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Kurset, som ikke krever noen forkunnskaper, kan også være relevant for frivillige organisasjoner, bruker- og interesseorganisasjoner og studenter.
Hva lærer du?
Du lærer om tegn på vold og overgrep, både fysisk og psykisk vold, om seksuelle og økonomiske overgrep, nettovergrep, omsorgssvikt og menneskehandel. Alle modulene er rettet inn mot ulike grupper, som personer med utviklingshemming, personer med nedsatt funksjonsevne, fysisk eller psykisk sykdom, personer med rusbruklidelser og personer med høy alder. Når du har gjennomgått alle kurssidene i en modul, og svart korrekt på testspørsmålene på slutten av hver modul, får du utstedt kursbevis som du kan laste ned.
Kartleggingsskjemaet benytter begere som kan renne over som metafor. Ill. foto: Colourbox.
Barn og unge med nevrotilstander rapporterer om mer stress i hverdagen. Nå har RBUP Øst og Sør laget et enkelt kartleggingsskjema, der stresset kan sorteres og avhjelpes.
Halvfullt, før dagen har begynt
Stressbegeret er en modell der de voksne kan få oversikt over, og forståelse for, det stresset barnet opplever. Modellen viser et glass, der vannet som fylles symboliserer stress. For barn/unge med nevrotilstander er glasset som oftest halvfullt, fra starten av, på grunn av grunnstress: Det skal dermed mindre tilfeldig stress til før begeret renner over. Dette kan du lese mer om her, på hjemmesiden til Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør.
Utmattelse eller utagering
For et barn med en permanent stressaktivering, slik barn og unge med nevrotilstander kan ha det, kan tilfeldig stress – som for andre barn og unge preller av – som en tilfeldig endring i planen, tvunget gruppearbeid som kommer overraskende, en krangel i friminuttet eller for mange beskjeder eller mye bråk, føre barnet ut i utmattelse, akutt slitenhet, angst eller aggresjon/utagering.
Forebygging
Modellen Stressbegeret hjelper de voksne til å på forhånd kartlegge hva som fyller begeret til det enkelte barnet, og ikke minst hvordan de rundt kan tilrettelegge for et minst mulig fylt stressbeger så ofte som mulig. I denne modellen er det også gode tips til å snakke om barnets ulike stressorer, som lyd, lys, endringer, krav, forventninger, det å være sammen med andre og å bli misforstått, og så videre.
