Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

12. mai 2025

DPS-sidene gjennomgått og oppdatert

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Helsebiblioteket har egne sider for DPS. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Innholdet på DPS-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Vi går systematisk gjennom alle sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket, og denne uka var det DPS-sidenes tur.

Siden Helsebiblioteket ble etablert for 19 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser, av høy kvalietet, på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Retningslinjer og veiledere

DPS er en samleside for dokumenter som er relevante for fagpersoner som arbeider ved DPSene. Sidene omfatter mange spesialområder, og derfor har vi valgt å lenke til alle retningslinjene for psykisk helse. Vi vil likevel spesielt framheve Pasientforløp for psykisk helse og rus (fra Helsedirektoratet) og rapporten Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Rapporter

Blant sentrale rapporter om DPS vil vi trekke frem:

  • Fremtidens DPS – sluttrapport (2021)
  • Fastlegers vurdering av DPS (2019)
  • Distriktspsykiatriske sentre (2017)

Skåringsverktøy

Ettersom arbeidet ved DPSene omfatter mange fagområder, har vi også valgt å lenke til alle skåringsverktøyene for psykisk helse på denne siden.

Søknader og skjemaer

En del nye skjemaer er lagt til, blant annet:

Pasientinformasjon

Spesialisthelsetjenesten har utviklet en ny tjeneste som viser hvilken behandling som tilbys hvor. Tjenesten er nyttig for både pasienter og helsepersonell. Her er noen eksempler:

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: DPS, distriktspsykiatriske sentre, distriktspsykiatrisk senter

 

0

American Heart Association: Søvnforstyrrelser kobles til økt risiko for hjernesykdommer

eldre mann med søvnmaske
Eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er særlig utsatt. Ill. foto: Colourbox.

En fersk vitenskapelig artikkel fra American Heart Association (AHA) i det anerkjente tidsskriftet Stroke slår fast at det nå finnes økende dokumentasjon av en tydelig sammenheng mellom søvnforstyrrelser og negativ utvikling av hjernens helse. Risikoen gjelder alt fra hjerneslag og subkliniske cerebrovaskulære sykdommer til utvikling av Alzheimers sykdom og beslektede demenstilstander.

Øker risikoen for hjernesykdom

Søvnforstyrrelser som søvnapné, insomni, oppstykket søvn, døgnrytmeforstyrrelser og ekstrem søvnlengde er alle assosiert med økt risiko for negative utfall i hjernen. Særlig eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er utsatt, ettersom søvnforstyrrelser ofte oppstår parallelt med slike tilstander.

Biologiske mekanismer

AHA peker på flere mulige mekanismer som forklarer hvorfor dårlig søvn påvirker hjernen. Søvnforstyrrelser kan forverre vaskulær sykdom og dermed øke risikoen for hjerneslag og andre skader på blodårene i hjernen. I tillegg viser biomarkør-studier og bildediagnostikk at dårlig søvn kan bidra direkte til opphopning av proteiner knyttet til Alzheimers sykdom, som amyloid-beta.

En ny forståelse av hjernens «glymfatiske system» – et slags avfallshåndteringssystem som aktiveres under søvn – støtter hypotesen om at søvn er avgjørende for å rense hjernen for skadelige stoffer. Dersom denne prosessen forstyrres, kan det føre til opphopning av giftige proteiner og gi økt risiko for demens.

Forebygging og tidlig behandling

AHA fremhever at søvnforstyrrelser er et lovende mål for tidlig behandling og forebygging. Ved å identifisere og behandle søvnproblemer tidlig, kan man potensielt redusere risikoen for alvorlige hjernesykdommer i befolkningen. Ekspertene etterlyser mer forskning på effektive tiltak, særlig for sårbare grupper

Med en aldrende befolkning og økende forekomst av både hjerneslag og demens, understreker forskerne at økt oppmerksomhet på søvnforstyrrelser kan bli et viktig verktøy for å fremme bedre hjernehelse i årene som kommer.

Relevante søkeord: hjernehelse, søvnforstyrrelser, demens, hjerneslag, Alzheimers sykdom, American Heart Association

Les hele artikkelen: Impact of Sleep Disorders and Disturbed Sleep on Brain Health: A Scientific Statement From the American Heart Association (Stroke)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Refleksjon over urealistiske skjønnhetsidealer kan forebygge spiseforstyrrelser (FHI) 

makeup
Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

FHI har publisert en artikkel om hva som kan forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Et hovedresultat er at såkalt «dissonans-baserte tiltak» har størst effekt. Dette er en type kognitiv terapi som hjelper deltakerne med å reflektere over urealistiske skjønnhetsidealer.

Her er de første avsnittene i artikkelen, med lenke til hele saken nederst.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt?

Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, særlig når de ledes av jevnaldrende. Tiltak basert på livsstilsendring viser en viss effekt, men usikkerheten rundt begge tiltakene er høy. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? Forskningsomtale 2025

Kristiansand kommune ønsket mer kunnskap om effekten av ulike forebyggingstiltak for ungdom og unge voksne med utfordrende tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og kropp for å vurdere behovet for å innføre nye tiltak i egen kommune.   ​

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten vurderte om ulike forebyggingsprogrammer kunne forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, sammenlignet med minimal intervensjon eller alternative tiltak. Utfallene som ble undersøkt var forekomst av spiseforstyrrelser etter oppfølging, samt variasjoner i effekt mellom ulike typer forebyggingstiltak. Deltakerne var ungdom og unge voksne  mellom 14 og 22 år med en eller flere risikofaktorer for spiseforstyrrelser, rekruttert fra skoler og universiteter i USA og Europa.

Resultatene viser at:

  • Dissonansbaserte tiltak gir trolig færre med spiseforstyrrelse, spesielt når de ledes av jevnaldrende.
  • Psykoedukasjon, interpersonlig terapi, nettbasert kognitiv atferdsterapi og nettbasert familieterapi gir trolig lite effekt på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tiltak basert på livsstilsendring gir muligens færre personer med spiseforstyrrelse
  • Vi vet ikke effekten av mestringsforsterkende tiltak på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tilliten til dokumentasjonen varierer fra middels til svært liten på grunn av metodiske begrensninger, få deltakere og usikker størrelse av effekt.

Les hele artikkelen: Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? (FHI)

0

Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

Par hos legen.
Psykiske utfordringer hos ett famliemedlem kan påvirke hele familien. Ill. foto: Colourbox.

Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer. I en ny analyse fra FHI har forskere undersøkt hvordan resten av familien påvirkes av at en tenåring sliter med depresjon.

Kort oppsummert

  • Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer.
  • I familier hvor en tenåring oppsøker fastlege for å få hjelp for depresjon, så forskerne at flere foreldre og søsken ønsker hjelp fra fastlegen med egen psykisk helse sammenlignet med familier der tenåringen ikke har depresjon.
  • Forskerne antar at det skyldes at når én i familien har psykiske utfordringer, kan det påvirke den psykiske helsen til resten av familien.

Les hele saken: Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

0

Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinnelig lege med deprimert kvinnelig pasient
Retningslinjene anbefaler å unngå sykemelding så langt som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Fastlegers praksis og holdninger til sykmelding ved depresjon varierer mye, viser en ny studie.

Berit Horn Bringedal, Øystein Hetlevik

Fastleger må balansere mellom myndighetenes restriktive anbefalinger om sykmelding og pasientenes behov for støtte. Norske retningslinjer anbefaler å unngå sykmelding så langt som mulig ved mild til moderat depresjon. Samtidig blir vel 50 % av pasienter som kommer til lege med depresjon, sykmeldt, de aller fleste relativt kortvarig.

«Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding»

Studien, som omfattet 221 fastleger, viste at 67 % svært ofte eller ofte forsøkte å unngå sykmelding for en pasient med depresjon. Samtidig anså 68 % sykmelding som en del av behandlingen, og 16 % tok initiativ til å foreslå dette uten at pasienten selv tok det opp. Blant dem som oppfattet sykmelding som en del av behandlingen, var det færre som hadde som mål å unngå sykmelding.

Blant fastlegene i studien var det 62 % som rapporterte at de svært ofte eller ofte oppfattet spørsmål om sykmelding som hovedårsak til at pasienter med depresjon oppsøkte dem. 46 % mente at pasientens ønske om sykmelding svært ofte eller ofte var uhensiktsmessig. Det var et klart samsvar mellom disse svarene, spesielt blant yngre fastleger. De aldersavhengige forskjellene kan skyldes ulik erfaring og hvordan dette påvirker tolkningen av retningslinjene.

Les hele saken: Bør fastleger sykmelde pasienter med depresjon? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bestill digital manual for behandling av ROP-lidelser (NRAPP)

Liten pose med hvitt pulver skifter hender.
Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse ,og omvendt. Ill. foto: Colourbox.

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser. Her finner du informasjon og ressurser om temaet og du kan bestille den norske oversettelsen av IDDT-manualen.

Innholdet på denne siden er opprinnelig skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Innholdet ble forkortet og tilpasset før det ble overført fra NKROP sine nettsider i februar 2025.

Hva er IDDT?

IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser. ROP-lidelser ROP-lidelser betyr at det er en samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser.

Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse og omvendt. Både psykiske lidelser og ruslidelser kan skape utfordringer på mange områder av livet. Eksempler på dette er utfordringer i relasjon til andre eller problemer knyttet til bolig, økonomi, jobb og utdanning eller fritidsaktiviteter. I tillegg kan man ha en økt risiko for å bli lagt inn på sykehus og å bli underlagt tvangsbehandling.

Mange mennesker med ROP-lidelse har en dårligere fysisk helse enn befolkningen generelt. Vi vet at jo mer alvorlige symptomer, desto større risiko for å oppleve vansker på flere livsområder. Mange personer med ROP-lidelser har derfor behov for tjenester fra ulike deler av helse- og velferdstjenestene.

Les hele saken og bestill manualen her: Integrert behandling av ROP-lidelser (Oslo universitetssykehus)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑