Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

april 2025

Færre selvmord blant leger enn før (Tidsskrift for Den norske legeforening)

depriimert og utslitt kirurg sittende i korridor
Selvmordsraten blant mannlige leger i vestlige land er nå omtrent som i normalbefolkningen. Ill. foto: Colourbox.

Selvmordsraten blant leger har gått ned i mange land, ifølge en ny metaanalyse.

Erlend Hem

Metaanalysen omfattet 64 observasjonsstudier fra 20 land med data om 3 303 selvmord blant mannlige leger i perioden 1935–2020 og 587 selvmord blant kvinnelige leger 1960–2020 (1). Formålet var å undersøke selvmordsrater blant leger med spesiell vekt på kjønnsforskjeller og tidstrender.

Analysen viste at selvmordsraten blant mannlige leger var på nivå med den generelle befolkningen, med en selvmordsrateratio (SRR) på 1,05 (95 % KI 0,90 til 1,22). For kvinnelige leger var raten fortsatt høyere sammenlignet med kvinner i befolkningen generelt (SRR 1,76; 95 % KI 1,40 til 2,21). I forhold til andre profesjoner hadde mannlige leger også en høyere selvmordsrateratio på 1,81 (95 % KI 1,55 til 2,12).

Forskerne bak studien fremhever behovet for ytterligere forskning og forebyggende tiltak, særlig rettet mot kvinnelige leger og andre risikogrupper. Mange regioner er dårlig representert, ettersom alle studiene er fra USA, Australia og Europa, inkludert Norge. Den store heterogeniteten mellom studiene indikerer at selvmordsrisikoen varierer mellom ulike legepopulasjoner.

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

Dersom det er akutt selvmordsfare, ring 113. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har en nettside der du finner en oversikt, tilpasset dine behov, over hvor du kan ringe hvis situasjonen er mindre akutt: Nssfinfo.no. På din kommunes nettsider kan du se hvilke andre lavterskeltilbud som er tilgjengelige der du bor.

Les hele saken: Færre selvmord blant leger enn før (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Her finner du oppsummert forskning innen akuttpsykiatri

gråtende kvinne med empatisk psykiater
Akutte traumatiske symptomer , delir og reduksjon av tvang er omhandlet i nylig publiserte oversikter. Ill. foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på akuttpsykiatri-sidene -sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

I overkant av 40 systematiske oversikter har nå fått plass under akuttpsykiatri. Inklusjonskriteriet har vært høy grad av relevans for praktisk akuttpsykiatri.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, akuttpsykiatri

 

0

Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

online terapi
Pasientene opplevde samarbeidet med terapeutene minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Veiledet internettbehandling kan være et nyttig alternativ til tradisjonell terapi for angst og depresjon. Det viser forskning fra FHI.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning fra lege. Folkehelseinstituttet har nå undersøkt om veiledet internettbehandling i RPH er minst like effektiv som ordinær oppfølging ved RPH.

– Resultatene viser at Rask psykisk helsehjelp med veiledet internettbehandling kan være et verdifullt alternativ til tilbudets tradisjonelle samtaleterapi, sier Marit Knapstad, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Digital behandling og telefonsamtaler med en terapeut

Internettbehandlingen foregikk med det nettbaserte verktøyet Assistert Selvhjelp. Denne behandlingsformen innebærer at brukeren jobber selvstendig med digitale verktøy som inneholder undervisning om psykisk helse, øvelser og oppgaver, med støtte fra en terapeut gjennom korte, regelmessige oppfølgingssamtaler, ofte via telefon.

Studien inkluderte 403 deltakere som ble tilfeldig fordelt til enten Assistert Selvhjelp eller ordinær oppfølging ved RPH (i hovedsak samtaleterapi). Forskerne kunne ikke med tilstrekkelig statistisk sikkerhet fastslå at Assistert Selvhjelp var minst like effektivt som ordinær RPH-oppfølging. Likevel gav behandlingen vesentlig bedring i symptomer på angst og depresjon i begge gruppene. Seks måneder etter behandlingsstart var tilfriskningsraten i begge gruppene over 50 prosent, som er i tråd med internasjonale standarder.

Videre opplevde klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet.

Les hele saken: Veiledet internettbehandling kan hjelpe flere med angst og depresjon (FHI)

0

Assosiert risiko for negative konsekvenser av cannabis (FHI)

cannabisplante
Bruk av cannabis kan blant annet føre til psykiske lidelser, fysiske helseproblemer, avhengighet, mindre fertilitet og dårligere skoleprestasjoner. Ill.foto: Colourbox.

I et notat fra Folkehelseinstituttet oppsummerer forskere hvilke negative konsekvenser som er forbundet med cannabisbruk. 

Vitenskapelige oversiktsartikler viser at cannabisbruk blant annet er assosiert med:

Kognitive effekter og skoleprestasjoner: Cannabisbruk er forbundet med akutte konsekvenser som reduksjon av kognitive ferdigheter, f.eks. hukommelse, oppmerksomhet og informasjonsbehandling. Langvarig bruk kan føre til varig nedsatt kognitiv funksjon, men effektene er ofte reversible etter avholdenhet. Cannabisbruk er assosiert med høyere skolefrafall og lavere utdanningsnivå, delvis på grunn av kognitive og motivasjonelle effekter.

Psykiske lidelser: Cannabisbruk øker risikoen for depresjon og angst, særlig ved kronisk bruk. Risikoen for ikke-affektive psykoser, inkludert schizofreni, er betydelig forhøyet, spesielt ved tidlig debut og høyt THC-inntak. o Fysiske helseproblemer: Røyking av cannabis er forbundet med respiratoriske problemer som hoste, tungpustethet, og potensielt lungekreft. Andre mulige akutte konsekvenser av cannabisbruk er økt hjertefrekvens og hjerterytmeforstyrrelser, mens langtidsbruk er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Fysiske helseproblemer: Røyking av cannabis er forbundet med respiratoriske problemer som hoste, tungpustethet, og potensielt lungekreft. Andre mulige akutte konsekvenser av cannabisbruk er økt hjertefrekvens og hjerterytmeforstyrrelser, mens langtidsbruk er koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Avhengighet og toleranse: Omtrent 10–13 % av brukerne utvikler avhengighet, ofte assosiert med samtidige psykiske lidelser. Toleranseutvikling og abstinenssymptomer er vanlige blant hyppige brukere. o Reproduktiv helse og fertilitet Regelmessig cannabisbruk kan redusere sædkvalitet og gjøre eggløsning uregelmessig. Gravide som bruker cannabis har økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt hos barnet.

Reproduktiv helse og fertilitet: Regelmessig cannabisbruk kan redusere sædkvalitet og gjøre eggløsning uregelmessig. Gravide som bruker cannabis har økt risiko for tidlig fødsel og lav

fødselsvekt hos barnet. Disse punktene reflekterer de vanligste funnene i forskningslitteraturen, men usikkerhet rundt årsakssammenhenger og metodebegrensninger må tas i betraktning

Les hele notatet: Cannabisprodukter, bruk blant unge i Norge, lovgivning og assosiert risiko for negative konsekvenser (FHI)

 

0

Ny nettside for Kompetanseutvikling rus og vold (KORUS)

Opplukking av glasskår fra gulvet
Ved rusproblemer skal både den som har utøvd vold og den som har blitt utsatt for vold utredes og behandles. Ill. foto: Colourbox.

Rus- og voldsproblematikk skal behandles samtidig og integrert. I dag lanseres en ny nettside med kunnskapsmoduler og ressurser for behandlere i spesialisthelsetjeneste og kommuner.

– Det er snart fire år siden lanseringen av Kompetanseutvikling rus og vold. Nå er vi glade for å kunne presentere en ny og bedre nettside, sier Lars Arne Ranheim, leder for Trøndelagsseksjonen ved KORUS midt.

Besøk den nye nettsiden her.

Integrert behandling

– Når pasienter og brukere har rusproblemer og har utøvd eller blitt utsatt for vold, er det viktig at de utredes og behandles for begge deler på en integrert måte, understreker Ranheim.

Kompetansehevingen er et samarbeid mellom RVTS og KORUS. I 2017 fikk kompetansesentrene et oppdrag fra Helsedirektoratet om å utvikle kunnskapsmoduler om rus og vold. Målet var å styrke kompetansen på å avdekke samtidige utfordringer, samt hvordan disse kan behandles samtidig og integrert. Noen av modulene er digitale og kan tas umiddelbart på nettsiden, andre gjennomføres som tradisjonell undervisning.

– Vi ønsker å gi behandlere, miljøpersonale og saksbehandlere i spesialisthelsetjenesten og kommunene gode verktøy, slik at de kan gi et bedre behandlingstilbud til brukerne, forteller Morten Møller Olsø, rådgiver ved KORUS midt.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på verktøyene, og håper at flere vil ta dem i bruk, sier Olsø.

Les hele saken: Ny nettside for Kompetanseutvikling rus og vold (KORUS)

0

Voksne barns erfaringer med foreldres selvmordsforsøk (erfaringskompetanse.no)

Ung kvinne som holder hendene til eldre kvinne i rullestol.
Mange av deltakerne hadde vokst opp med en forelder som hadde store psykiske problemer eller rusavhengighet. Ill. foto: Colourbox.

Deltakerne beskrev et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt, et ansvar som var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Det forteller Geir Tarje Bruaset (VID) som er førsteforfatter på artikkelen.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet omhandler barn som har vokst opp med en suicidal forelder, og hvordan denne erfaringen påvirket barna når forelderen forsøkte å ta sitt eget liv, i ungdommen og senere i livet. Denne artikkelen er en del av doktorgradsarbeid, der vi også undersøker hvilken støtte foreldre som er innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk er i behov av, for å ivareta egen familie inkludert barn.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi stilte åpne spørsmål, og innledet samtalen om deltakeren kunne fortelle litt om eget liv i dag. Etter hvert penslet vi tilbake til barndommen, og hva vedkommende husker fra forelderens selvmordsforsøk. Vi spurte videre om de kunne snakke om barndomshjemmet, om de hadde søsken og i hvilken grad de ble informert om hva som hadde skjedd. Deretter kartla vi hvilken støtte de opplevde å få, både fra hjelpeapparatet, av venner og storfamilien. Til slutt stilte vi spørsmål om hva de ønsker å fortelle til de som måtte gjennomgå dette i dag.

– Hva fant du?

– Vi fant ut at deltakerne i stor grad hadde vokst opp med en forelder som hadde en alvorlig psykisk sykdom, og/eller rusavhengighet. Det var forelderens sykdomsbilde, som medførte stor grad av ustabilitet for barna som de opplevde mest belastende.  I tillegg beskrev deltakerne et betydelig ansvar for forelderen, både på kort og lengre sikt. Dette ansvaret var både emosjonelt og praktisk, og større enn barna var rustet for å håndtere. Informantene beskrev også en begrenset støtte fra hjelpeapparatet.

Les hele saken: Voksne barns erfaringer med foreldres selvmordsforsøk ( Erfaringskompetanse.no)

Ung kvinne som holder hendene til eldre kvinne i rullestol.
Ill. foto: Colourbox.

 

0

Svikt og pasientskader i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

Pasient under opptrening
Det er bare skader av varig art som gir krav på erstatning. Ill. foto: Colourbox.

Anne Kristine Bergem

Når gir en skade rett til erstatning

Direktør for Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Kristin Cordt-Hansen, forteller at det er tre vilkår som alle må være oppfylt for at en pasient skal få erstatning for en skade.

–  Det første vilkåret er at pasientskaden må skyldes svikt i helsehjelpen, forteller Cordt-Hansen.

Vilkåret er utdypet på NPEs nettsider, hvor det står at skaden må skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Skaden kan være forbigående eller varig. Dersom skaden skyldes den sykdommen en person ble behandlet for, har vedkommende ikke krav på erstatning. Skaden må være forårsaket av svikt i behandlingen. I helt spesielle tilfeller, dersom skaden er spesielt stor og uventet, kan man få erstatning uten at det foreligger en svikt.

–  Det andre vilkåret er at skaden må ha medført et økonomisk tap som pasienten ellers ikke ville opplevd, forklarer hun videre.

Pasientskaden må altså ha ført til et ekstra økonomisk tap, og formålet med erstatningen er å dekke de utgiftene pasientskaden medfører for pasienten eller etterlatte.  Utgifter kan være kostnader til ny behandling, medisiner, transport o.l. Erstatning kan også gis for inntektstap eller tap av forsørger. Det samlede økonomiske tapet må være over 10 000 kr for å behandles av NPE.

Forbigående plager, en dårlig opplevelse eller «tort og svie» gir vanligvis ikke rett til erstatning. Alle som har sett amerikanske tv-serier, har sett at millionbeløp kan utbetales etter dårlige opplevelser. Sånn er det ikke i Norge. Det er det økonomiske tapet som dekkes.

Det tredje vilkåret er at pasientskaden ikke må være for gammel.

–   Pasientskadeerstatning må søkes innen tre år. Fristen begynner å løpe når pasienten forstår at han eller hun har fått en skade med påfølgende økonomisk tap, legger hun til.

På nettsiden til NPE er det en kort sjekk pasienter kan gjøre selv for å se om de kan ha rett til erstatning.

Les hele saken: Svikt og pasientskader i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

0

Pasienter og andre kan finne meningsfulle aktiviteter på friskus.com

skjermdump fra stavanger.friskus.com
Du kan velge aktiviteter som passer for din aldersgruppe.

Friskus.com viser frem fritidsaktiviteter og arrangementer i din kommune som det går an å delta på. Nettstedet er beregnet på både barn, unge, voksne og seniorer. SINTEF, NAV og Husbanken er blant de som står bak.

På ehelsekonferansen i år fikk Siri Nedkvitne ehelseprisen for etableringen og driften av nettstedet http://www.friskus.com. Nettstedet skal gjør det lettere å inkludere menneske i aktiviteter, bringe dem sammen og bygge fellesskap.

I begrunnelsen for tildelingen heter det: «Gjennom Friskus.com har Nedkvitne lagt til rette for at barn og unge får muligheten til å delta i meningsfulle aktiviteter uavhengig av familieøkonomi, at eldre kan motvirke ensomhet og sosial isolasjon, og at frivillige enkelt kan finne måter å bidra på i lokalsamfunnet».

På www.friskus.com kan du finne små og store arrangementer i din kommune. La oss si at du bor i Stavanger og ønsker å se hva du kan være med på i morgen. Ved å søke på Stavanger, får du opp forslag om https://stavanger.friskus.com

Tilbudene gjelder barn, unge, voksne og seniorer, og du kan enkelt filtrere deg frem til den gruppen du selv tilhører.

Den tekniske plattformen til Friskus.com gir kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner en enkel løsning for å mobilisere ressurser og engasjement på en effektiv måte, og er et strålende eksempel på moderne folkehelsearbeid, ifølge Dataforeningen.

Friskus er sponset av et stort antall private og offentlige organisasjoner, også kommuner.

Relevante søkeord: fritidsaktiviteter, kommune

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑