Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2025

Ny nasjonal veileder: Oppdatert og revidert «Sammen om mestring» (Erfaringskompetanse.no)

fotballspillere
Gatelag i fotball er et tiltak som kan gi mestringsfølelse. Ill. foto: Colourbox.

Formålet med anbefalingene er å bidra til at kommunene yter nødvendige, forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester for voksne som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.

Eskil Skjeldal

Revisjon og faglig oppdatering

Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne er en revisjon og faglig oppdatering av IS-2076 Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten, best kjent som Sammen om mestring. Her kan du lese mer om bakgrunn, formål, arbeidsform, målgruppe og definisjoner for denne nye veilederen.

I det følgende har vi selektert ut informasjon fra Helsedirektoratets hjemmeside om denne veilederen:

Formål: Nødvendige, forsvarlige og likeverdige tjenester

På Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at formålet med anbefalingene er å bidra til at kommunene yter nødvendige, forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester for voksne som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer. Ved å komme tidlig inn og forebygge og redusere negative konsekvenser av psykiske helseproblemer og rusmiddelbruk, hindre forverring og ytterligere funksjonsfall og fremme mestring av eget liv, vil lokalt psykisk helse- og rusarbeid kunne bidra til flere friske leveår for personer med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer. Godt lokalt psykisk helse- og rusarbeid kan også bidra med støtte og avlastning til pårørende.

Les hele saken: Ny nasjonal veileder: Oppdatert og revidert «Sammen om mestring» ( Erfaringskompetanse.no)

0

Pasientrepresentanter møter strukturelle barrierer i utvikling av helsetjenester

Eldre i samtale
Ifølge pasientrepresentanter manglet det ofte forståelse for hvordan pasientenes erfaringer kunne brukes konstruktivt.  Ill. foto: Colourbox.

En ny norsk studie publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning viser at pasientrepresentanter i primærhelsetjenesten ofte opplever store utfordringer med å få reell innflytelse på tjenesteutvikling. Studien avdekker at manglende planer og en svak kultur for brukermedvirkning i kommunale helsetjenester gjør pasientinvolvering vanskelig og lite effektiv.

Forskerne gjennomførte fokusgrupper og intervjuer med 23 pasientrepresentanter fra fire kommuner. Funnene viser at mange opplevde å bli invitert inn i prosjekter på grunn av juridiske krav, snarere enn et genuint ønske om deres bidrag. Resultatet ble ofte symbolsk deltakelse uten reell påvirkningskraft.

Når representantene faktisk ble inkludert, manglet det ofte systemer, ressurser og forståelse for hvordan deres erfaringer kunne brukes konstruktivt. Flere følte seg overkjørt eller ignorert, og enkelte opplevde at deltakelsen gikk på bekostning av egen helse.

Studien identifiserer to sentrale barrierer: For det første, mangelen på overordnede planer for pasientinvolvering, som fører til tilfeldig og lite målrettet deltakelse. For det andre, fraværet av en organisatorisk kultur som verdsetter og legger til rette for brukermedvirkning i tjenesteutvikling.

Forskerne konkluderer med at norske primærhelsetjenester i stor grad er uforberedt på å gi pasientrepresentanter en reell stemme i utviklingen av helsetilbud. For å realisere nasjonale og internasjonale mål om inkluderende og bærekraftige helsetjenester, trengs både konkrete strategier og et verdiskifte i hvordan pasientinvolvering praktiseres.

Les hele studien her.

Saken er KI-generert og deretter gjennomgått og kvalitetssjekket av redaksjonen.

0

Pasientjournalen formet under flere hensyn: en tekstanalyse av journaler fra psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som leser på skjerm.
Journalskriver bør bruke et erfaringsnært språk og individualisere den standardiserte teksten slik at journalen blir lettere forståelig for pasienten. .Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Pasienter i psykisk helsevern kan lese sin egen journal via nettportal. Dette gir helsepersonell nye utfordringer i journalskrivingen, viser forskning basert på intervjuer og spørreundersøkelser. Vår studie undersøkte hva som kjennetegner journalen som sjanger i poliklinisk oppstartfase. Formålet var å formulere begreper som kan øke bevisstheten om journalsjangeren og fremme refleksjon om ulike måter å føre journal på.

Hilde Flata, Hanne Weie Oddli & Petter Aaslestad

Metode

En tverrfaglig forskergruppe analyserte tekst fra seks journaler fra de tre første månedene etter behandlingsstart i poliklinisk psykisk helsevern.

Resultater

Analysen resulterte i fire hovedkategorier: 1) fagautoritet i teksten, 2) pasientperspektiv i teksten, 3) standardisert tekst og 4) usammenhengende tekst. Underkategorier nyanserte funnene.

Implikasjoner

Vi brukte resultatene til å overveie hvordan journalføring kan fremme samarbeid i behandlingsrelasjonen: Skriver vil kunne utvikle sitt repertoar i retning av endringsorienterte journalnotater ved å skrive fram fagautoritet fra mer funksjons- og deltakerorienterte perspektiver, bruke et mer erfaringsnært språk og individualisere standardisert tekst for å redusere tekstfragmentering. Slik kan journalen balansere pasientmedvirkning og en tydelig situasjonsforankret faglig vurdering.

Les hele artikkelen: Pasientjournalen formet under flere hensyn: en tekstanalyse av journaler fra psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Anmeldelse av boken «Emosjonelt ustabil?: – En metodeuavhengig gavepakke (Psykologtidsskriftet)

bokforside
Nyttig bok, da også terapeuter kan bli forvirret av pasientens selvoppfatning – og havne på villspor, ifølge anmelderen.

Boken Emosjonelt ustabil? kan bidra til sårt tiltrengt behandlingsoptimisme i møte med en ofte neglisjert pasientgruppe.

Anmeldt av Elisabeth Lied Gikling

«Når noen spør meg hvem jeg er eller hva jeg vil, blir jeg helt perpleks. Jeg vet ikke hvem jeg er! Det er som om jeg mangler en indre kjerne som er fast, som er meg. Jeg kan skifte personlighet etter hvem jeg er sammen med, eller fra dag til dag. Jeg føler at jeg bare spiller ulike roller, og prøver å være sånn jeg tror andre forventer av meg. Jeg vet ikke hva som er det ekte meg, jeg føler meg tvers igjennom falsk. (s. 51)»

Slik beskrives opplevelsen av å leve med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i Tone Normann-Eides nye utgivelse Emosjonelt ustabil?. Utdraget belyser også noe av kompleksiteten ved å jobbe med denne problematikken terapeutisk og hvordan terapeuter også selv kan bli forvirret – og havne på villspor. Boken beskrives i undertittelen som en guide til pasienter, pårørende og behandlere. Forfatteren ønsker altså å veilede – være til hjelp – for en bred og sammensatt målgruppe i håndteringen av svært kompleks problematikk.

Les hele anmeldelsen: En metodeuavhengig gavepakke

0

DPS-sidene gjennomgått og oppdatert

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Helsebiblioteket har egne sider for DPS. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Innholdet på DPS-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Vi går systematisk gjennom alle sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket, og denne uka var det DPS-sidenes tur.

Siden Helsebiblioteket ble etablert for 19 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser, av høy kvalietet, på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Retningslinjer og veiledere

DPS er en samleside for dokumenter som er relevante for fagpersoner som arbeider ved DPSene. Sidene omfatter mange spesialområder, og derfor har vi valgt å lenke til alle retningslinjene for psykisk helse. Vi vil likevel spesielt framheve Pasientforløp for psykisk helse og rus (fra Helsedirektoratet) og rapporten Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Rapporter

Blant sentrale rapporter om DPS vil vi trekke frem:

  • Fremtidens DPS – sluttrapport (2021)
  • Fastlegers vurdering av DPS (2019)
  • Distriktspsykiatriske sentre (2017)

Skåringsverktøy

Ettersom arbeidet ved DPSene omfatter mange fagområder, har vi også valgt å lenke til alle skåringsverktøyene for psykisk helse på denne siden.

Søknader og skjemaer

En del nye skjemaer er lagt til, blant annet:

Pasientinformasjon

Spesialisthelsetjenesten har utviklet en ny tjeneste som viser hvilken behandling som tilbys hvor. Tjenesten er nyttig for både pasienter og helsepersonell. Her er noen eksempler:

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: DPS, distriktspsykiatriske sentre, distriktspsykiatrisk senter

 

0

American Heart Association: Søvnforstyrrelser kobles til økt risiko for hjernesykdommer

eldre mann med søvnmaske
Eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er særlig utsatt. Ill. foto: Colourbox.

En fersk vitenskapelig artikkel fra American Heart Association (AHA) i det anerkjente tidsskriftet Stroke slår fast at det nå finnes økende dokumentasjon av en tydelig sammenheng mellom søvnforstyrrelser og negativ utvikling av hjernens helse. Risikoen gjelder alt fra hjerneslag og subkliniske cerebrovaskulære sykdommer til utvikling av Alzheimers sykdom og beslektede demenstilstander.

Øker risikoen for hjernesykdom

Søvnforstyrrelser som søvnapné, insomni, oppstykket søvn, døgnrytmeforstyrrelser og ekstrem søvnlengde er alle assosiert med økt risiko for negative utfall i hjernen. Særlig eldre og personer med nevrodegenerative sykdommer er utsatt, ettersom søvnforstyrrelser ofte oppstår parallelt med slike tilstander.

Biologiske mekanismer

AHA peker på flere mulige mekanismer som forklarer hvorfor dårlig søvn påvirker hjernen. Søvnforstyrrelser kan forverre vaskulær sykdom og dermed øke risikoen for hjerneslag og andre skader på blodårene i hjernen. I tillegg viser biomarkør-studier og bildediagnostikk at dårlig søvn kan bidra direkte til opphopning av proteiner knyttet til Alzheimers sykdom, som amyloid-beta.

En ny forståelse av hjernens «glymfatiske system» – et slags avfallshåndteringssystem som aktiveres under søvn – støtter hypotesen om at søvn er avgjørende for å rense hjernen for skadelige stoffer. Dersom denne prosessen forstyrres, kan det føre til opphopning av giftige proteiner og gi økt risiko for demens.

Forebygging og tidlig behandling

AHA fremhever at søvnforstyrrelser er et lovende mål for tidlig behandling og forebygging. Ved å identifisere og behandle søvnproblemer tidlig, kan man potensielt redusere risikoen for alvorlige hjernesykdommer i befolkningen. Ekspertene etterlyser mer forskning på effektive tiltak, særlig for sårbare grupper

Med en aldrende befolkning og økende forekomst av både hjerneslag og demens, understreker forskerne at økt oppmerksomhet på søvnforstyrrelser kan bli et viktig verktøy for å fremme bedre hjernehelse i årene som kommer.

Relevante søkeord: hjernehelse, søvnforstyrrelser, demens, hjerneslag, Alzheimers sykdom, American Heart Association

Les hele artikkelen: Impact of Sleep Disorders and Disturbed Sleep on Brain Health: A Scientific Statement From the American Heart Association (Stroke)

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Refleksjon over urealistiske skjønnhetsidealer kan forebygge spiseforstyrrelser (FHI) 

makeup
Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

FHI har publisert en artikkel om hva som kan forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Et hovedresultat er at såkalt «dissonans-baserte tiltak» har størst effekt. Dette er en type kognitiv terapi som hjelper deltakerne med å reflektere over urealistiske skjønnhetsidealer.

Her er de første avsnittene i artikkelen, med lenke til hele saken nederst.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt?

Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, særlig når de ledes av jevnaldrende. Tiltak basert på livsstilsendring viser en viss effekt, men usikkerheten rundt begge tiltakene er høy. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? Forskningsomtale 2025

Kristiansand kommune ønsket mer kunnskap om effekten av ulike forebyggingstiltak for ungdom og unge voksne med utfordrende tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og kropp for å vurdere behovet for å innføre nye tiltak i egen kommune.   ​

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten vurderte om ulike forebyggingsprogrammer kunne forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, sammenlignet med minimal intervensjon eller alternative tiltak. Utfallene som ble undersøkt var forekomst av spiseforstyrrelser etter oppfølging, samt variasjoner i effekt mellom ulike typer forebyggingstiltak. Deltakerne var ungdom og unge voksne  mellom 14 og 22 år med en eller flere risikofaktorer for spiseforstyrrelser, rekruttert fra skoler og universiteter i USA og Europa.

Resultatene viser at:

  • Dissonansbaserte tiltak gir trolig færre med spiseforstyrrelse, spesielt når de ledes av jevnaldrende.
  • Psykoedukasjon, interpersonlig terapi, nettbasert kognitiv atferdsterapi og nettbasert familieterapi gir trolig lite effekt på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tiltak basert på livsstilsendring gir muligens færre personer med spiseforstyrrelse
  • Vi vet ikke effekten av mestringsforsterkende tiltak på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tilliten til dokumentasjonen varierer fra middels til svært liten på grunn av metodiske begrensninger, få deltakere og usikker størrelse av effekt.

Les hele artikkelen: Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? (FHI)

0

Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

Par hos legen.
Psykiske utfordringer hos ett famliemedlem kan påvirke hele familien. Ill. foto: Colourbox.

Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer. I en ny analyse fra FHI har forskere undersøkt hvordan resten av familien påvirkes av at en tenåring sliter med depresjon.

Kort oppsummert

  • Det har de siste årene vært en økning i andelen unge som oppsøker fastlege for å få hjelp med psykiske utfordringer.
  • I familier hvor en tenåring oppsøker fastlege for å få hjelp for depresjon, så forskerne at flere foreldre og søsken ønsker hjelp fra fastlegen med egen psykisk helse sammenlignet med familier der tenåringen ikke har depresjon.
  • Forskerne antar at det skyldes at når én i familien har psykiske utfordringer, kan det påvirke den psykiske helsen til resten av familien.

Les hele saken: Flere foreldre og søsken oppsøker selv fastlege når tenåringen i familien er deprimert (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑